Krigshelt og kriminell

TEGNESERIE

Kristian Krohg-Sørensen

«Gulosten – liv i helvete»

No Comprendo Press

I fredstid blir historiene om krigsheltene skapt. Noen får en fremtredende rolle i fortellingen, andre ikke. Den legendariske spritsmugleren og motstandsmannen Johannes S. Andersen (1898-1970), bedre kjent under kallenavnet Gulosten, har lenge vært en parentes i historien om heltene fra 2. verdenskrig. Andersen hadde selv et ambivalent forhold til fortellingen om sitt eget liv. Han satte krigsinnsatsen i sentrum, og fortiet sin kriminelle bakgrunn. Da er det interessant at første del i denne tegneserie-trilogien handler om hvordan forbryteren Gulosten ble skapt. Forfatteren Kristian Krohg-Sørensen er Russland-viter, journalist og tegneserieskaper, og debuterer med denne tegneserieromanen. Historien om Gulosten kunne ikke vært diktet opp, til det er den for usannsynlig, den snor seg inn i for mange sentrale historiske hendelser. Gulosten er den forsømte Bastøy-gutten som ble en av Norges mest notoriske kriminelle, så krigshelt, og siden unnslapp en drapsdom fordi kong Haakon holdt hånden over ham. «Liv i helvete» tar for seg livet i mellomkrigstiden i et Norge som er preget av finanskrise, streik og ikke minst forbundstid. Det ligger noe skjebnebestemt forut for den kriminelle løpebanen til Gulosten – «en gang Bastøy-gutt, alltid Bastøy-gutt», som det gjentas flere steder i romanen.

Krohg-Sørensen evner å gjøre samtiden til Gulosten levende, med blikk for detaljer både i det visuelle og i språket. Kallenavnene på Bastøy-guttene er en poetisk fortelling i seg selv: Merraflåern, Tater-Gunder, Søplehøna, Gjedda, Snippen, Grisepurka og Pisselars. Tida under 1. verdenskrig og mellomkrigstida er sparsomt skildret i ny norsk litteratur, dette er et kjærkomment unntak. Likevel blir den historieinteresserte Krohg- Sørensen noen steder litt for pedagogisk i sin fremstilling av det historiske bakteppet («For de rike var det jobbtid; for de fattige dyrtid»). Bak i romanen er det utfyllende historiske fakta knyttet til ulike hendelser i boka. Men historien om Gulosten fungerer best der Krohg-Sørensen lar karakterene komme i sentrum med sine fakter og sitt språk, som gir et bedre og mer interessant bilde av tidsepoken. Et eksempel er kinoinnkasteren «Kælkelava», kledd i møllspist gallauniform som roper: «Kom innafor, godtfolk! Makan har’i neppe sett sia Titanikks undergang! Ja dere huser vel den?». Samme innkaster refererer også til både dramatiske og pirrende filmtitler som «Trangt liv og trange underbenklær», og «Potetkrigen i Hong Kong».

Det er noe helt eget Krohg-Sørensen har fått til her, både i strek og språk. Han klarer å gjenopplive en tidsepoke, og fremstille livet til Gulosten på en elegant og gripende måte. Det ligger et uhyre interessant biografisk materiale til bunns i historien Krohg-Sørensen forteller, og han formidler den på en utmerket måte.