Brutte tidsfrister og utålmodige politikere: Dette har skjedd i kulissene da etaten skulle lage handlingsplan mot vold

Arbeidet mot vold og trusler mot ansatte i Osloskolen skal prioriteres og følges opp med tiltak og mål. Det var bystyrepolitikernes klare marsjordre til byrådsleder Raymond Johansen (Ap) 11. desember 2019. Først for under tre måneder siden ble det holdt oppstartsmøte i gruppa som skulle lage en endelig handlingsplan om voldsforebygging. Handlingsplanen legges fram av byrådet torsdag denne uka, men politikerne i rådhuset får ikke behandlet den før i 2022.

– Jeg er sjokkert over hvor dårlig byrådet og Utdanningsetaten har fulgt opp gjentatte vedtak i bystyret knyttet til tiltak mot vold og trusler i Osloskolen. Jeg vil gå så langt som til å kalle det en direkte tjenesteforsømmelse fra etatens side, sier Hallstein Bjercke (V), nestleder av kultur- og utdanningsutvalget i Oslo bystyre.

I dette ligger at han mener at Utdanningsetaten, med direktør Marte Gerhardsen i spissen, ikke har utført ordre og levert på bestilling og krav som er politisk vedtatt å gjelde på et av skolens kjerneområder; nemlig å beskytte elever og lærere mot vold, trusler, mobbing og trakassering.

[ Eksplosiv økning i vold og trusler i Osloskolen ]

Det er en alvorlig situasjon å sette byråden i.

—  Hallstein Bjercke, Oslo Venstre

Bjercke mener sakens alvor nå rammer den ferske byråden for oppvekst og kunnskap, Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) som overtok etter Inga Marte Thorkildsen i oktober:

– Det er snakk om tre krystallklare bystyrevedtak fra henholdsvis 2019, 2020 og 2021 som ikke er fulgt opp – ett av dem med en tre måneders frist. Det er en alvorlig situasjon å sette byråden i, fastslår Bjercke.

Han viser til at du som byråd kan gjøre to kardinalfeil: Det ene er å ikke følge opp og levere på bystyrevedtak. Det andre er å feilinformere.

– Jeg mener begge deler har skjedd ved minst to anledninger, sier Hallstein Bjercke, som tidligere har vært næringsbyråd og nestleder i byrådet i Oslo.

Dagsavisen har forelagt Bjerkes utsagn for Utdanningsetaten, og skoledirektør Marte Gerhardsen svarer dette:

– Vi har hatt tett dialog med byrådet om dette viktige arbeidet og opplever at vi har levert en god handlingsplan.

Utfyllende svar fra Gerhardsen om arbeidet med handlingsplanen kommer nederst i saken.

Uklarhet og misforståelser

Dagsavisen kan i dag avsløre detaljer om hva som har skjedd underveis i arbeidet mot vold og trusler i Osloskolen de tre siste årene.

Gjennomgangen avdekker blant annet at to helt sentrale oppdrag gitt av hovedstadens folkevalgte politikere, og som har til hensikt å sikre lærere og elever et trygt og godt arbeids- og læringsmiljø, ikke vil bli forelagt politikerne i Oslo bystyre før i 2022:

• Det ene dreier seg om å lage en handlingsplan om forebygging av vold og trusler i Osloskolen. Planen skulle vært ferdig i 2020, men Dagsavisen vet at uklarhet og misforståelser om hva planen skulle inneholde samt forsinkelser i Utdanningsetaten, har gjort at arbeidet lenge har stått i stampe. Først den 22. september i år, altså for mindre enn tre måneder siden, møttes fire medarbeidere til oppstartsmøte på Thon hotell Storo for å få fortgang i arbeidet.
• Det andre handler om å følge opp bystyrevedtak helt tilbake til 2019 og legge fram en sak med tiltak for å stoppe volden i Osloskolen. Heller ikke dette arbeidet kommer til behandling i bystyret inneværende år. Dagsavisen vet at det underveis har vært lagt et betydelig politisk press på etaten for å få fortgang i arbeidet både fra byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap (OVK) og bystyrepolitikere. Likevel er flere tidsfrister som er blitt satt, ikke overholdt.

Byrådsleder Raymond Johansen rekker dermed heller ikke sin egen siste tidsfrist knyttet til det viktige arbeidet.

