Gentlemanstyver og helter

Av Petter Fergestad

Den første boka mi, Armageddon-algoritmen, kom i 2017. I og rundt de gamle gruvene i Konnerudmarka skjer det mystiske ting og kriminelle handlinger.

Det er ikke første gang. I 1842 ble den beryktete mestertyven Ole Høiland arrestert her. Han hadde holdt seg skjult på en husmannsplass i nærheten av det som nå heter Hallermoen Vest, helt til vertskapet ble fristet av den utlovte dusøren og anga ham. Politiet brakte ham til fengselet i Drammen og deretter til Akershus Festning. Han hengte seg i cellen seks år senere.

LES OGSÅ: Gruvesamfunnet på Konnerud ble noe av det siste Ole Høiland så

Ole Høiland hadde gjennom sitt liv vært arrestert mange ganger, men stadig greid å rømme. Før en overføring fra Kristiansand til Akershus Festning skrev byfogden til lensmannen i Bamble (Ole Høiland hadde for øvrig stjålet fra ham også) at fangen var en svært farlig mann som de måtte passe godt på. De hadde blant annet funnet «endog paa hans hemmeligste Lem bundet fast en Kniv der indeholdt forskiellige Instrumenter, saasom Saug, Boer etc».

Det ble sagt at han tok fra de rike og ga til de fattige, og han ble noe av en folkehelt. Da politiet i Drammen viste ham fram for folket, møtte det opp tusen personer. Det var lynsjestemning i byen. Riktignok ikke mot fangen, men mot familien som anga ham. De flyktet og måtte flytte fra husmannsplassen i Baklia. De fikk heller ingen dusør, far og sønn ble i stedet fengslet for å ha huset Ole Høiland.

Heltestatusen som blir mange kriminelle til del, er et interessant fenomen. La meg ta noen flere eksempler. Gjest Baardsen herjet på samme tid som Ole Høiland. Det ble sagt at også han tok fra de rike og ga til de fattige. Det ble diktet viser og laget filmer om begge disse kjendisene.

Johannes Andersen, kalt «Gulosten», var også vanskelig å holde på. Han ble sett som en gentlemansforbryter for sitt talent som inn- og ut-bruddstyv. I 1929 kastet han seg ut av vinduet og rømte fra rettssalen i Drammen under opplesningen av dommen. Han ble motstandsmann under annen verdenskrig og sies å ha blitt en venn av kong Haakon.

LES OGSÅ: Første bind i tegneserien om "Gulosten" er umulig å legge fra seg

Enda litt nærmere vår tid er det kanskje noen som husker en tyv som het Magnussen. Også han ble kalt Gulosten, trolig fordi han var like vanskelig å holde på som den mer vellagrete. På 1950-tallet var han fengslet i Drammen. Om natten tok han seg gjennom golvet i cellen – som den gangen lå på bakkeplan, i samme bygg som Saga kino – gikk gjennom kinokjelleren og ut for å begå innbrudd. Så tilbake til cellen igjen. Med glimrende alibi.

Jeg vokste opp på Orkanger i Trøndelag. Der hadde vi en gentlemanstyv som het Rolf Rein, kan jeg huske. På 1950- og 1960-tallet utga han seg for å være sykepleier, lege, greve og kongens adjutant blant annet. Da han en gang sto i Oslo Forhørsrett, leste han opp en erklæring fra en kjent stortingsmann, der det sto at Rolf Rein var i gang med å avlegge eksamener i psykiatri og fysiologi, og at en fengsling ville være uheldig for studiene. Dommeren slapp ham fri. Det er vel unødvendig å si hvem som hadde skrevet erklæringen. Vi gutta syntes han var kul.

Disse eksemplene blekner hvis vi ser ut av landet. På stadig flukt fra politiet begikk Bonnie & Clyde mange ran og drepte tretten mennesker, deriblant ni polititjenestemenn. Folk heiet dem fram under flukten, politiet fikk lite støtte. Paret ble til slutt skutt i et bakhold. Før begravelsen ble de lagt i åpen kiste. Tjue tusen kom og så Bonnie, ti tusen så Clyde. Det ble laget ballader og film om dem.

Bibelen sier at gjetergutten David drepte krigskjempen Goliat og senere ble konge. Sikre kilder forteller at Askeladden fikk flere prinsesser og halve kongeriker. Robin Hood fikk Marian, sheriffen fikk stryk.

Vi heier på the underdog. Og tillegger dem egenskaper vi liker. Robin Hood tok kanskje fra rike og ga til fattige, men Ole Høiland og Gjest Baardsen stjal fra alle og beholdt byttet selv. Det endrer ikke Davids heltestatus at han ranet til seg nabokona, Batseba. At Askeladden fikk sine prinsesser ved tvangsekteskap, og at han forledet troll til selvmord, ser vi også stort på.

Hvorfor er det slik? Jeg lurer på om vi har et evolusjonsgen, som forprogrammerer oss til en fascinasjon for de som utfordrer det bestående. For det er de, ikke de etablerte, som har løftet mennesket til verdensherredømme. I utgangspunktet var vi alle underdogs, svakere og tregere enn arter det er naturlig å sammenligne seg med.

Avvikerne ga evolusjonens prøve-og-feile-prosess nødvendige impulser til forbedring: Han som først reiste seg og gikk på to. Han som sa at det er jorda som sirkler rundt sola og ikke omvendt. Han som avviste at vi ser fordi øynene lyser opp omgivelsene. De som sier at den globale oppvarmingen ikke er menneskeskapt. De som sier at jorda er flat, og at ingen har vært på månen. De som sier vi får evig liv innen 2045. Han som lover å valse opp med Washington-eliten og gjøre Amerika great again. Og en som tar fra de rike og gir til de fattige.

De får sin sjanse alle sammen, heiet fram av lekfolk, hånet av eliten. Kanskje evolusjonen ville stoppe uten impulsene fra avvikerne.