Slang – språkets underskog

«Norsk slangordbok» inneholder tusenvis av slangord og – uttrykk av både nyere og eldre dato. Alle er ikke morsomme, kreative eller oppfinnsomme. Nei, Tryti har funnet det betimelig med en advarsel i bokas forord om at «denne boka ikke egner seg for sarte sjeler».

Tryti har forsket på slang i en årrekke, og kan fortelle at det ikke er kommet noen omfattende ordbok om norsk slang siden tidlig på 1950-tallet, da Ulf Gleditsch kom med en tematisk ordnet bok om slang.

Kvinner og homofile

– Ordboka inneholder ord som både er sterkt anstøtelige, og som jeg personlig ville kvie meg for å ta i min munn, sier Tryti, som innrømmer at hun hadde en lengre diskusjon med seg selv om hun skulle ta med de «sterkeste» uttrykkene, eller simpelthen luke dem ut.

– Men jeg fant at det eneste riktige måtte være å ta dem med. Formålet med denne ordboka er nettopp å vise bredden og mengden i omfanget av slangord, og da ville det virke besynderlig og sensurerende å utelukke ord, sier Tryti.

– På hvilke områder finner man de mest s jikanøse ordene?

– De er overrepresentert når det gjelder homofile menn, innvandrere og kvinner.

– Så det finnes flere slangord på kvinner enn på menn?

– Å ja! Veldig mange flere. Jeg vil understreke at ikke alle disse ordene er anstøtelige eller ondskapsfulle. Mange gir uttrykk for fryd og glede over at kvinner fins til.

Spa og kæbe

Ellers er kjønnslivet, eller alt som har med sex å gjøre, veldig sterkt representert innen slang. Særlig finnes det et utall variasjoner når det gjelder det mannlige kjønnsorgan, tusenvis av slangord.

– Penger og alkohol er også områder der den språklige fantasien er nesten ubegrenset.

Tryti forteller at tilfanget av slangord fra innvandrere – «såkalt kebab-norsk» – ikke er så omfattende som mange synes å tro.

– Faktum er at antallet ord med fremmedspråklig bakgrunn er forholdsvis lite. Men noen holder stand, som eksempelvis ordet «spa» for noe som er tøft eller fint, eller «kæbe» for jente, kvinne.

Ord i bevegelse

Tone Tryti har arbeidet med slangordboka i hele tre år. Hun har vært en flittig innsamler av slang – hun har gått til skjønnlitteraturen, hun har snakket med folk i drosjekøer, med ungdommer, med bekjente, med familie. Som norsklektor har hun også hatt mulighet for å samle inn slangord i en rekke norskklasser.

– På den negative siden har du naturligvis alle de støtende og noen ganger ondskapsfulle uttrykkene og ordene som kan brukes for å ydmyke eller såre folks følelser, sier Tryti. – Det positive med slang, er at det blir som en underskog i allmennspråket, et levende felt som er i stadig bevegelse. Slang bidrar med billedrike uttrykk, det skjer noe i språket der slang brukes. Den gir også muligheter til større og bredere nyansering og til større muligheter for fingradering. Slang kan tilby treffende, ekspressive språklige uttrykk.

Turid Larsen

Tidligere journalist i Dagsavisens kulturavdeling