Tror på en løsning innen de første jordbæra er modne

– Det springende punktet handler om karantenetiden, og hvorvidt arbeiderne på noe vis kan få lov til å plukke likevel  - eller om kanskje staten er villig til å betale for disse første 14 dagene, sier Marius Egge ved Egge gård i Lier.

Han dyrker epler og jordbær og produserer en hel rekke forskjellige drikkevarer - både alkoholholdige og alkoholfrie -  basert på gårdens råvarer. Lierbonden tror det skal la seg gjøres å få årets avlinger trygt i hus, til tross for korona-pandemien.

Frykter skrinn sesong 

Som Dagsavisen Demokraten skrev 14. april, er det nå flere som mener det spøker for årets jordbærsommer. På grunn av korona-utbruddet er det innført reiseretriksjoner i flere land, og når eventuelle utenlandske sesongarbeidere først kommer til Norge kreves det 14 dagers karantene før de kan begynne å jobbe.

– Årets jordbærsesong står i fare for å bli rammet av koronakrisen. Vi vet jo ikke om det er mulig å få høstet dem inn. Hvis vi skal følge reglene om karantene og restriksjonene på antall mennesker på ett sted, blir det håpløst. Karanteneukene alene vil koste meg 1,3 millioner kroner, og da kan jeg se langt etter å få noen lønn, sa jordbærbonde Arnstein Pollestad fra Dilling til Demokraten.

Han er også redd for at smittefrykt vil føre til at folk ikke tør å kjøpe stort med jordbær denne sommeren.

Bollestads tiltak

15. april lovet så Landbruks- og matminister Olaug Bollestad at departementet gjør hva de kan for å finne løsninger for de norske bøndene.

Foruten forlenget oppholdstillatelse for utenlandske arbeidstakere som allerede er i landet, og dem finnes det bare en brøkdel av i forhold til behovet, kunne Bollestad fortelle at de jobber med tre forskjellige spor.

Olaug Bollestad (KrF) vil gjøre det mer attraktivt for norske arbeidsledige og permitterte å jobbe i landbruket, men Marius Egge har sine tvil til denne planen. Foto: Pernille Vestengen.

For det første vil de gjøre det mer attraktivt for norske permitterte og arbeidsledige å jobbe i landbruket, ved å innføre en støtteordning som gjør dette mer lønnsomt enn å leve på dagpenger alene. For det andre vil de få en avklaring på hva det faktisk er mulig å få til, med tanke på tilgang til utenlandsk arbeidskraft - og for det tredje vil bønder få kompensert for avlinger som går tapt på grunn av manglende arbeidskraft som følge av korona-pandemien.

Marius Egge har ikke helt  troen på at det vil bli så mange norske bærplukkere å se i åkrene i sommer, men ellers er han positiv til regjeringens tiltak - så langt.

En tøff jobb

–  Det er ikke tvil om at det blir komplisert å få inn nok arbeidskraft til landbruket i år. Ikke bare er det vanskelig for sesongarbeiderne å komme seg hit, men de risikerer også å ikke tjene stort i de første 14 dagene - og på grunn av den svake kronekursen vil de uansett få betraktelig dårligere betalt enn vanlig. Likevel hører jeg stadig fra folk som ønsker å komme hit - og jeg har 15 som sitter klare i Ukraina og bare venter på visum, forteller Egge.

Marius Egge fra Lier er i dag mest kjent for sin produksjon av alkoholholdige drikker, som for eksempel sider, eplebrennevin og akevitt med eple. Uansett avhenger driften at han får høstet inn både epler og bær, og til det behøves arbeidskraft. Foto: Pernille Vestengen

Han synes det er et bra tiltak at han kan beholde den utenlandske arbeidskraften, som allerede er her, ut året - men er klar over at det ikke monner stort totalt sett, når det bare er noen få hundre i landet og behovet er på rundt 18.000. Egge forteller at han har hørt at det er mulig at utenlandske sesongarbeidere framover skal få tjene 100.000 kroner før de må begynne å betale skatt, dette mener han er et tiltak som ville ha monnet - siden det i hvert fall delvis kunne kompensert for den dårlige kronekursen. Derimot tror han ikke det vil bidra så mye å gjøre det mer lønnsomt for permitterte og arbeidsledige nordmenn å ta seg jobb i jordbæråkeren.

– Jeg kan ikke helt se for meg at norske arbeidstakere, som uansett har sin trygd, har så lyst til å starte å plukke bær klokka fire om morgenen, nå det er kaldt og regnet fosser ned. Det er i det hele tatt ikke bare bare denne jobben, for man må produsere mye, være nøyaktig  og utholdende - og nå også tenke smittevern i alt man gjør, og det til minstelønn, kommenterer Egge.

Han er for så vidt glad avlingsskadeordningen er utvidet slik at bøndene får kompensert for tapte avlinger grunnet mangel på arbeidskraft, men tror fortsatt ikke at det vil gå så langt.

Tror på løsning

– Jeg tror alle vil synes det er trist om det meste av norsk frukt og bær bare skal råtne. Det handler også om kolossale verdier dette her, og vi trenger jo mer enn noen gang at det dyrkes mat her i landet. Nå som man lemper litt på andre tiltak tror jeg det vil la seg gjøre å finne fornuftige og trygge løsninger for dette feltet også. Forhåpentligvis kommer det på plass innen en måned - halvannen, når de første bærene begynner å bli modne.

Lierbonden kan ikke se at det bør være så mye strengere krav til for eksempel polakkker enn til norske arbeidere, så lenge de ikke har noen symptomer på sykdom. Ifølge tallene skal det faktisk være over fem ganger så mange smittede per 100.000 innbyggere i Norge enn i Polen.

– Da burde det være mulig å la dem få jobbe på åkeren mens de er i karantene, så lenge man tar alle forholdsregler - og de holder seg på gården. Det skal være mikroskopiske sjanser for å spre korona-virus med jordbær, så lenge plukkerne bruker munnbind - og vasker hendene eller bruker antibac jevnlig. En leder kan for eksempel komme rundt med håndsprit en gang i timen, og avstandskravet overholdes lett om det bare plukkes på annenhver rad med bær av gangen. Alternativt har jeg også hørt snakk om at det er en mulighet for at staten kan betale for disse to karanteneukene, sier Egge.

Han er lettet over at han ikke lenger trenger så mange som 220 sesongarbeidere hver sommer, slik han gjorde tidligere. Siden klimaendringene har ført til store soppangrep og skader på norske jordbær i senere år, har han lagt om til såkalt substratdyrking.

– Det betyr at vi ikke lenger planter på friland. I stedet går vi nå for mer høytproduserende jordbærsorter, som plantes i kokosfiber i store kar. Det har gjort at jeg nå klarer meg med rundt 60 arbeidere, forklarer Marius Egge.