PISA-tall som fortjent

- Nei, det er slett ingen overraskelse at Norge gjør det dårlig i matte, sett ut ifra at det knapt har blitt utdannet realister ved norske lærerhøyskoler de siste 30 årene, sier utdanningsdirektør i Drammen, Tore Isaksen.

- Jeg synes heller det er overraskende at de gjør det såpass bra som de gjør det. Det tyder på at det er en hel masse lærere der ute som virkelig gjør en helhjertet innsats i matematikk, selv om de ikke har fordypning i realfag selv, sier han.

Forventer mer

De siste fem årenes skolesatsing i Drammen har ført til at kommunens skoleelever har klatret mer på karakterskalaen enn de fleste andre elever i landet. PISA-tallene, som ble lagt fram i går, viser likevel at den norske skole totalt sett har mye å jobbe med. For matematikkunnskapene til norske 15-åringer har gått tilbake siden 2009.

- I Norge bruker vi mer penger på skole enn nesten alle andre land i PISA-undersøkelsen. Da må vi kunne forvente et bedre resultat enn dette, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til NRK i går.

Han lovet at det å satse mer på realfag i den norske skole vil bli en viktig sak for regjeringen.

Krever radikale grep

Tore Isaksen bifaller initiativet, men er usikker på hvordan man skal få flere med kompetanse i realfag til å velge «skoleveien».

- Helt siden 80-tallet har man bevisst forsøkt å få flere med realfagskompetanse til å velge lærerutdanningen, uten at det har påvirket søkertallene i særlig grad. Her i Drammen har vi derfor satset mye på etter- og videreutdanning av lærere, og har gode erfaringer med det. Men det er et problem at så få av dem som velger fordypning i realfag på videregående ønsker å bli lærere. Én forklaring er naturligvis at disse ungdommene heller velger seg yrker med noe større lønningsposer, påpeker Isaksen, som mener det må radikale, politiske grep til om man skal få endret situasjonen.

Ettertraktet

Ved Aronsløkka skole i Drammen kapret de nylig en ung lærer med fordypning i realfag. Christina Gustavsen (23) er med andre ord en sjelden blomst i dagens skole. Det var også hennes klasse som ble vist fram da kunnskapsministeren besøkte skolen mandag.

- Jeg har ingen forklaring på hvorfor det er så få med realfag som vil bli lærere, men for min del handlet det om et ønske om å få jobbe med barn. Samtidig innebærer lærerjobben at jeg får brukt faget mitt på en kreativ måte, forteller Gustavsen, som stortrives med yrkesvalget og arbeidsplassen.

Hun tror for øvrig at årets dårlige PISA-tall i matematikk også skyldes skoleeiernes prioriteringer - med hensyn til ressursbruk på oppdatert materiell, kursing og tilrettelegging.

Sterke resultater

- Vi ser helt klart etter egenskaper som kompetanse i realfag og digitale ferdigheter når vi intervjuer jobbsøkere, for vi vet at disse feltene bare blir viktigere i tida framover. I matematikk jobber vi ellers mye med praktiske læringsmetoder, i små grupper, for å sikre at elevene virkelig får forståelse for faget, forteller rektor ved Aronsløkka skole Lena Kilen.

Og skolens prioriteringer har gitt resultater. Selv om de formelle resultatene fra årets nasjonale prøver ikke foreligger ennå, vet Kilen ut ifra skolens beregninger at Aronsløkka har gjort det bedre enn noen gang.

- Her i Drammen har de i hvert fall gjort noe riktig ved å tilrettelegge for systematisk kursing og videreutdanning av lærerne, understreker hun.

pernille.vestengen@dagsavisen.no