Helg
Her i midten skimter vi frøken Fougners barnehjem i St. Olavs gate 23, på hjørnet av Pilestredet. Bygget, som politikonstabel Redvald Larssen (1872-1951) senere beskrev som «Torturanstalten i Pilestredet», ble revet på slutten av 1800-tallet. FOTO: Fredrik Johannes Gottfried Klem/Oslobilder
Torturanstalten i Pilestredet
De var fattige, forsvarsløse barn. Hun var en mektig kvinne av borgerskapet og fanatisk religiøs. Dette er bakgrunnen for en av norgeshistoriens mest sadistiske barnehjemssaker.
I november 1893 satt en godt voksen, stram og velkledd kvinne på tiltalebenken i Oslo lagmannsrett. Kvinnen var barnehjemsbestyrerinne Johanne Sofie Fougner. Blant vitnene mot henne var sju småjenter: Ingeborg Kristiansen, Alma Kristoffersen, Alfhild Victoria Halle, Janna Karoline Olsen, Johanne Katharine Nilsen, Signe Nathalie Hermandsen og Elisabeth Møller. De kunne fortelle detaljert om livet på frøken Fougners barnehjem, historier som inneholdt så mye fornedrelse, tortur og vold at det opprørte både rettssal, publikum og presse langt utenfor landets grenser.
Saken er den første barnehjemssaken i norsk rettshistorie. I boka «Fra vekterstuen til Møllergaten 19» beskriver politikonstabel Redvald Larssen (1872-1951) barnehjemmet på hjørnet av St. Olavs gate og Pilestredet som «Torturanstalten i Pilestredet». Saken ble nøye dekket i både norsk og utenlandsk presse. Mye handlet om den 63-år gamle ugifte Johanne Sofie Fougner, som retten slo fast helt fra ungdommen av hadde «henfalt til religiøse grublerier og svermerier». Ifølge henne selv var hun drevet av et ønske om å hjelpe de svake, et kall hun påsto å ha fått under konfirmasjonen.
Les også: Redvald Larssen: Vokter av byens lov og moral