I et notat fra byrådslederens kontor til bystyrets finansutvalg datert så sent som 16. september i år, slås det fast at det pågående arbeidet mot vold og trusler har høyeste prioritet i byrådet, og at en byrådssak skulle fremmes for bystyret i løpet av 2. halvår 2021.

[ Kuben-ledelsen måtte vente på etaten i timesvis da det smalt ]

Tilsyn og trussel om dagbøter

Dagsavisen har tidligere skrevet om hvordan Oslo kommune – både som skoleeier og arbeidsgiver, ifølge Statsforvalteren og Arbeidstilsynet ikke har oppfylt sin forpliktelser med å beskytte elever og lærere mot vold, trusler, mobbing og trakassering på en rekke punkter.

Etter omfattende tilsyn både i 2018 og 2019 har kommunen derfor fått flere frister med pålegg om retting både i arbeidet som gjøres ute på skolene og i Utdanningsetaten sentralt. Etter en rekke fristutsettelser fikk etaten i begynnelsen av november kniven på strupen: Dersom ikke etaten oppfyller Arbeidstilsynets krav om å sikre ansatte i osloskolen mot vold og trusler på arbeidsplassen innen 15. mars 2022, vil tilsynet gi etaten 20.000 kroner i bot per virkedag.

Kilder tett på Utdanningsetatens arbeid sier til Dagsavisen at det var så sent som 22. september i år at en liten gruppe på fire personer, to fra OVK og to fra Utdanningsetaten, møttes på Thon Hotel Storo for å lage en endelig handlingsplan for voldsforebygging i Osloskolen og ferdigstille en sak til bystyret. Dette var over to år etter at Marte Gerhardsen overtok som sjef for Norges største offentlige etat der vold og trusler allerede i lang tid hadde stått høyt oppe på dagsorden.

Ifølge Utdanningsetaten har arbeidet med å skape et trygt og godt lærings- og arbeidsmiljø i Osloskolen pågått siden 2019. Imidlertid finnes det ingen formelle, dokumenterbare spor i kommunale journaler på arbeidet med handlingsplanen før den 27. september i år.

[ Truer med dagbøter til Osloskolen ]

Dette bør følges opp med tiltak og mål.

—  Oslo bystyre

Basert på en rekke skriftlige og muntlige kilder har Dagsavisen gjennomgått prosessen bak handlingsplanen.

Alarmerende utvikling

21. juni 2019: Utdanningsetatens årsrapport om vold og trusler fra 2018 hadde vist en alarmerende utvikling i osloskolen. Daværende skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) ønsket derfor å sette vold og trusler på dagsorden og inviterte til et dialogmøte fra klokka 11.30-13.00 denne dagen. Til stede var blant andre nytilsatt direktør for Utdanningsetaten, Marte Gerhardsen, leder i Utdanningsforbundet i Oslo, Aina Skjefstad Andersen, mobbeombud Kjerstin Owren, hovedverneombud Einar Osnes og andre ansatte fra byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap (OVK). Hensikten med møtet var dialog og refleksjon rundt situasjonen. Fordi det ikke skulle fattes avgjørelser ble det ikke ført referat fra møtet.

22. oktober 2019: I den politiske plattformen for byrådssamarbeidet mellom Ap, MDG og SV for de neste fire årene, slås det fast at byrådet skal «Legge fram en handlingsplan om voldsforebygging i skolen i samarbeid med blant andre elever og lærere.» Saken er dermed formelt gitt høyeste prioritet av det påtroppende byrådet.

11. desember 2019: Etter forslag fra Frp fatter Oslo bystyre følgende vedtak med støtte fra Rødt, Venstre, KrF, Høyre, FNB og Frp: «Bystyret ber byrådet prioritere arbeidet mot vold og trusler mot ansatte i Osloskolen, og dette bør følges opp med tiltak og mål.»

17. januar 2020: En drøy måned senere dukker formuleringen fra bystyrevedtaket opp i skolebyrådens oppdragsbrev til Utdanningsetaten. Byrådsavdelingen presiserer videre at dette viktige arbeidet skal følges opp av dem i samarbeid med Utdanningsetaten i «arbeidet med handlingsplan om forebygging av vold og trusler i Osloskolen».

13. mai 2020: Bystyret behandler et forslag fra Bjørn Revil (FNB) om å gi Oslo-lærer Clemens Saers en beklagelse for at han ble utsatt for en alvorlig voldshandling i sitt arbeid som lærer, og dernest dekke saksomkostninger Saers har lagt ut av egen lomme. Forslaget fikk ikke flertall. Isteden fattet bystyret to vedtak som understreker kommunens ansvar for å beskytte skolens ansatte mot vold og trusler:

For det første ber bystyret byrådet «vurdere hvilke tiltak, hvilke opplæring og hvilke rutiner som kan forbedres for å sikre at arbeidshverdagen er så trygg som mulig for de som jobber i Osloskolen.»

