Annonse
– Dagens regler ble laget for å sikre personer med langvarige helseproblemer en rimelig minimumsinntekt. Men etter hvert har AAP blitt gitt også til folk med sammensatte problemer og behov for langvarig bistand, sier Yngvar Åsholt i Nav.

Mest lukrativt ikke å jobbe

Det er mer lukrativt å drive dank enn å være i jobb. Det er realiteten for stadig flere unge som får arbeidsavklaringspenger fra Nav.

Annonse
Innenriks

 

Det viser en ny Nav-rapport om hvem som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP), og hvem som kommer tilbake i jobb etter en periode på AAP, som offentliggjøres i dag.

Yngvar Åsholt er kunnskapsdirektør i Nav. Han vedgår at dagens AAP-ordning ser ut til å være for lukrativ – spesielt for dem mellom 18 og 30 år.

– For unge med sammensatte problemer, som ikke er under utdanning og står utenfor arbeidslivet, gir det større uttelling å motta AAP enn sosialhjelp og tiltakspenger, som har en svært lav dagsats, bekrefter Åsholt.

Per i dag mottar mer enn 148.000 personer AAP. Hver femte er under 30 år, og de blir stadig flere. I motsatt ende av skalaen har antall AAP-ere i aldersgruppen 30–39 år og 40–49 år gått betydelig ned de siste fem-seks årene.

Nå vil Nav-direktøren stramme inn livreima for unge AAP-ere.

Les også: – Ikke glem de «skjulte ledige»

Økonomisk motiv

I et brev til departementet fra mars i år, foreslår Nav flere tiltak:

* Størrelsen på årlig AAP senkes fra 184.000 kroner (2G) til cirka 120.000 kroner (1,3G) for personer under 25 år.

* Istedenfor at AAP innvilges for et helt år av gangen, kan det være aktuelt å innføre flere «stoppunkter» som motiverer til å søke annen inntekt.

* Penger som spares fra redusert AAP-utbetaling, brukes på tettere oppfølging og arbeidstrening på vanlige arbeidsplasser.

I dag vil personer med inntekt under 2G kunne få mer stønad som mottaker av arbeidsavklaringspenger enn de får i sykepenger.

At arbeidsavklaringspenger heller ikke krever opptjening, slik tidligere ordninger med rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad gjorde, gjør at enda flere har rett på AAP.

– De med lav inntekt har dermed fått et økonomisk motiv til å søke om arbeidsavklaringspenger, påpeker Yngvar Åsholt i Nav.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Har mislykkes

Han mener tida er inne for å gjøre endringer i dagens ordning slik at flere kommer i jobb:

– Fra eldre aldersgrupper har vi allerede sett at selv om du har store utfordringer, det kan være rus, fysiske eller psykiske problemer, er det å komme seg raskt i jobb en klar suksessfaktor.

– Det å få et sosialt nettverk, kolleger og opplæring og oppfølging på arbeidsplassen, gir høy inngang til arbeidslivet. Flere unge må inn på dette sporet hvis de ikke kan gjennomføre et vanlig skoleløp, sier Yngvar Åsholt, og legger til:

– Vi har til en viss grad lykkes med å snu en negativ trend for de godt voksne, men så langt dessverre ikke for de unge.

Ifølge Nav-direktøren er det tvert imot stadig flere unge i den største risikogruppen som kjennetegnes av; manglende utdanning (ikke fullført videregående skole), psykiske lidelser og langvarig passivitet.

Les også: Flere og flere unge uføre

– Best å være syk

Simen Markussen er seniorforsker ved Frischsenteret, og satt i ekspertgruppen som i fjor la fram forslag til et bedre Nav.

Han mener problemet er at sykdom lønner seg:

– Stadig flere av dem som før fikk dagpenger eller sosialhjelp, får AAP. I og med at dette krever en diagnose, gir AAP et slags godkjentstempel.

– For individet kan det dermed fortone seg best å være syk. Det premieres i form av verdighet, penger og oppfølging, sier Simen Markussen til Dagsavisen.

Han mener det er negativt forsterkende at det også er penger spart for kommunen at det settes en diagnose. Årsaken er at sosialhjelp utbetales fra kommunen, mens AAP betales fra staten.

– AAP er et rullebånd ut av arbeidslivet, der det gis aksept for at du ikke kan jobbe og der folk låses inne i utenforskapet, sier Markussen, som mener løsningen er å slå sammen dagpenger, sosialpenger og AAP.

– Det er fordeler og ulemper også med dette. Men det avgjørende er at dårlig helse og en diagnose ikke vil være et krav for å få hjelp. I dag ser vi isteden en unødvendig medikalisering – særlig blant unge, sier Simen Markussen ved Frischsenteret.

Les også: Høyre vil ha én ytelse for ledige og syke

Klar sammenheng

Nav-rapporten avdekker også at det er en klar sammenheng mellom økt arbeidsledighet og sykefravær i kommunen, og hvor mange nye som kommer inn i AAP.

Hvis sykefraværet øker med ett prosentpoeng, øker antall nye mottakere av AAP med hele 17 prosent.

Også økt arbeidsledighet gir betydelig utslag.

Les også: Ny undersøkelse: Nordmenn vil fra privat til offentlig sektor

Annonse