Riksrevisjonen: Integreringstiltak får ikke flere innvandrere i arbeid

Regjeringens integreringstiltak fungerer dårlig og får ikke flere innvandrere med fluktbakgrunn ut i jobb, viser en ny rapport fra Riksrevisjonen.

Trass i en rekke nye virkemidler og tiltak for innvandrere og asylsøkere har ikke regjeringen lykkes i å få flere i arbeid, viser rapporten som ble offentliggjort tirsdag.

– De enkelte tiltakene fungerer for dårlig hver for seg, og de ansvarlige myndighetene samarbeider for lite, heter det i rapporten.

Riksrevisor Per-Kristian Foss peker på at introduksjonsprogrammene ikke er tilpasset godt nok for hver enkelt bruker.

– Kvaliteten og kvantiteten på programmet varierer sterkt fra kommune til kommune, sier han og peker på at kommunene får 14,5 milliarder for å gjennomføre introduksjonsprogrammet.

Får ikke tilbudene

Det er også alvorlig at mange innvandrere som har rett til å delta i Navs kvalifiseringsprogram, ikke får tilbudet, mener Riksrevisjonen. I fjor hadde i alt 12.000 denne retten, men kun 5.200 deltok.

Konsekvensen er at mange ikke kan forsørge seg selv og er avhengige av offentlig støtte, påpeker Riksrevisjonen.

Introduksjonsprogrammet er myndighetenes viktigste integreringstiltak, og i fjor deltok over 27.000 personer. Målet er at 70 prosent skal være i jobb eller utdanning etter ett år, men dette ble ikke innfridd i noen av årene 2010 til 2018, viser rapporten.

– Mange deltakerne i introduksjonsprogrammene får bistand fra Nav, men har svake norskkunnskaper, noe som bidrar til at det er vanskeligere både å få og å holde på en jobb. Tiltakene blir heller ikke tilpasset brukerne, sier Foss

Felles anbefaling

Riksrevisjonen mener Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet må samarbeide bedre.

– Departementene har ikke fått det praktiske arbeidet i kommunene til å fungere godt nok, sier Foss, som blant annet peker på at asylsøkere ofte havner i mottak som ikke fører gode nok opplysninger om bakgrunnen deres. Informasjonen om kvalifikasjoner og tidligere arbeid, som skal følge dem i resten av introduksjonen og over i arbeid, er for dårlig for kommunene og Nav.

– Hjelper ikke

– Regjeringen har sagt at de ønsker mer individuell tilrettelegging, men det hjelper ikke når kommunene ikke får ei krone til å følge det opp, sier leder av kommunalkomiteen på Stortinget, Karin Andersen (SV), om rapporten.

Hun mener Nav-tiltakene og introduksjonsordningen har for dårlig kvalitet, og ikke holder for å gi folk den kompetansen de trenger for å få jobb.

SV har foreslått flere endringer i integreringspolitikken, blant annet å gi asylsøkere midlertidig arbeidstillatelse når de ankommer Norge.

– Flere blir sittende lenge på mottak og vente på svar på oppholdstillatelsessøknaden sin. Kartlegg kompetansen og la folk få bruke ressursene sine, mener Andersen.

Mener SV tar feil i sin analyse

Tom Erlend Skaug (H), statssekretær i Kunnskapsdepartementet, mener SV tar feil i sin analyse.

–  Dagens utfordring er ikke mangel på penger. Enkelte kommuner klarer å få åtte av ti ut i arbeid eller utdanning etter introduksjonsprogram, mens andre kommuner kun lykkes med tre av ti. Det er derfor vi har foreslått en ny integreringslov, sier Skaug og fortsetter:

– Der er målet å heve kvaliteten i introduksjonsprogrammet og tilpasse det bedre til hver enkelt. Norskopplæringen skal forbedres, med kompetansekrav til norsklærerne. Flere skal få formell utdannelse, eksempelvis fagbrev som del av introduksjonsprogrammet og flere skal komme i jobb og delta i samfunnet, sier han.

(©NTB)