Dernest forsterker bystyrepolitikerne enstemmig sin bestilling med en klar forventning om at noe må skje:

«Bystyret ber byrådet legge fram en sak med tiltak for å stoppe vold i Osloskolen». Initiativet kom fra Rødts Maren Rismyhr.

[ Vold og trusler i Osloskolen: Ansatte får ikke opplæring i å håndtere elever ]

10. juni 2020: Sender kommunaldirektør Erik Blom-Dahl i Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap (OVK) et oppsiktsvekkende tydelig oppdragsbrev til Utdanningsetaten. I brevet viser han både til mål og forventninger gitt av OVK i tildelingsbrevet til UDE i januar 2020, samt forventet oppfølging av bystyrevedtak av 11. desember 2019 og 13. mai 2020.

I klartekst sier kommunaldirektøren at det i mange av de innmeldte volds- og trusselhendelsene i Osloskolen kan foreligge regelbrudd både på de rettighetene ansatte og elever har etter loven. Blom-Dahl er heller ikke fornøyd med måten etaten jobber på, og skriver; «etatens støttesystemer må jobbe mer helhetlig og samordnet, og bygge kapasitet på skoler som har utfordringer slik at vi får varige endringer.»

I brevet gjøres det krystallklart fra OVKs side at handlingsplanen skal omfatte både elevers og ansattes arbeidsmiljø. Presiseringen ble gjort for å tydeliggjøre bestillingen overfor UDE.

For ytterligere å understreke alvoret og forventningen i det politiske oppdraget, blir etaten pålagt å legge fram en handlingsplan om voldsforebygging med klare tidsfrister:

«Vi ber Utdanningsetaten oversende en skisse innen 15. september 2020. Handlingsplanen må ferdigstilles innen 1. desember 2020 slik at byrådet kan avgi egen sak til bystyret i løpet av vinteren 2020/2021. Byrådsavdelingen ønsker dialog om fremdriften i arbeidet.»

Ba om utsettelse

17. desember 2020: På tross av at kommunaldirektøren hos skolebyråd Inga Marte Thorkildsen både har bedt om dialog om framdriften i arbeidet og har forlangt en handlingsplan om voldsforebygging på sitt bord innen 1. desember 2020, går det over et halvt år før Utdanningsetaten gir en tydelig tilbakemelding. Dette bekrefter Utdanningsetaten overfor Dagsavisen. Over to uker etter at handlingsplanen skulle vært levert – og bare en uke før julen ringes inn, dukker det opp en e-post der avdeling for virksomhetsstyring i Utdanningsetaten informerer om at arbeidet er forsinket.

UDE vil derfor be om utsettelse til etter nyttår, med leveranse ultimo januar. Vi snakkes om dette på telefon også.

—  E-post fra UDE til kommunaldirektøren

I e-posten, som Dagsavisen har fått innsyn i, står direktør Marte Gerhardsen på kopi idet sekretariatsleder Bjarte Rørmark viser til kommunaldirektørens brev av 10. juni og skriver:

«UDE har redegjort for arbeidet med lærings- og arbeidsmiljø for elever og lærere i Osloskolen ved flere anledninger både skriftlig og i møter. Oppdraget om å lage en handlingsplan er under arbeid. Fristen på 01.12.2020 er dessverre oversittet på grunn av stor arbeidsmengde for de enhetene som har ansvar for ferdigstilling. UDE vil derfor be om utsettelse til etter nyttår, med leveranse ultimo januar. Vi snakkes om dette på telefon også.»

Svaret fra OVKs seksjonssjef Ole Christian Melhus viser at det hersket usikkerhet rundt arbeidet med handlingsplanen i byrådsavdelingen:

«Utsettelse er for så vidt greit, men har vi mottatt en skisse som vi har respondert på?» skriver Melhus.

OVK bekrefter overfor Dagsavisen at Utdanningsetaten verken leverte en skisse til plan eller selve handlingsplanen innen fristene som var gitt. Etaten greide heller ikke å levere en endelig plan innen den nye fristen de ga seg selv, nemlig i tidsrommet 21.–31. januar 2021.

