Navn i nyhetene

Mental Helse frykter at de økende levekostnadene kommer til å ta liv

Den nyvalgte landsleder i Mental Helse, Ole-Marius Minde Johnsen, er bekymret for hvordan den økte levekostnadene kommer til å påvirke nordmenn. Han håper regjeringen vil bevilge mer penger til helsetilbudene.

Hvem: Ole-Marius Minde Johnsen (32), bor i Tromsø, men sier at kontoret i Oslo nå blir hans andre hjem.

Hva: Landsleder i medlemsorganisasjon Mental Helse.

Hvorfor: Ble nylig valgt som leder for Mental Helse, etter å ha vært fylkesleder for Mental Helse Troms og Finnmark.

Gratulerer med ny jobb!

– Jo, tusen takk. Det er en stor ære for meg, og ikke minst en stor omstilling.

Hva gjorde du før det?

– Jeg har vært i organisasjonslivet i 15 år, og i de siste seks årene har jeg vært engasjert i Mental Helse, men jeg har en kontorfaglig bakgrunn.

Hva var det som gjorde at du engasjerte deg i Mental Helse?

– For meg var det fellesskapet som tiltrakk meg. Å få lov til å være sammen mennesker som har det vanskelig, og det å ikke måtte si noe eller forklare noe. Det føltes om en trygg arena. Jeg hadde også et ønske om å lære mer om meg selv, og ikke minst lære mer om bredden i de utfordringene et menneske møter i livet sitt. I tillegg har jeg alltid hatt en tydelig stemme, og en evne til å snakke om vanskelige temaer.

Er det fortsatt slik at det er tabu å snakke om psykiske utfordringer?

– Ja, folk liker ikke å snakke om det som skjer med dem innerst inne. Vi i Mental Helse oppfordrer derfor alle til å snakke med noen, og å fortelle om sine utfordringer om det er til en venn eller familie. Jeg synes at det er også viktig å huske at når man spør om hvordan det går med noen, så bør man være åpen til å ta imot et ærlig svar. Ofte blir spørsmålet overfladisk.

Din første dag som ny landsleder brukte du på Stortinget, det er jo ambisiøst. Hvordan gikk det?

– Det var et flott møte. Jeg møtte Marian Hussein, som er helsepolitisk talsperson i SV. Nå som regjeringen har fjernet ordningen med øremerkede midler, og har gjort dette søknadsbasert, mister flere organisasjoner som oss forutsigbarheten. I fjor fikk vi totalt 350.000 henvendelser til alle våre tjenester. Av de klarte vi ikke å besvare 130.000 av dem, og i år kommer henvendelsene til å øke. Om ikke regjeringen gjør noe, må vi nok kutte ned på åpningstidene, som igjen betyr at færre får den hjelpen de trenger. Det handler om liv og helse.

Ole-Marius landsleder i Mental Helse

Det å komme til det punktet der man tørr å spørre hjelp og dernest ikke få svar på henvendelsen, oppleves nok vanskelig for mange?

– Ja det er riktig, ofte sitter folk i telefonkø i en time, og når de endelig får besvart henvendelsen blir fokuset den lange ventetiden. Vi håper jo at SV, som er regjeringens foretrukne budsjettpartner vil bruke sin posisjon til å ansvarliggjøre regjeringen som har kommet med mange lovnader, men som ikke har holdt det de har lovet og heller sviktet de som sliter med psykiske utfordringer.

Hva er din største frykt?

– Når den økonomiske situasjonen var vanskelig på 80–90-tallet, så vi at selvmordstallene gikk opp. Jeg frykter at de økende levekostnadene kommer til å ta liv.

Hva kan regjeringen gjøre nå for å bedre situasjonen?

– Få tilbake øremerkede midler, spesielt til døgnåpne tjenester. Helsetjenesten må få flere midler til å bygge ut sitt hjelpeapparat. Det vil gi forutsigbarhet for organisasjoner, og ikke minst en forutsigbarhet til mennesker som trenger et hjelpeapparat.

Da må vi over til noen faste spørsmål. Hva gjør deg lykkelig?

– Det er hytta på Snarby. Naturen, utsikten og ikke minst stillheten gjør meg lykkelig der.

Hvem ville du ha satt fast i heisen med?

– Det spørsmålet har jeg lest flere ganger og til og med lest svarene, men jeg har aldri reflektert over det selv. Hmm, kanskje en god venn.

Hvem er din barndomshelt?

– Det må være bestemor. Hun har alltid vært trygg og god, og ofret mye for at barna og barnebarna skal ha det bra. Jeg er veldig takknemlig for at jeg fortsatt har henne.

Hvilken superkraft skulle du gjerne hatt?

– Å kunne jobbe hele døgnet, man føler jo ofte at man ikke strekker til. Kanskje min superkraft kunne være å klare seg uten å sove? Da kunne jeg både jobbet så mye jeg ville og hatt en god del fritid også.

Hva kunne du ha gått i demonstrasjonstog for eller imot?

– Ikke overraskende, stopp kutt i psykisk helse. Det handler om å redde liv.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen