Jim Reeves opptrådte i Njårdhallen 15. april 1964, på toppen av sin karriere. 31. juli det samme året omkom han i en flyulykke, 40 år gammel. Like etter hadde han 11 album inne blant Arbeiderbladets liste over de 20 mest solgte i Norge. En medvirkende årsak til at Reeves er tidenes mest populære albumartist i Norge, med 696 uker til sammen på albumlista ifølge «Den store norske hitboka» fra 1994. Foran The Rolling Stones, The Beatles og Bob Dylan, selv om vi oppdaterer med senere års utgivelser fra disse artistene.
«Gentleman Jim» var først og fremst en crooner. En smørsanger ville noen kalt ham på godt norsk, det er vel ikke noe galt med godt smør, og stemmen hans er virkelig hakket mer behagelig og smakfull enn de aller fleste andres. En countrysanger av den mest romantiske skolen, som sjarmerte et svært stort publikum.
Jim Reeves begynte å synge country og western etter å ha hørt ei plate med Jimmie Rodgers tidlig i tenårene hjemme i Texas. Han var senere programleder på en radiostasjon i Louisiana, da selveste Hank Williams uteble fra en opptreden. Reeves tok seg av sangen selv. Det ikke sikkert Hank ville gjort det på den samme måten, men Jim Reeves ble godt likt. Han fikk et gjennombrudd med sangen «Mexican Joe» og «Bimbo» i 1954. En platekontrakt med RCA førte til at han satset mer på ballader, og definerte sin egen stil med «Four Walls» i 1957.
Jim Reeves’ store gjennombrudd utenfor countrymiljøet kom med «He’ll Have To» i 1960, som også gikk helt til topps i Norge. Etter en rekke nye slagere ble «I Love You Because» utgitt på singel i forbindelse med europaturneen i 1964, og ble hans største hit.
Konserten i Njårdhallen var en pakketurné med Bobby Bare, Chet Atkins og Anita Kerr Singers. Med to show på én kveld. Det andre av disse ble tatt opp av NRK, og ble sendt om og om igjen på 60-tallet. Den 15 minutter lange avdelingen til Jim Reeves ligger på YouTube, og avsluttes med at Erik Heyerdahl kommer på scenen for å dele ut Arbeiderbladets sølvplate, for «Adios Amigo». - Hvis dette er ekte sølv skal jeg smelte den om når jeg kommer hjem, spøker sangeren. På samme måte som soulshowet til plateselskapet Stax i Njårdhallen tre år etter, er dette blitt en av NRKs mest sette sendinger på verdensbasis. Tragisk nok ble også hovedpersonen i Stax-showet, Otis Redding, drept i en flyulykke etterpå, og NRK-opptakene er derfor svært spesielle.
Jim Reeves førte selv småflyet som styrtet i et uvær i Tennessee 31. juli 1964, og omkom sammen med sin manager. - Det var tidas mest populære sanger som døde. Tragisk nok er det få ting som påvirker populariteten mer enn at en sanger dør, sa Erik Heyerdahl da vi snakket med ham i forbindelse med minneutgivelsen «Norske hits» for 20 år siden. - Jeg tror det var den avslappede stemmen som førte til den store suksessen. Han var en ener i sin sjanger. Det er mange som har forsøkt å kopiere ham, men originalen er fortsatt best, mente Heyerdahl.
Av alle unge døde i popmusikken var Jim Reeves den som fortsatte å prege hitlistene lengst. I Norge ble «I Love You Because» stadig mer populær og fikk i tur og orden sølv-, gull-, diamant- og platinaplate, med 100.000 solgte eksemplarer til slutt. I flere år etterpå kom han inn på listene med «nye» album og singler. I 1966 kom hans siste store hit, med «Distant Drums». Egentlig spilt inn som en demo, men nå forsterket med et nytt strykerarrangement, følsomt og forsiktig, med et sterk ekko av den pågående Vietnamkrigen i teksten.
Jim Reeves er ikke lenger over alt, på samme måte som mange andre poplegender. For dem som vil oppdage ham 50 år etterpå er det vanskelig å finne fram i hauger av tilgjengelige album, men en god start er RCAs samling «The Essential Jim Reeves», med 40 sanger i tilnærmet kronologisk rekkefølge. Riktignok uten «I Love You Because», som aldri ble en stor favoritt i USA. Den har nok mange et sted inne i hodet uansett.
geir.rakvaag@dagsavisen.no
