Kultur

Lavere kjøttinntak - bra for helse og miljø

Tenk deg ett enkelt tiltak som både gagner din egen helse, reduserer faren for at du skal utvikle kreft og samtidig reduserer CO2-utslippene! Alt dette oppnår du ved å spise mindre rødt kjøtt.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Britisk, amerikansk og norsk forskning viser at folk som spiser mye rødt kjøtt har over 20 % høyere risiko for å utvikle tykktarms- og endetarmskreft enn folk med et lavt inntak av rødt kjøtt. Disse kreftformene er blant de krefttypene som øker mest i den vestlige verden, og dessverre har de en høy dødelighetsfaktor.

Vet norske forbrukere nok om kreftrisikoen man utsetter seg for ved å spise mye rødt kjøtt? Ting tyder på at så ikke er tilfelle, for vi har aldri spist mer kjøtt enn i dag – mens all forskning viser at det er en sammenheng mellom kjøttinntak og fare for utvikling av CRC (colorectal cancer, kreft i tykktarm, endetarm).

For noen få måneder siden gikk Småbrukarlagets leder ut og ba norske Landbruksmyndigheter doble prisen på fisk og hvitt kjøtt. Bøndene brenner inne med et berg av storfekjøtt, må vite. Det er visst et problem det er verdt å ofre folkehelsa for. Det Småbrukarlaget ønsket var at man skulle bruke subsidier – det betyr egentlig ”norske skattepenger” – på å gjøre storfekjøtt litt billigere, mens man doblet prisen på de langt sunnere alternativene fugl og fisk. Det skulle settes økonomiske feller for å få folk til å endre kostholdet i en enda mer usunn retning. Utspillet fikk mange til å stusse, spesielt de med kunnskap om forskning på sammenhengen mellom tykk- og endetarmskreft og inntak av rødt kjøtt. Kjøttentusiaster uten denne kunnskapen var derimot begeistret over utsiktene til å få rimeligere kjøtt.

Som litt over gjennomsnittlig opptatt av helse, kosthold og miljø har vi startet en bedrift som både skal bidra til bedre kosthold, lavere miljøbelastning og mer familietid for norske barnefamilier. I middagshjelpen.no har vi tatt konsekvensen av at produksjon av storfekjøtt er den mest miljøskadelige form for matproduksjon. CO2-utslippene ved produksjon av ett kilo storfekjøtt er mange ganger høyere enn ved produksjon av ett kilo fjærkrekjøtt. Det er i seg selv en god grunn til å redusere kjøttinntaket. Som forbrukere er vi ansvarlige for hva vi handler og spiser. Det som er best for helsa har vist seg å også være best for miljøet. Dette er blitt grovt underkommunisert til norske forbrukere, og vi er flere som har vært inne på tanken om at det kan skyldes at man har ønsket å ta hensyn til landbruksinteresser.

Landbruksinteresser kan også ivaretas dersom man oppfordrer bønder og småbrukere til å legge om produksjonen i en retning av produkter som folk etterspør. Blant annet har vi problemer med å få tak i nok økologisk frukt, grønnsaker og kjøtt til kundene våre. En slik omlegging vil koste noen anstrengelser, men vil gi flotte langtidseffekter – som bedre inntjening for bonden, bedre folkehelse og lavere CO2-utslipp.

Er det etisk riktig å oppfordre folk, eller lokke folk med økonomiske virkemidler, til å spise mer av det røde kjøttet? Fordi det ville hjulpet norske bønder til å bli kvitt kjøttberget sitt? Eller bør norske bønder legge om produksjonen i retning av det folk etterspør? Hvorfor er det for eksempel så vanskelig å få nok økologiske varer, av både frukt, grønnsaker, kjøtt og melkeprodukter? Bøndene vil fortsette i det gamle sporet, fordi det er enklest, og lytter ikke til forbrukernes ønsker.

Er det moralsk akseptabelt å gå med på Småbrukarlagets ønske om å få opp inntaket av rødt kjøtt ytterligere? Samtidig som vi vet at det vil medføre økte CO2-utslipp og økt fare for CRC-kreft?

Vi mener det er på høy tid at helsemyndighetene kommer på banen med en bred informasjonskampanje om helsefaren ved inntak av for mye rødt kjøtt, og foredlede matvarer. Som et ledd i denne kampanjen bør man vurdere å innføre ”Meatless Monday” – kjøttfri mandag – etter mønster fra Storbritannia. Man kan velge en hvilken som helst ukedag, selvfølgelig. Poenget er å kutte ut en middag av rødt kjøtt hver uke. Inntaket av rødt kjøtt bør ligge under 70-80 gram daglig, ifølge vitenskapelige rapporter vi støtter oss til. (Se kildehenvisningene nederst!)

En familie som bytter ut sin bensin- eller dieselbil med en el- eller hybridbil, kan spare atmosfæren for 400 kg CO2-utslipp i året. Samme reduksjon kan familien få til ved å bytte ut halvparten av sitt konsum av storfekjøtt med kyllingkjøtt, ved å bytte fra rødt til hvitt kjøtt.

Forskningens resultater er for entydige til å kunne ignoreres og folkehelsa er for dyrebar til at man ikke skal informere folk om faren man utsetter seg for ved et høyt inntak av rødt kjøtt. I denne kronikken har vi for øvrig ikke kommet inn på storfekjøttets uheldige virkning i forbindelse med fremveksten av hjerte- og karsykdommer. Det røde kjøttet er rikt på mettet fett – som er helsefarlig. Mens fet fisk er full av flerumettet fett, som er godt for både hjerte og blodomløp.

Marie Nordeveen og Åsa Henriksen

Gründerne bak Middagshjelpen.no

Kildehenvisninger:

1. The potential for prevention of colorectal cancer in the UK (Donald Maxwell Parkin,

Anne-Helene Olsen og Peter Sasieni)

2. Meat, Fish and Colorectal Cancer Risk: The European Prospective Investigation into

Cancer and Nutrition, (Teresa Norat, Sheila Bingham, Pietro Ferrari, Nadia Slimani,

Mazda Jenab, Kim Overvad, Anja Olsen, Anne Tjønneland, Dagrun Engeset, Eiliv

Lund, Guri Skeie, med mange flere)

3. The impact of dietary and lifestyle risk factors on risk of colorectal cancer: A

quantitative overview of the epidemiological evidence (Rachel R. Huxley, Alireza

Ansary-Moghaddam, Peter Clifton, Sebastien Czernichow, Christine L. Parr og Mark

Woodward)

4. Takk til Arne E. Færden, (MD) overlege, AHUS, for hjelp med fremskaffelse av

forskningsmaterialet. Færden er en kapasitet på gastroenterologi og opererer årlig et

stort antall CRC-pasienter

Powered by Labrador CMS