“Collateral damage”

Israels stadig pågående bombing av Gaza kvalifiserer ikke til leksikondefinisjonen av “collateral damage”, eller “utilsiktet skade”, som det heter på norsk. Det gjør derimot nedskytinga av Malaysian Airlines-flyet i Øst-Ukraina, dersom det blir bekrefta at russiske separatister sto bak.

Israelske myndigheter hevder at de gjør alt de kan for å unngå at palestinske sivile kommer til skade i den pågående krigen mot Hamas. Når mer enn 400 sivile så langt er drept under den seineste runden i krigen, omtales det, som tidligere, som “collateral damage”. “Utilsiktet skade” er det lite brukte ordet som dukker opp som den norske oversettelsen i Wikipedia.

Med denne retorikken slipper Israel også i stor grad unna fordømmelse fra vestlige politikere og media. Så fjernt fra å være “anti-Israel”, er “the talking point” (nok et engelsk ord vi mangler en allment brukt norsk oversettelse på) fra vestlige mainstreammedier og politikere at massedrapene på palestinske sivile er en beklagelig følge av “Israels rett til å forsvare seg”. Rett nok kritiseres Israel i Norge (i liten grad i USA, Storbritannia og Frankrike), for å bruke “uproporsjonal makt”, men det grunnleggende premisset om at bombinga som rammer sivile i utgangspunktet er “lovlig selvforsvar”, utfordres ikke.

Ser vi på den norske oversettelsen, ser vi at det blir ordrett misvisende å omtale de palestinske sivile tapene som "collateral damage". Israels retorikk er ikke at de sivile palestinske dødsfallene hittil har vært militære ulykker som landet vil bestrebe seg på å unngå i framtida, slik det ville vært om det hadde vært snakk om ekte "collateral damage". Tvert imot kalkulerer den israelske militærledelsen med palestinske sivile tap omtrent i den størrelsesordenen som hittil har skjedd. Retorikken er i stedet at det er Hamas som har ansvaret for palestinske sivile døde ettersom de skyter raketter fra befolka områder.

Man kan selvsagt mene at Hamas ikke burde forsøke å gjøre militær motstand mot Israel. Det mener jeg selv, først og fremst fordi palestinerne er så underlegne militærteknologisk at militære har liten effekt mot Israel, og fordi den militære kampen kan svekke mer effektive politiske kampformer mot Israels folkerettsstridige anneksjonspolitikken. Men dersom man mener at palestinerne har en rett også til militær motstand mot Israel, er det åpenbart at Gaza ikke inneholder ubefolka områder som alternativt kunne blitt brukt som utskytingsramper, uten umiddelbart å bli oppdaga og tilintetgjort av det israelske militærvesenet.

I en situasjon hvor motparten er så teknologisk underlegen og strategisk så trengt inn i et hjørne at det ikke finns alternativer til å føre krigen fra befolka områder, er det ingen tvil om at det påhviler den militært sterkeste parten å føre kampen med midler som gjør at sivile tap på motstanderes side minimeres. Gitt de svært begrensa skadene Hamas’ raketter påfører Israel, finns det, uansett andre omstendigheter, ikke noe legitimt grunnlag for å gjennomføre militæroperasjoner som påfører så store sivile tap som det Israel gjør nå, og har gjort i flere omganger også tidligere.

Israel er heller ikke politisk i noen tvangssituasjon hvor landet ikke har noe alternativ til å forsvare seg militært for å bevare sin uavhengighet, territorielle integritet og sikkerhet for sivilbefolkninga. Tvert imot har Israel mange politiske åpninger for å få til en fredsavtale som er i tråd med folkeretten, som vil bevare Israel som territorielt integrert stat, rett nok uten Israels folkerettsstridige anneksjon av Øst-Jerusalem. Israel fører krig fordi landet ikke ønsker en slik løsning. Den israelske regjeringas mål er en "forhandlingsløsning" på siden av internasjonalt anerkjente grenser og folkeretten, basert på egen overlegne styrke og "fakta på bakken". Det er i seg selv en folkerettsstridig begrunnelse for å drive militær kamp. Det at Israel avviser fredsløsninger basert på folkeretten, gjør derimot at palestinernes angrep på Israel må vurderes som i utgangspunktet folkerettslig legale, selv om jeg altså mener at palestinerne er uten evne til å føre en politisk meningsfull, og dermed folkerettslig legal, frigjøringskrig mot Israel.

