Unødvendige bekymringer

Det er kjent at de fire universitetssykehusene i Oslo; Aker, Ullevål, Rikshospitalet og Radiumhospitalet er blitt én organisatorisk enhet. Som tidligere pasient vet jeg hvordan det preger ansatte ved en sengepost når penger skal spares, rutiner endres og det er usikkerhet om hva nå? Det skaper unødvendige bekymringer for pasientene. Er det slik i dag at det går ut over pasienter som kanskje er i en livskrise og føler at de kjemper mot et system de ikke kan gjøre noe med?

Det er nok å ta fatt i av forbedringer. Det gjenstår ennå mye når det gjelder sammensmelting ved OUS, blant annet når det gjelder lokalisering og samhandling, og også av kulturer på sykehuset.

De fire sykehusene hadde hver sine ulike IKT-systemer, som vanskeliggjorde effektiv kommunikasjon og fornuftig samarbeid. Det er beklagelig at en forbedring av IKT-situasjonen ikke er kommet lenger. Her må Helse Sør-Øst og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ta sitt ansvar for manglende ressurser til fornying.

Brukerutvalget er kritisk til de lange ventelistene og de mange fristbruddene ved sykehuset. Imidlertid er ventetida på vei nedover, spesielt for pasienter med rett til helsehjelp. Også når det gjelder å forebygge fristbrudd, er tendensen positiv. Innkorting av ventelister og forebygging av fristbrudd må ytterligere prioriteres.

Samtidig med sammenslåingen av de fire sykehusene i Oslo er det innført en ny budsjettmodell og et nytt inntektssystem i Helse Sør-Øst. Konsekvensene av denne prosessen er at sykehusene i Oslo, blant annet OUS, skal redusere sine budsjetter. Dette skjer samtidig med en sammenslåingsprosess som i utgangspunktet skulle skje uten overføring av ekstra midler, og samtidig med en komplisert overføringsprosess av et pasientgrunnlag på 160.000 fra OUS til Ahus og Vestre Viken, med nedbemanning/omplassering av ansatte.

Brukerutvalget har vært kritisk til tempoet i sammenslåingsprosessen, spesielt knyttet til overføringsprosjektet OUS/Ahus/Vestre Viken nevnt ovenfor, et tempo som har vist seg uheldig for alle tre sykehusene. Kostnadene ved sammenslåingen var heller ikke kvalitetssikret.

Brukerutvalget forsto tidlig og påtalte at en omfattende samling av fagmiljøer og flytting på tvers av gamle grenser, som sikkert var riktig på sikt, måtte ta tid og koste penger. Dessverre har det ikke vært enkelt å få forståelse for dette oppover i helsevesenet, og forståelsen er heller ikke lykkes å få videreført til Helse Sør-Øst og Helse- og omsorgsdepartementet. Det koster å ta igjen flere tiårs forsømt vedlikehold av bygg og utstyr. Nye oppgaver og arbeidsforhold har krevd og krever fortsatt en enorm innsats av alle ved OUS i flere år framover.

Brukerutvalget mener sammenslåingen av de fire sykehusene var riktig. På tross av frustrasjon fra pasienter, en del ansatte og de ansattes organisasjoner om arbeidsforhold og redselen for ikke å ivareta pasientene slik man ønsker, er OUS på rett vei. Vår bekymring har vært og er tempoet, og at det ikke har vært stilt nok omstillingsmidler fra Helse Sør-Øst og Helse- og omsorgsdepartementet til disposisjon for landets største og viktigste omorganisering innen sykehusvesenet. Oslo universitetssykehus er unikt blant universitetssykehusene; som både lokalsykehus for Osloområdet, og med regions- og landsdekkende funksjoner, og også med internasjonale oppgaver for utvikling av best mulige helsetiltak.

Forstår og erkjenner politikerne/myndighetene, representert ved Helse- og omsorgsdepartementet og ledelsen av Helse Sør-Øst, at Oslo universitetssykehus er ledende i Sykehus-Norge? Brukerutvalget savner denne forståelsen og erkjennelsen, og vi venter på politikernes/myndighetenes overordnede visjon og strategi for Oslo universitetssykehus sin framtid.