Nyheter

Veien til populære Konnerud

Konnerud fikk adelig hjelp da bergverk og gruvedrift ga et industrielt oppsving. Fra 70-tallet til i dag er det gamle jordbruksområdet blitt en av Drammens mest folkerike og ettertraktede bydeler.

Bilde 1 av 4

av Tom Oddby, byarkivar

Konnerud gård er en av de eldste i Drammen, og har blant annet gitt navn til bydelen.

Gården lå omtrent der hvor Grubegata møter Gomperudgata, og i likhet med mange andre gårder i området lå også denne under Konnerudkollen – landemerket som rager sine 412 furukledde metre over havet. Men det er kanskje mindre kjent at navnet Konnerud ikke ble brukt i dagligtale før på begynnelsen av 1900-tallet. Før den tid sa man gjerne «Verket», som var det dagligdagse navnet for Konnerudverket – eller Jarlsberg Værk, som var det offisielle navnet. Det er nemlig her bydelens historie starter.

Greven var medeier

Brødrene Cicignon ante ikke at møtet med Christopher Stubberud i 1726 skulle føre til opprettelsen av et industrisamfunn med mange hundre ansatte, over 1000 fastboende, og en historie som preger bydelen den dag i dag. Allerede i 1646 var det gruvedrift i området, og malmen viste seg å inneholde sølvholdig bly og kobber. 80 år senere så Johan Cicignon muligheten til å skape ny industrihistorie, og få år senere var det «Jarlsbergske Sølvhaltige Blye- og Kobber-Verk» opprettet. Konnerud lå den gang under grevskapet Jarlsberg, og at greven selv var medeier i Verket var en viktig forutsetning for å få kongelig tillatelse til gruvedrift. Etter nedleggelsen av Verket i 1777 ble det etablert en rekke nye industribedrifter på samme sted, og som kunne dra nytte av en godt utbygd industriell infrastruktur. Helt fram til 1913 var det industriell drift i området, og som man i dag kan oppleve gjennom besøk i Konnerud Gruber, drevet av stiftelsen Konnerudverket. Vel verdt et besøk!

LES OGSÅ: Drammens ukjente adel

Verkets hovedgrunn lå langs Verkenselva, midtveis mellom Stordammen og Svensedammen. Her kan navn som Verksveien, Verkstråkket og Hammerdammen knyttes til bergverks- og gruvedriften, og en rekke arbeidere og familier var knyttet til virksomheten. Ikke minst var det av betydning at mange av de gamle gårdene i området – deriblant Konnerud, Eikholt, Gomperud, Eskerud og Stubberud – var kjøpt opp av Verket og delt opp i små bruk der arbeiderne kunne livnære seg når industrivirksomheten var innstilt.

Første byggefelt

Skole ble etablert allerede i 1746, og helt fram til ca. 1900 het skolen Jarlsberg Værks skole, som et bevis på Verkets sterke stilling i Konnerudsamfunnet. Dagens barneskole i Malmveien nedenfor Stordammen sto ferdig i 1933, og kan skimtes på det store fotografiet. Da Konnerud ble bygget ut i stor skala på 1970- og 1980-tallet så de to andre skolene, Hallermoen og Svensedammen, dagens lys. På flyfotografiet fra 1968 ser vi at området mellom Svensedammen og Konnerudsenteret stort sett besto av gårdsbruk og jorder. Det første byggefeltet på Konnerud, Jarlsbergfeltet, sees i venstre bildekant.

LES OGSÅ: Fra Konnerud på høye hæler

Idretten har alltid stått sterkt på Konnerud, og der hvor fotballbanen sees på flyfotografiet ligger Konnerud stadion i dag. Konnerudhallen og dagens idrettsanlegg med skistadion ble bygget på oversiden av Svensedammen på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet, og det var i disse traktene at NM på ski ble avviklet i februar 1978. For snart 40 år siden fikk Konnerud IL, en av landets største idrettslag, besøk av daværende kronprins Harald, som blant annet fikk med seg at skilegendene Oddvar Brå og Berit Kvello (senere Aunli) vant tre NM-gull hver. Kronprinsen var nok ikke klar over at hans farfar ca. 50 år tidligere hadde vært på Konnerud i tilsvarende ærend, men da på stedets meget eksklusive turisthotell.

Kong Haakon på ski-NM

Konnerudkollen Turisthotell er for lengst borte, og det er i dag ingen spor igjen etter den særpregede bygningen som blant annet ble gjestet av kong Haakon i 1926. Anledningen var Hovedlandsrennet, datidens NM på ski, og der hopprennet gikk i Konnerudkollen. Fotografiet er fra 1949, og det er Stubberudveien som går rett forbi hotellet. På nedsiden lå Stordammen, og bakenfor lå Konnerudkollen og fristet med store rekreasjonsområder. Stedet var velegnet for å ta imot gjester som ønsket å komme vekk fra storbyens larm, og åpnet i 1898 som Konnerudkollen Sanatorium. Hotelldriften startet i 1920, mens det etter krigen ble drevet annen virksomhet på stedet. Etter en ombygging tidlig på 1950-tallet var stedet i mange år en underavdeling av Lier sykehus. Eiendommen brant i 1967, og er i dag et friområde. Neste gang du passerer innkjøringen til Slaggveien på høyre side av Stubberudveien, så se nærmere etter i det åpne området som ligger på høyre side av veien før du kommer til Eskerud. Med litt fantasi kan du kanskje se for barn som løper etter sledene opp bakken, flørtende par som drikker kaffe i hagen eller hotelldirektøren som i mørk dress ønsker gjestene velkomne ved inngangsdøren.

Den store boligbyggingen på Konnerud hadde sammenheng med at Skoger slo seg sammen med Drammen i 1964, men det tok allikevel mange år før selve byggingen startet. Flyfotografiene viser at det var god plass 1960-tallets Konnerud. Bydelen fikk etter hvert en mengde nye – og unge, beboere. Mellom 1970 og 1984 ble folkemengden på Konnerud fordoblet, og bare 2 prosent av innbyggerne var over 60 år. Et annet særpreg ved Konnerud er navnsettingen av de nye gatene og veiene som vokste fram. Det er nok ikke mange byer som har gatenavn som Trompeten, Klarinetten og Sølvreven, eller som har innbyggere bosatt i Saturnringen eller Plutostien.

Tok mestertyven

Videre utbygging av Konnerud er nå avhengig av ny vei opp til bydelen, og enten man er for eller mot bompenger så er det ingen tvil om at det må gjøres noe med trafikkåren til sentrum. Men heldigvis er veiforholdene bedre enn da mestertyven Ole Høiland ble arrestert på en husmannsplass i Baklia (bak dagens gruvemuseum i Vaskeriveien) i august 1842. Turen ned til arresten i rådstua på Bragernes torg gikk med hest og kjerre ned gjennom en skogkledd og sølete vei, forbi Lasse-Strøm og videre over Strømsø torg og bybrua. Til tross for sine mange legendariske rømninger klarte ikke Ole Høiland å rømme fra Drammen, og noe av det siste han derfor så som fri mann var det spesielle bergverks- og gruvesamfunnet på Konnerud som bydelen i stor grad er bygget på.

Mer fra Dagsavisen