Helg

Mannen med gull i strupen

Artisten på ukens utvalgte trenger ingen nærmere presentasjon.

Publisert Sist oppdatert

"The Swedish Caruso"

Jussi Björling, tenor

Documents 600034 (10 CD)

Han er en av de mest elskede sangere gjennom tidene. Og, naturligvis tenor. Jeg vet ikke hva det kommer av, at tenorer har så høy appell hos et så stort publikum. Det kan da ikke bare være på grunn av høye C. Jussi Bjørling hadde ingen problemer med høye C. Når man lytter til de over 10 timene det tar å komme seg gjennom de 10 CD-ene som ligger i den aktuelle boksen, renner de på med jevne mellomrom. Eller er det kanskje bare en B, eller H, eller til og med en Ciss eller D. Arien fra Rossinis «Stabat mater» er et «kanoneksempel» på hvor lett han beveger seg i de øverste registrene. Og hvor treffsikker han er.

Jussi Bjørling var en gudbenådet artist. Hans karriere var lang og innholdsrik, til tross for at han bare ble 49 år. På den aktuelle boksen kan vi følge ham nærmest kronologisk, og være til stede på hvordan stemmen utviklet seg hele tida. Det «nifse» er at det første opptaket er laget da gutten var 18. Og da var den berømte klangen allerede på plass. Hans far var selv en mer enn brukbar sanger, og han grunnla den såkalte Bjørling-kvartetten, som besto av ham selv og hans tre eldste sønner. De skal ha turnert Sverige og USA i over ti år. Jussi skal ha debutert med den da han var fire.

På den første CD-en følger vi ham til han er 21. Allerede her får vi de første smakebitene på hans omgang med de mest kjente operaariene fra det italienske og franske operafaget. Tysk opera holdt han seg stort sett unna, men tyske lieder inkluderte han gjerne ved sine konsertopptredener. Her finnes de berømte opptakene fra Lehars «Smilets land», ikke minst «Du är min hela värld». Og han viser også solid stilsans i ariene av Puccini. Hopper vi til CD 3, finner vi Offenbachs «Skjønne Helene» og Millöckers «Tiggerstudenten». To av hans erklærte favoritter. Likeledes ovennevnte arie fra Rossinis «Stabat mater». Da viser tida 1937-38, og han har debutert i New York. Både i Carnegie Hall, og på «The Met». En operascene som nærmest skulle bli hans annet hjem. Dessverre har de ikke inkludert hans rørende tolkning av Alfvéns «Så tag mitt hjerte», og merkelig nok ikke «O helga natt». Men hele duettplaten med Robert Merrill, med den berømte «perlefiskerduetten» er her. Legg også merke til scenen fra Verdis «Otello». En rolle han vel aldri sang på scenen, men på plate gjør han den glitrende. Større utdrag fra «La Bohème» med Victoria de Los Angeles, og «Rigoletto» med Roberta Peters og Merrill, dessuten Puccinis «Turandot» med Birgit Nilsson, utgjør størsteparten av operadelen. God fornøyelse.

Powered by Labrador CMS