14. januar 2021: Leverer Bjørn Revil fra FNB et privat forslag i fem punkter der hensikten er at alle tilfeller av vold og seksuell trakassering mot skoleansatte skal følges opp. I ett av punktene foreslår han at byrådet skal få tre måneder på seg til å melde tilbake «om arbeidet med å hindre trusler, vold og trakassering i Osloskolen.»

I påvente av byrådsavdelingens tilbakemelding, ble ikke forslaget klart til behandling i bystyret før i mai.

1. februar 2021: Leverer Utdanningsetaten en skisse til handlingsplan mot vold i Osloskolen. Tre dager senere er det klart: OVK er ikke fornøyd med kvaliteten på det de har mottatt. Det samme skal vise seg å gjenta seg enda en gang noen måneder senere.

4. februar 2021: I kjølvannet av at skissen blir refusert, innkalles det til et administrativt møte mellom OVK og Utdanningsetaten der innholdet i skissen blir diskutert. Skolebyrådens folk reagerer hovedsakelig på to ting: For det første mangelen på oppdatert, faglig kunnskapsgrunnlag om årsaker til vold/trusler. For det andre; fraværet av elevperspektivet og hvordan elevenes rett til et trygt læringsmiljø skal oppfylles.

Etaten sendes dermed tilbake til tegnebordet.

22. februar 2021: OVK sender et notat til finansutvalget i bystyret. Bakgrunnen er at bystyrets sekretariat har etterlyst status for oppfølging av bystyrets vedtak og merknader fra 2020 og tidligere år i arbeidet med å stoppe vold i Osloskolen.

Tilbakemeldingen fra Inga Marte Thorkildsens byrådsavdeling er klar:

«Saken er under oppfølging. Utdanningsetaten fikk oppdragsbrev i juni 2020.»

21. april 2021: I et kontaktmøte mellom byrådsavdelingen og Utdanningsetaten to måneder senere, redegjør UDE kort for status i arbeidet med handlingsplan og voldsforebyggende tiltak. Samme dag skriver byråd Inga Marte Thorkildsen et brev til kultur- og utdanningsutvalget i Oslo bystyre hvor hun blant annet viser til bystyrevedtaket fra 13. mai 2020, der bystyret ber byrådet snarest vurdere hvilke tiltak, opplæring og rutiner som kan forbedres for å beskytte ansatte i Osloskolen mot vold og trusler. I tillegg viser hun til forslaget om å gi byrådet en frist på tre måneder for å melde tilbake om arbeidet med å hindre truser, vold og trakassering.

Byråden skriver: «Utdanningsetaten fikk i juni 2020 oppdrag om å følge opp bystyrets vedtak. Arbeidet har blitt forsinket på grunn av pandemihåndtering slik at byrådet vil avgi sak til bystyret høsten 2021.»

[ Clemens Saers ble skadet for livet av en elev ]

Ny frist fra bystyret

19. mai 2021: Oslo bystyre gjør et oppsiktsvekkende vedtak i fem punkter og legger ytterligere press på Utdanningsetaten og politisk ledelse i OVK i arbeidet mot vold i osloskolen. I vedtakets punkt tre heter det: «Bystyret ber byrådet tilbakemelde om arbeidet med å hindre trusler, vold og trakassering i Osloskolen innen tre måneder».

25. juni 2021: Mottar OVK et nytt forslag til handlingsplan mot vold og trusler fra UDE, som etter OVKs mening heller ikke denne gangen leverer fullt ut på bestillingen som ble presisert i kommunaldirektørens brev ett år tidligere.

16. september 2021: Etter fristen, og nesten fire måneder senere sender byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap uoppfordret et tresiders brev til kultur- og utdanningsutvalget med tittel «Informasjon om arbeidet med vold og trusselhendelser i Osloskolen».

Byråd Inga Marte Thorkildsen viser innledningsvis til tremåneders fristen som gikk ut den 19. august. Mot slutten av brevet skriver byråden: «På denne bakgrunn, og for å kvittere ut bystyrets vedtak, vil byrådet innen årsskiftet fremme sak for bystyret (...)».

Samme dag varsler også byrådsleder Raymond Johansen at saken skal legges fram for bystyrepolitikerne til behandling før jul 2021.

22. september 2021: En arbeidsgruppe bestående av fire ansatte både fra OVK og UDE møtes til oppstartmøte på Thon hotell Storo den 22. september for å skrive ferdig handlingsplanen og byrådssaken. Møtet kom i stand fordi OVK var utålmodig og mente arbeidet gikk for tregt. Ingen fra toppledergruppa i etaten var direkte involvert i dette arbeidet.

Det går bra i forhold til at vi jobber jevnt og trutt og får på plass ting.

—  Marte Gerhardsen

«Jevnt og trutt»

17. november 2021: I kultur- og utdanningsutvalgets møte denne dagen, vil Frps Aina Stenersen vite hvordan direktør Marte Gerhardsen ser på situasjonen der det over tid har vært flere volds- og trusselhendelser mot ansatte i osloskolen. I sitt svar sier direktøren blant annet:

«Så det å arbeide med vold og trusler, mot..for…på skolene, er et kjempeviktig område for oss hvor vi har gjort mye som jeg gjerne vil komme tilbake og fortelle mer om. Når det gjelder at vi har store utfordringer i Osloskolen…det er jo ikke noen overraskelse og det tar vi selvfølgelig veldig, veldig alvorlig også jobber vi langs mange ulike fronter.»

Helt til sist i sitt innlegg sier Gerhardsen: «Så…eh..når du spør hvordan det går Aina Stenersen…så tenker jeg …det er klart at vi….det går bra i forhold til at vi jobber jevnt og trutt og får på plass ting.»

Deretter griper nåværende skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) inn, og slår blant annet fast:

«Jeg skal som byråd være her senere og få spørsmål om mange andre saker så jeg tenker at kanskje vi kan vente med andre spørsmål til da. Da vil også direktøren være til stede hvor jeg kan gi ordet videre dersom jeg mener det er riktig å gjøre da.»

Peker på byrådsavdelingen

Dagsavisen har spurt skoledirektør, Marte Gerhardsen, om hvorfor arbeidet med en ny handlingsplan har tatt så lang tid. Dette svarer hun:

– Arbeidet med trygge læringsmiljøer for elever og trygge arbeidsmiljøer for ansatte er et viktig og komplekst område som krever gode drøftinger og bred involvering. Vi har hatt jevnlig dialog med byrådsavdelingen om klargjøring av oppdraget og innretning på handlingsplanen, skriver hun i en epost til Dagsavisen, og fortsetter:

– Vi sendte et utkast i februar og et nytt utkast i juni i år. I august ble bestillingen fra byrådsavdelingen justert. Handlingsplanen skulle inngå som vedlegg i en byrådssak om trygge lærings- og arbeidsmiljøer i barnehage og skole. I høst har vi i tillegg hatt en bred medvirkningsprosess med blant annet arbeidstakerorganisasjonene, skoler og elevorganisasjon.

At byrådsavdelingen sendte etaten tilbake til tegnebordet, svarer Marte Gerhardsen følgende på:

– Vi leverte en skisse som vi mente var et godt utgangspunkt for videre arbeid med handlingsplanen. Byråden ønsket en annen innretning på arbeidet. Dette tok vi til etterretning og jobbet videre basert på disse føringene.

– Etter det Dagsavisen kjenner til har ingen fra toppledergruppa i UDE vært direkte involvert i det løpende arbeidet med handlingsplanen. Hvorfor ikke?

– Flere dyktige fagfolk i etaten har jobbet med å utarbeide handlingsplanen. Det løpende arbeidet har vært fulgt opp av ledelsen i divisjonen som har hatt hovedansvaret for arbeidet med planen. Toppledergruppa har i flere runder fått orientering om innhold, status og fremdrift og har bidratt med innspill underveis i prosessen. Handlingsplanen er også behandlet i toppledergruppen i høst.

– Hvordan vurderer direktøren selv framdriften i arbeidet med handlingsplanen mot vold og trusler?

–Dette har vært et omfattende arbeid med detaljerte politiske føringer, samtidig som det også har vært mange interessenter. Vi har hatt et tett samarbeid med byrådsavdelingen for å finne innretningen på handlingsplanen. Vi har vært opptatt av å sikre bred medvirkning og få innspill fra mange aktører med ulike perspektiver. Det har gjort at arbeidet har tatt tid, men samtidig at handlingsplanen er forankret og at den vil bidra til kvalitetsforbedring i arbeidet for et trygt skolemiljø for elever og et trygt arbeidsmiljø for ansatte i Osloskolen, skriver Gerhardsen.

Hun peker også på at Osloskolen har vært sterkt rammet av pandemien i snart to år, som har ført til at de har måttet prioritere mer akutte ting.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen