– Ikke vårt oppdrag

I flere artikler har Dagsavisen Fremtiden vist hvordan hele kolonier av eierløse katter formerer seg fritt i Drammen, med mindre enkeltpersoner, næringsliv eller frivillige organisasjoner tar tak i problemet.

For tida pågår en større opprydningsaksjon på Lindum avfallsdeponi, der Kattehjelpen Drammen og Omegn og dyrlege er involvert i å fange inn og omplassere eller avlive dyrene. Lindum tar regningen selv.

De rundt 15 løskattene på Gjerpenkollen bor fortsatt i og rundt uthusene på Lena Engebretsens eiendom. Hun gjør hva hun kan for at kattene ikke skal sulte eller fryse i hjel, men har ikke ressurser til å få bukt med bestanden på egen hånd.

Flere lurer nå på hvorfor Mattilsynet ikke rydder opp i slike forhold. Norsk, offentlig dyrevern er nå engang underlagt Mattilsynet, og eierløse katter må kunne sies å ha et klart behov for hjelp.

Utenfor oppdraget

– Det er bare tull at Mattilsynet ikke har lovhjemmel til å gripe inn i slike saker, sier veterinær Per Christian Bye fra Kragerø.

Han henviser til flere paragrafer i dyrevelferdsloven han mener burde gi Mattilsynet hjemmel til å ta affære. Bare paragraf 3; som sier at dyr har egenverdi, og skal beskyttes mot fare og unødvendige belastninger, mener han burde vært nok. Bye har kjempet mot det han mener er ansvarsfraskrivelse fra Mattilsynets side i flere år.

– Dette er et veldig komplekst problem – som involverer mange. Mattilsynet har ansvar der dyr lider, men dyrevelferdsloven retter seg mot eiere og de som er i kontakt med dyr. Når det gjelder forvillede katter har vi ingen å henvende oss til, og så lenge ikke hvert enkelt dyr lider der og da – er dette utenfor vårt oppdrag, forklarer Torunn Knævelsrud, som er seksjonssjef for seksjon dyrevelferd i Mattilsynet.

Ikke penger

Hun påpeker at det er departementet som definerer Mattilsynets ansvarsområde, og at de per i dag ikke har midler til å avlive løskatter eller å fange inn, kastrere og omplassere individer som er egnet for det.

– Derimot har vi snakket om å gå mer inn i problemstillingen. Vi kan for eksempel samhandle med relevante aktører, som kommuner, Veterinærforeningen og frivillige organisasjoner, om informasjonskampanjer. For dess flere katter som kastreres – dess færre uønskede kattunger fødes det.

Knævelsrud understreker at det heller ikke er lett å finne fram til noen klar standard, for hvordan man skal gå fram når det gjelder forvillede katter.

– Enkelte hevder at slike katter er vilt – og dermed fredet. Det er feil. Det finnes ingen villkatter i Norge, bare forvillede katter, og det er flere av dem enn det er gode hjem. Vi heller derfor mot at flere av kattene burde vært avlivet, selv om flere grupperinger vil unngå avliving – av dyrevernshensyn. Til syvende og sist blir dette et politisk spørsmål, om hvorvidt noen vil legge penger på bordet for å gi oss større handlingsrom. I dag kan vi i hvert fall ikke bruke penger på å avlive friske dyr, konstaterer Knævelsrud.

Landbruks- og matdepartementet har fortsatt ikke svart på avisens spørsmål angående ansvaret for eierløse katter.