Dobbeltspor truer matjord

– Det er fullt mulig å bygge dobbeltspor uten å ta landbruksjord, sier Knut Olav Stryken, leder i Nedre Eiker Landbrukslag.

Jernbaneverket planlegger å bygge dobbeltspor mellom Gulskogen og Hokksund. I tillegg trengs plass til et anlegg for parkering av 30 togsett. Planprogrammet er nå ute på høring, og det har skapt reaksjoner.

– Vi har visst at det skulle komme en utvidelse av jernbanen, men har trodd at den ville komme ved siden av det eksisterende sporet. Nå viser det seg at Jernbaneverket vil etablere et helt nytt spor, sier Stryken.

Bonden på Ytterkollen i Nedre Eiker har travle dager. Midt i våronna kom brevet fra Jernbaneverket med fem dagers svarfrist. Stryken har blitt vant til å skrive høringsuttalelser til offentlige myndigheter.

– Jernbane, sykehus, godsterminal. Jeg tror vi har skrevet en høringsuttalelse i året siden vi overtok gården for 12 år siden, sier han.

Vil bygge i tunnel

Jernbaneverket har foreslått tre aktuelle korridorer for strekningen Gulskogen-Mjøndalen og to mellom Mjøndalen og Hokksund. De ønsker ikke å utrede verken dobbeltspor eller hensettingsplass for tog i fjellet. Det synes Stryken er rart.

– Det vil selvsagt bli dyrt, men her planlegger man for de neste 150–200 årene. Da er det kortsiktig å velge en dårligere løsning bare fordi den er billigere, sier han.

Nedre Eiker Landbrukslag har sendt en høringsuttalelse til Jernbaneverket. Det samme har Fylkesmannen i Buskerud, som i stor grad er enig med Stryken.

«Enkelte av traseene som er foreslått vil ha store innvirkninger på landbruksarealene i de berørte kommunene. I den sammenheng er det svært viktig at det legges stor vekt på å bevare store, sammenhengende arealer som ligger langs dagens korridor», står det.

Truer med innsigelse

Fylkesmannen er også kritisk til at Jernbaneverket ikke vil utrede et hensettingsanlegg i fjellet. «Fylkesmannen vil vurdere å fremme innsigelse dersom det ikke er vurdert alternativer for hensetting på areal som ikke beslaglegger viktige jordverninteresser», heter det.

Knut Olav Stryken er lei av usikkerheten den stadige statlige interessen for jorda hans skaper.

– Hver gang vi skal investere i noe, må vi stille spørsmål om vi vil få beholde gården så lenge at det lønner seg, sier han.