Ingen mirakelkur – men nesten?

– Islamsk fundamentalisme i Norge er et marginaliseringsproblem. For eksempel er rekrutteringen til IS fra Groruddalen og områder som Fjell i Drammen veldig liten sammenlignet med forsteder rundt de større svenske byene, sier forsker og spesialrådgiver i KS Yngve Carlsson.

Fredag skrev han at Dagsavisen bommet 26. januar – ved å skrive at en ny rapport ga svenske kommuner strykkarakter for sin innsats mot radikalisering. Feilsatsingen kom nemlig fra statlig hold, siden alle landets kommuner nærmest ble pålagt å utarbeide handlingsplaner mot radikalisering – uavhengig av behovet. Forebyggende arbeid for større toleranse, lokaldemokrati og inkludering ble derimot underordnet.

Les Carlssons innlegg: Rapport om ekstremisme i Sverige: Dagsavisen fikk ikke med seg hovedpoenget

Bakgrunn: Forebygger radikalisering feil

Viktig satsing

– Du skriver at vi ikke har stilt oss så dumt i Norge – hva mener du?

– Statlige myndigheter har ikke stilt samme krav til kommunene som i Sverige. Og så er norske drabantbyer ganske annerledes enn svenske: For det første eier folk sin egen bolig gjennom borettslag. Det skaper interesse for å holde området i stand og hindrer forslumming. For det andre er de aller fleste menn i arbeid. I Groruddalen er 75 prosent av alle menn, mellom 25 og 54, – med asiatisk eller afrikansk bakgrunn, i jobb. Det gjør at barna ser at det vanlige er å ha en jobb, og at ved å satse på skolen er mulighetene gode for å lykkes. Dette er et viktig trekk – at ungdommen ser en mulighet for å gjøre klassereisen. For det tredje har norske kommuner satset sterkt på gode institusjoner og tilbud i denne typen områder. Sammen med områdeløftene, som er et statlig initiativ, gjør dette at barn som vokser opp i bydeler som Fjell har gode muligheter for å lykkes.

Inkludering

Carlsson, som selv bor og jobber i Drammen og har fulgt utviklingen her tett siden 80-tallet, mener innvandrerbefolkningen i betydelig grad er godt integrert i kommunen.

– Hvordan kan du se dette?

– Det bor snart 20.000 mennesker med minoritetsbakgrunn i Drammen, men kun 4.000 av dem på Fjell. Resten er spredd ut i andre bydeler. For 30 år siden bodde stort sett alle på Fjell. Nå tar flere andregenerasjons innvandrere høyere utdanning enn etnisk norske – og dette gjør klassereisen – ikke bare mulig – men vanlig. Og de bosetter seg over hele byen.

– Du kommer stadig tilbake til viktigheten av å motvirke sosial eksklusjon?

– PSTs analyser viser at blant ekstreme islamister i Norge er det knapt noen med høyere utdannelse, de færreste har gått videregående skole og to tredeler har vært involvert i kriminalitet. Om ikke det å motvirke ekskludering kan kalles en vidundermedisin, kan det i hvert fall forminske rekrutteringsgrunnlaget for radikale miljøer betraktelig.