Gitt både den politiske og militære situasjonen i konfliktområdet, finns det ikke noe grunnlag, verken for Israel eller vestlige politikere eller medier, for å hevde at Hamas’ rakettangrep setter Israel i en slik tvangssituasjon at de sivile tapene på palestinsk side er uunngåelige, på noe nær samme måte som de allierte kunne hevde at tyske og japanske sivile dødsfall var uunngåelige under andre verdenskrig. Og enda mer galt blir det å bruke ordet “collateral damage”. Heller ikke de tyske og japanske sivile tapene under andre verdenskrig dekkes av dette begrepet, så lenge tapene var kalkulerte og ikke kom som noen overraskelse eller ulykke.

Hykleriet fra vestlige politikere og medier blir fullkommen når vi sammenligner retorikken rundt det som skjer på Gaza med retorikken rundt det som har skjedd i Øst-Ukraina. Slik det ser ut, er tragedien mest sannsynlig forårsaket av at prorussiske separatister på en eller annen måte har fått tak i antiluftskyts som de ikke helt har behersket. Ingen hevder at separatistene har skutt ned passasjerflyen med hensikt. I følge den ukrainske regjeringas egne rapporter, har opprørerne feilidentifisert flyet som et ukrainsk militærfly og først oppdaget den fatale feilen etter at flyet var falt i bakken.

Tragedien fyller altså begge kriteriene for å bli omtalt som “collateral damage”: For det første var det ikke de sivile som ble rammet som var målet for de som skøyt. For det andre ble de sivile rammet, ikke som følge av en kalkulert risiko i et gjennomtenkt militært oppdrag, men ble rammet som en rein ulykkeshendelse, ved tilfeldig å ha havnet på feil sted til feil tid. Likevel ser vi at mens Israel slipper unna med å karakterisere de kalkulerte drapene på palestinske sivile i en selvvalgt krig med politisk ekspansive hensikter for “collateral damage”, blir de prorussiske opprørerne tillagt pressemaskineriets og den vestlige politikerstandens fulle fordømmelse for en nedskyting som helt åpenbart var utilsikta, og kom som en følge av at antiluftskyts i dagene forut har blitt brukt mot ukrainske militærfly som beviselig har bombet og drept mange sivile i det aktuelle området.

Ukrainske myndigheter går i vestlig presse og blant vestlige politikere fullstendig fri for at de har brukt bombefly mot sivile i eget land, og samtidig unnlatt å varsle internasjonal luftfart om faren ved å fly i området knyttet til dette. I stedet fordømmes Russland, ikke fordi landets militære står bak nedskytinga av passasjerflyet, for det er det ingen som hevder. Det har av noen blitt hevda at russisk materiell og ekspertise har blitt levert til opprørerne, men ingen beviser har blitt lagt fram for dette. Tvert imot ble det tidlig rapportert at opprørerne hadde fått hånd om avansert antiluftskyts ved å erobre en ukrainsk militærbase i dagene rett forut for tragedien. Og dersom det faktisk dreier seg om en så grov feilidentifikasjon som det åpenbart må være å ta feil av et ukrainsk militært transportfly og et sivilt passasjerfly i en helt annen høyde, tyder det på at opprørerne nettopp IKKE har fått tilgang til russisk militær ekspertise fra den russiske staten. Det peker derimot klart mot at det kan være lokale opprørere med svært begrensa forståelse av utstyret som har brukt det da de fatale rakettene ble skutt ut. Framfor å bekrefte historien om at opprørerne reelt er styrt fra Moskva, peker denne hendelsen mot at opprørerne i hovedsak opererer på egenhånd.

Russlands “skyld” i nedskytinga er altså mest trolig ikke noe annet enn å ha gitt implisitt politisk støtte til noen av opprørernes politiske krav, og eksplisitt å ha presset den ukrainske regjeringa til å forhandle direkte med opprørerne i stedet for å fortsette en militær offensiv.

Skal noen tildeles skyld for den fatale nedskytinga av Malaysia Airlines flyet, må den deles mellom de opprørerne som faktisk skøyt og de ukrainske myndighetene som har brukt bombefly mot sin egen befolkning, og slik gjort bruk av antiluftskyts til et nødvendig tiltak. Skulle det vise seg at antiluftskytset stammer fra Russland, har også Russland et medansvar for tragedien, men ikke mer enn USA og andre vestlige stater som har oppildnet ukrainske myndigheter til å gjennomføre en slik hemningsløs krig mot befolkninga i øst.