Han, hun og hen har sex på skolen

– En av de seks hovedpersonene i boka mi, Fride, er ikke-binær. Jeg bruker pronomenet «hen» om hen, for å vise at man ikke må velge mellom han eller hun, sier Anna Ahlund til Dagsavisen.

Den svenske forfatterens andre ungdomsbok, «Det ingen ser», er nå ute på norsk. Debutromanen «Bare du» kom i fjor.

– Jeg har ikke spesifisert nøyaktig hvordan Fride føler det. Men ikke-binær kan bety at man føler seg som både kvinnelig og mannlig på likt, at man har glidende identitet, at ingen av delene passer, eller at det er situasjonsavhengig, forklarer Ahlund.

I Sverige har pronomenet hen allerede fått plass i ordboka.

– Å bruke hen særlig i en ungdomsbok viser at man ikke må velge. Ting kan gjøres annerledes. Det er viktig for alle som kjenner seg annerledes. Man kan være en person uten å være kjønnet sitt. Jeg har valgt å ikke gjøre en greie utav det.

Les også anmeldelsen:Vel talt av Vigdis

Venner seg til hen

Men når Anna Ahlund snakker med journalister, eller får respons fra lesere, blir det selvsagt tema likevel.

– Nesten alle er positive. Mange skriver og takker. Andre sier at det var uvant å lese om hen i starten, men at boka er så lang at man blir vant med det etter hvert. Det gjør meg glad. Andre takker fordi de kjenner seg igjen. Særlig i ungdomslitteraturen er det viktig å lese om seg selv. Om det er et problem for andre lesere, sier det bare noe om at dette var en utfordring de trengte.

Estetisk videregående

De seks unge menneskene i boka har også flust av problemer. Om ikke med legning eller kjønnsidentitet, så med alt mulig annet på den fiktive Sybilla videregående skole for estetiske fag. Elevene driver med musikk, kunst og drama – sistnevnte også i utvidet forstand.

– Mellom 16 og 19 år skjer det veldig mye nytt og for første gang. Veldig mange følelser man ikke helt vet hvordan man skal forholde seg til presser på. Den første forelskelsen kan føles livsomveltende. Jeg liker kraften i det, sier Anna Ahlund, som ikke uventet er en stor «Skam»-fan.

Les også:Heim, kjære heim

Ett kyss i måneden

«Det ingen ser» følger ungdommene fra en nyttårsaften til den neste. Sebastians nyttårsforsett er å kysse en ny person hver måned gjennom året. Det går som en rød tråd gjennom boka.

– Jeg hadde samme nyttårsforsett selv da jeg var 19. Det gikk fint helt til jeg ble forelska på ekte i juni, ler Anna Ahlund.

– Denne alderen – man lengter sånn etter noen! Sebastian går rundt og venter på at noe fantastisk skal skje. Han syns det er bortkastet at ingen andre skal få glede av hans deilige, myke hud. Men han har kanskje ikke tenkt nok på at et kyss ikke alltid er bare et kyss, sier hun.

– For lite sex

I mange tilfeller leder et kyss til noe mer. For Sebastian, og for de fem andre ungdommene i boka. «Det ingen ser» har flere eksplisitte sexscener. Gutter ligger med gutter, jenter med jenter, jenter og gutter med hverandre, og hen er også med. De suger og klyper og penetrerer og kommer, i detalj. Hjemme hos hverandre. Og i bortgjemte kott på skolen.

– Det fins så lite sex i ungdomslitteraturen. Det er bra at ungdom får lese om ulike måter å ha sex på, at det kan gjøres og føles på ulike måter. I kulturen vår er sex liksom noe rosenglitrende. Bøker leder ofte opp til akten og viser kurtisen, men lar så være å skildre selve sexen. Da er det bare nytt kapittel og «morgenen etter».

Les også:Vigdis og den virkelige litteraturen

Fint med følelser

Der går litteraturen glipp av en glitrende anledning, mener Anna Ahlund.

– Alle i dag har enkel tilgang til porno. Den er overalt. Litteraturens klare fordel er imidlertid at den kan snakke om følelsene også. Porno viser kun det estetiske ved sex, ikke hvordan det egentlig føles. Det gjør litteraturen. Det gir litteraturen en fordel, en enorm kraft. Dessuten er det jo sånn med bøker, at om man ikke liker det man leser, så kan man faktisk bla forbi akkurat den scenen. Det er også helt ok!