Nyheter

Åpnet jordmorhus

Trangt om timene hos jordmor, kortere liggetid på barsel og ammetall i fritt fall. Et nytt samlingssted i Tollbugata skal så nye spirer.

Vertinnene selv rakk ikke å delta på åpningsfesten onsdag, med gyldig grunn:

En liten jente som bestemte seg for å se verdens lys for første gang holdt Cathrine Trulsvik og Bippi Trovik i Jordmorteamet travelt opptatt på sin egen åpningsdag. Framover skal de imidlertid være mer å se i byen, når den gule Schjeitliegården skal bygges opp som fast møtepunkt både for konsultasjoner, fødselsforberedende kurs og for gravide og nybakte mødre som ønsker råd eller bare noen å snakke med.

– Sårt tiltrengt! slo de tre kvinnene Dagsavisen Fremtiden møtte i døra fast.

Med datteren Else (1 1/2) på armen er Kristina Harvey (37) et levende bevis på hvor godt forhold man kan få til en jordmor man blir trygg på. Snart to år etter egen fødsel er hun selvsagt til stede for å heie fram Trulsviks nye «baby».

Noe er blitt borte

– Å få jordmor inn tidlig gir en bedre fødselsopplevelse, og trygge fødende får mindre kompliserte fødsler, sier Harvey. Hun og venninnene Camilla Skagen Sandvik (39) og Elisabeth Rennesund (40) mener hun jordmorhuset blir et pluss for byen, et sted som vil tiltrekke seg mange.

Rundt bordet spriker alder og yrker, men de frammøtte er enige om at noe er blitt borte underveis, selv i landet med verdens rauseste permisjoner. Færre jordmødre og kortere liggetid pålegger den enkelte å skaffe hjelp man før ville blitt tilbudt naturlig ved behov, mener flere.

– Tallet på fødselsdepresjoner stiger, jeg kjenner nesten ingen som ikke har slitt, sier trebarnsmor Kristin Eriksen.

Store sår

Kari Mathisen er sykepleier og ammeveileder, som nå skal tilby tjenester via Jordmorteamets hus.

– Jeg møter mange med store sår som følge av at de ikke har fått ammingen i gang før de sendes hjem. Helsestasjonen har kompetanse, men må ofte be mødre komme igjen om fjorten dager. Da har de gjerne fått betennelse, antibiotika og det er lettere å slutte. Mange jenter sitter hjemme og gråter fordi de ikke får det til, jeg skjønner ikke hvorfor det ikke er mer opprør, sier hun.

Mer fra Dagsavisen