Bondens råd til de som vurderer småbruk: – Go for it, men vit at kveldene i sofaen forsvinner

Hvem: Frøydis Brekken Bryn-Elvik (40)

Hva: Flyttet fra Oslo for å bli bonde på Krekling i Øvre Eiker. Har tre barn. Dyrker økologiske blåbær, epler, pærer og litt grønnsaker. Har en haug med dyr.

Hvorfor: Ifølge nye tall fra levekårsundersøkelsen er bønder de som er mest fornøyde med yrket sitt. Dette skriver Statistisk sentralbyrå.

– Hei! (...) Er det en hane jeg hører i bakgrunnen?

– Ja, jeg er i hønehuset. Det er noen av hønene som spiser eggene sine, så jeg må fjerne dem.

– Kannibalhøner, altså. Jeg er nesten overraska over at du har tid til å snakke med meg. Jeg hører du har hatt en travel morgen?

– Ja, nå er jeg nettopp ferdig med å pode honning som jeg slynga ferdig i går.

 – Du gjør hva for noe, sa du?

– Hehe, for å få honning ut av vokstavlene fra kuben bruker jeg en sentrifuge, slik honningen renner ut i bunnen. Tapper jeg fersk honning rett i glass, vil sukkeret krystalisere seg. Derfor sentrifugerer jeg og blander det sammen med honning fra i fjor.

– Wow, det er ikke en typisk start på dagen for de fleste. Kjenner jeg blir skikkelig sulten når du forteller om dryppende honning. Hvor mange bier har du?

– Man sier 60.000 bier er kube, og jeg har fire kuber. Så rundt 240.000 bier.

– Men du har noen flere dyr å ta deg av også?

– Vi har to hester, 19 sauer av arten gammelnorsk spælsau, en liten høneflokk, et par hunder og noen låvekatter.

Frøydis Brekken Bryn-Elvik med en av hønene sine. Om dette er en av kannibalhønene eller ei, vites ikke. Foto: Privat

– Så det er skikkelig moro på landet?

– Ja, hønene går fritt, og sauene beiter rundt husene.

– Nå nærmer vi oss kanskje grunnen til at jeg ringte; Hvorfor er dere bønder så himla lykkelige?

– Man har en frihet i hverdagen som for meg har blitt helt uvurderlig. Man har selvsagt frister, men man får mulighet til å styre dagene mot fristen som man vil. Mestringsfølelsen man får når man får til å hekte på harva selv, plutselig klarer å rygge med henger eller fikse en bærbusk som sliter, er også en viktig del av trivselen.

– Det høres ut som du kanskje ikke er oppvokst på gården?

– Det stemmer. Vi arvet gården av bestemoren til mannen min i 2011, som brukte det som feriested. Før det bodde vi i Oslo, der jeg jobbet på universitetet innen miljøendring og bærekraftig energi.

– Så dere var helt ferske med gårdsdriften?

– Ikke helt. Familien min eide en fjellgård i Innlandet, der noen andre hadde det daglige ansvaret. Så vi kjørte 40 mil opp og ned alle ferier og langhelger for sånn som lamming og sauesanking. Så jeg har alltid hatt en fot i hver leir.

– Men Oslo til... er det lov å si hutaheiti?

– Hehe, vi brukte allerede all vår fritid på å komme ut av byen, og var lei av å kjøre i kø hver fredag og søndag. Da mannen min foreslo å flytte til Kongsberg, var jeg ikke så interessert i å jobbe med olje eller våpen, og ville heller ikke pendle da vi fikk barn. Da var det naturlig å lage jobben hjemme.

– Hvorfor ville dere drive økologisk, da?

– Jeg synes det er utrolig rart at man godtar masse giftstoffer i maten, hehe. Jeg skjønner ikke helt hvor logikken kommer fra. Vi klarer ikke å vinne over naturen uten at det koser enormt mye. Vi må spille på lag, ellers blir det vanskelig. Dette er vår lille del for å hjelpe til å redde verden.

– Det er jo fint med et yrke med mening, men kan man bli lykkelig av et yrke med lite lønn og mye arbeid?

– Det er jo mer en livsstil enn en jobb. Jeg ser ikke på jobben jeg gjør i arbeidstimer. Det er ikke sånn at jeg klokker inn klokka åtte. Hadde jeg gjort det ville jeg blitt veldig deprimert, hehe. De som i undersøkelsen svarer at de ikke er lykkelige, det er de som teller timer.

– Det høres veldig idyllisk ut på godværsdager. Men...

– Det er klart, når det er to grader og horisontalt regn i januar, så tenker jeg «Hvordan var det nå med den kontorjobben...», hehe. Men når sola kommer frem, så klarner tankene.

– Det er nok mange som leser dette og lengter etter lykken på landet. Men kanskje uten kannibalhøner... Hva sier du til dem?

– Jeg sier «go for it», men vær klar over at det er mye jobb. Man må trives med å jobbe, og vit at lange kvelder i sofaen foran TV-en forsvinner.

Vi har noen faste spørsmål i denne spalten også. Hva gjør deg lykkelig?

– Mestring og læring.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Min favorittbok er The shipping news av Annie Proulx.

– Hvem var din barndomshelt? 

– David Attenborough. Jeg elsket naturprogrammer.

– Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg skulle ønske jeg var mer organisert. Da hadde det vært lettere å finne igjen verktøyet.

– Hva leter du etter nå for tiden?

– Favoritthammeren min har vært borte siden i fjor, hehe. Den kommer kanskje frem når vi slår gresset.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da drar jeg på hiphop konsert i Oslo.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Biomangfold, miljø og klima er mine hjertebarn.