Merker klimaendringene på kroppen

Glitre Energi arrangerte sammen med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) arrangerte et ungdomsseminar for alle førsteklassingene på Drammen og St Hallvard videregående skole tirsdag, med tittelen «Veien til lavutslippssamfunnet».

Blant mange foredragsholdere og innslag var det ett innslag der tre videregående elever skulle stille spørsmål til Therese Woie i Natur og Ungdom og Halvard Raavand i Greenpeace. Der kom Anders Thomander Strømme-Indrelid fra St Hallvard med følgende spørsmål:

– Har dere noen ideer om hva dere kan gjøre for å få folk til å bry dere mer?

– Det er vanskelig, men vi ser at folk begynner å bry seg. Vi ser at engasjementet er på vei opp, og mye av det tror jeg går på at du selv kan se effektene av klimaendringene med dine egne øyne. Både ute i verden som for eksempel i Australia, men også her i Norge, svarte Raavand i Greenpeace.

Ser hva klimaendringene gjør med verden

Strømme-Indrelid er enig i at det er lettere å engasjere seg når du faktisk merker klimaendringene på kroppen selv.

– Vanligvis på vinteren må du måke snø nesten hver eneste dag, men i år har det nesten ikke kommet noe snø i det hele tatt. Så til og med jeg har merket klimaendringene på kroppen, og kan se hva klimaet gjør med verden både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det gjør at det er mye enklere å engasjere seg, forteller Strømme-Indrelid til Dagsavisen Fremtiden.

St Hallvard-eleven som går førsteklasse på musikklinjen sier at han og hans venner er langt mer engasjerte i klimaspørsmålet enn det han oppfatter at sine foreldre er.

– På skolen min er det mange som er medlemmer av politiske organisasjoner og miljøorganisasjoner og jeg oppfatter det som at vi som skole er opptatt av klima. Vi har flere klimadebatter på skolen, og som mange norske klasser snakker vi en del om klima, sier han og fortsetter:

– Hvis jeg ser på foreldrene mine er jeg mye mer engasjert enn faren min var, siden han ikke tenker på klimaet og utfordringene knyttet til klimaproblematikken på samme måte som det vår generasjon gjør nå, forteller han.

– Pekefingeren fungerer ikke

Underveis i debatten ble det også pekt på at politikerne bør slutte å komme med forbud om hvilke ting som ikke er lov til å si og gjøre, og at pekefingeren ikke fungerer når en skal få til et klimaopprør.

– Ingen liker å bli kommandert rundt og fortalt hva en skal gjøre, så en bedre måte å gjøre det på er å gi opplysninger om hva som er bedre å gjøre i stedet for å få beskjed om at «dette MÅ du gjøre hvis ikke skjer ditt og datt». Det at politikere eller andre voksne sier at det er din feil at klimaet går ad undas hvis vi ikke slutter å spise rødt kjøtt eller fly hjem for å besøke familien tror jeg heller ikke fungerer. Jeg tror det er viktig å prøve å lede folk riktig vei i stedet for å tvinge dem eller kaste dem på riktig vei, forteller Strømme-Indrelid.

St Hallvard-eleven tror informasjon og kunnskap er det viktigste bidraget, og måten Greta Thunberg har satt klimaet på den internasjonale dagsorden er viktigere enn hva hun fysisk gjør og hvordan hun har gjort det.

– Uansett hva du tenker om Greta Thunberg har hun fått hele verden til å snakke mer om klima, og det er i seg selv veldig viktig. Det å få delt informasjon og kunnskap om hva som skjer, hva som skal til for å stoppe det og hva du selv kan gjøre er avgjørende. Folk snakker mye mer om klimaet nå enn før, og vi som unge kan bidra til den debatten, sier han.

Imponerte over ungdommens engasjement

Therese Woie i Natur og Ungdom og Halvard Raavand i Greenpeace var imponert over ungdommenes engasjement.

– Vi har fått mange gode spørsmål, så det er tydelig at de unge her er opptatt av hva som skjer og opptatt av klimaspørsmålet og vil at politikerne skal komme opp med de riktige løsningene, sier Woie.

– Jeg tror ungdom i dag er mer bekymret for klimaet enn ungdom har vært tidligere. Greta Thunberg har åpnet et rom for å snake om klimaangst som flere og flere unge nok kjenner litt på. Det har engasjert ungdommer til å kreve klimahandling, så jeg synes det er flott å se den utviklingen, forteller Raavand.

– Samtidig handler det ikke bare om at ungdommen våkner og er mer klimanegasjert. Det handler også om at nå blir klimaendringene mer dramatiske enn de var bare for noen år siden, og løsningene blir vanskeligere, mer komplekse og er mer inngripende i våre liv enn hvis vi hadde begynt omstillingen for mange år siden, legger Woie til.

Dette håper de Bru vil gjøre

Med en ny olje- og energiminister i Tina Bru håper duoen på bedre i olje- og energipolitikken.

– Jeg har ikke hørt henne svare på hvorfor hun skal være en større miljøstemme enn de som har hatt jobben før henne, så vi må nok passe like godt på Tina Bru som hennes forgjengere. Selv om hun er yngre trenger det ikke bety at hun har de riktige løsningene, men hvis hun klarer å dele ut litt færre oljelisenser per dag enn det Sylvi Listhaug gjorde hadde det vært flott, sier Woie og ler før hun blir mer alvorlig.

– Bru skal ikke bare ha ansvaret for oljen, men også for fornybar energi som vi har snakket mye om i dag. Det er tydelig at det må tas store grep for å få en fornybar satsing i Norge som vi alle kan stille oss bak og som gir oss den energien vi trenger. Norge har også en viktig rolle i å utveksle kraft med Europa for å gjøre omstillingen vekk fra oljen enklere, sier Woie.

– Jeg forventer ikke at Bru stanser tildelingen av nye oljelisenser umiddelbart, men håper at de nye tildelingene klimasjekkes og at hun da kommer til samme konklusjon som oss. At det ikke er hensiktsmessig å dele ut nye oljelisenser med hensyn til til klima og fremtidige norske arbeidsplasser i en verden som i stadig større grad skal omstille seg vekk fra oljen, sier Raavand.