Reportasje
Gruvebyen Kiruna i Nord-Sverige. Gruvedriften er årsaken til byens eksistens, og årsaken til dens skjebne. Store deler av byen må flyttes til trygg grunn, unna gruven.
Ingrid Fadnes
Kiruna – byen på flyttefot
Hvordan flytte en hel by? Det er spørsmålet som kverner i hodene på befolkningen i byen Kiruna, helt nord i Sverige. Byens nåværende beliggenhet har vært grunnlaget for dens eksistens, men også potensielle undergang.
KIRUNA (Dagsavisen): Lennart Lantto måler med hånden. «Elleve centimeter i døgnet», sier han. «Det blir førti meter i året». Han myser mot den skarpe høstsola ut av vinduet på Kiruna Rådhus.
«Med den farten tar det tre-fire år før sprekken kommer hit». Han nikker mot gruveberget Kiirunavaara rett forut. Gruveberget er bare toppen av verdens største jernmalmgruve, under bakken. Dette er nemlig en gruve som graver nedover, i dype sjakter, forklarer Lennart. I over 100 år har man sprengt og gravd, og nå er det sprengt og gravd så dypt, at grunnen rundt Kiruna har begynt å gi etter. Innsynkninger, farlige hull, ustabilitet, deformeringer i grunnen, og en sprekk, truer Kiruna. Byen må flyttes før den raser ned i gruvesjaktene.
Kiruna ligger i Sveriges nordligste kommune. Her bor det knappe 18.000 mennesker. Det var her, i et hvitt og endeløst landskap, jernmalmgruva ble etablert for over 100 år siden. Byen huset arbeiderne, og gruva var befolkningens andre hjem. De var én og samme organisme. Nå er det slutt. Det gamle Kiruna, med sine klassiske arbeiderboliger fra 60-tallet, skal jevnes med jorden, og en helt ny by skal bygges. Innen år 2030 skal 3.000 boliger rives i byen, og 3.500 nye boliger stå klare. Hvordan bygge en ny by basert på en allerede eksisterende by? Hva skal bevares og hva skal rives? Hvordan er identitet knyttet til sted, og vil den klassiske Kiruna-gruvearbeideren bli en del av nye Kiruna? Spørsmålene er mange. Eieren av gruva, det helstatlige LKAB, Luossavaara-Kiirunavaara Aktiebolag, jobber sammen med kommunen og lokalbefolkningen. «Stadsomvandlingen», kaller de det.
