Knut Vollebæk holder foredrag om europeiske minoriteter og tigging i Drammen i kveld. FOTO: ARNE OVE BERGO

Bekymret over folks holdninger

DRAMMEN: Knut Vollebæk er imponert over tiggere som klarer å komme seg til Norge. Likevel skulle han helst hatt dem bort fra gatene.

- Det er verre enn slummen i India, fastslår Vollebæk.

Den tidligere utenriksministeren i Bondevik 1-regjeringen har flere ganger besøkt landsbyer der romfolk bor. Han beskriver barbeinte barn som vasser i gjørme, voksne som ikke har en sjanse til å få jobb, syke uten rett til helsetjenester.

- Noen av dem jeg hadde med meg, trengte hjelp til å bearbeide opplevelsene etterpå. Det var forferdelig og deprimerende, forteller Vollebæk.

Drammen er blant de første byene i Norge hvor det politiske flertallet ønsker å innføre tiggeforbud. I kveld kommer Vollebæk til byen for å holde foredraget «Europeiske minoriteter - angår de oss?». Arrangøren, Bragernes kirkeforum, har føyd til undertittelen «Hvordan forholder vi oss til tiggerne i byen?».

Det siste har Vollebæk et klart og tydelig svar på:

- Selv om du ikke gir penger, kan du smile og nikke. Det viser at du bryr deg og har sett dem, og det gjør noe med deg selv også, mener han.

 

Gir til faste tiggere

Vollebæk selv gir penger til tiggere. Ikke til alle, men han har noen faste som får.

- Nå har den ene av damene mine reist hjem. Jeg er ikke for tigging, det er nedverdigende og ikke produktivt, fastslår Vollebæk.

- Likevel er jeg imponert over at noen av dem faktisk gidder å riste av seg søla, komme seg til Norge og tigge penger å sende hjem. Det viser en oppdrift og en vilje til å komme seg ut av elendigheten.

I seks år var han høykommissær for nasjonale minoriteter i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Den tidligere toppdiplomaten leder nå det regjeringsoppnevnte romanifolket-/taterutvalget. Innen utgangen av mai neste år skal utvalget ha kartlagt Norges politikk overfor denne folkegruppen og dokumentert hvilke konsekvenser politikken har fått.

Romanifolket er ikke den eneste minoriteten Vollebæk er opptatt av. Gjennom jobben i OSSE har han fått grundig innsikt i romfolkets problemer også. Å forby tigging har Vollebæk ingen tro på:

- Hvordan skal det gjennomføres? spør han.

- Tiggeforbud er en kortsiktig løsning på et problem som er et symptom på noe langt mer alvorlig. Det er egoistisk å forby tigging bare fordi vi ikke liker å se ting som gir oss dårlig samvittighet.

 

En tikkende bombe

Vollebæk drar linjer til hvordan norske myndigheter tidligere behandlet sigøynere. Han synes det er trist at vi ikke har lært mer av historien. Nå får artikler om tigging nettavisenes kommentarfelt til å eksplodere i hets.

- Jeg er oppriktig bekymret over de holdningene vi har og hvordan de blir akseptert, sier Vollebæk.

Det finnes rundt 12 millioner romfolk i Europa. Nå frykter Vollebæk at måten de blir behandlet på, skal skape alvorlige konflikter.

- Det er bare et tidsspørsmål før vi får et virkelig stort problem. Ekskluderingen av romfolket er en tikkende bombe, sier han.

- Alle de store konfliktene i verden akkurat nå skyldes etniske motsetninger. Derfor må vi gjøre noe før konfliktene oppstår.

Det er lettere sagt enn gjort. Ifølge Vollebæk er det ikke pengene det står på når det gjelder romfolket. EU har milliarder av kroner til disposisjon for prosjekter i flere land. Problemet er at pengene enten forsvinner på veien eller ikke går til tiltak som er rettet inn mot å løse problemene.

- Det har vært mye korrupsjon og såkalt «rombusiness». I tillegg mangler det politisk vilje til å gjøre noe, mener Vollebæk.

 

Krevende å hjelpe

Han er klar på at romfolket må hjelpes der de bor. Det må legges press på politiske myndigheter i disse landene slik at barna får gå på skole, foreldrene får jobbe og alle får de helsetjenestene de har krav på.

- Det er storsamfunnet som er den sterke parten og har ressurser til å gjøre noe. Men romfolket har en grunnleggende mistillit til myndigheter, så det er ekstremt krevende å hjelpe dem, sier Vollebæk.

- Må ikke romfolket også endre holdninger?

- Dette er en folkegruppe som har levd på utsiden av samfunnet i mange hundre år. Ekskluderingen er blitt en selvforsterkende prosess som gjør inkludering vanskelig.

silje.skiphamn@dagsavisen.no

 

- Tiggerne 
er kriminelle

Frps gruppeleder, Jon Helgheim, mener Knut Vollebæk ikke evner å se det store bildet.

Silje S. Skiphamn

- Det er ingen som tror at et tiggeforbud løser fattigdomsproblemene i verden, sier Helgheim.

- Det er ikke dét debatten handler om. Problemet er at en del av dem som kommer for å tigge, også driver med organisert kriminalitet. Det er denne kriminaliteten vi vil til livs med et tiggeforbud.

- Skal de som bare tigger og ikke er kriminelle, straffes for at noen tiggere er kriminelle?

- Det er ingen straff å ikke tigge. Det er heller en straff å tigge. Siden tigging ifølge politiet fører med seg mye kriminalitet, må vi fjerne grunnlaget for at det kommer bander til Norge for å tigge og gjøre andre ting, svarer Helgheim.

- Kan ikke romfolk få komme og tigge fram til man klarer å hjelpe dem i hjemlandet?

- Nei, det skal ikke vi i Drammen og Norge ta ansvar for. Vollebæk og andre som mener det, klarer ikke å se det store bildet, mener Helgheim.

- Et tiggeforbud løser ikke hele problemet, men vi løser i hvert fall ingenting ved å tillate tigging. Det eneste vi oppnår med det, er å lette vår egen samvittighet.

Sammen med Høyre, er Frp varm tilhenger av et tiggeforbud i Drammen. Helgheim venter imidlertid på et nasjonalt forbud og mener at det ikke vil være mulig å få til et lokalt forbud før det nasjonale trer i kraft.

- Sannsynligvis vil vi få et tiggeforbud fra sommeren 2015, sier Helgheim.

silje.skiphamn@dagsavisen.no