Kultur

Kunstner Tom Erik Andersen om kreften: – Plutselig ble tiden veldig viktig

Da kunstner Tom Erik Andersen (57) fikk en alvorlig kreftdiagnose gikk han rett i kjelleren. Men så fikk han overskudd og energi han ikke ante han hadde.

Tom Erik Andersen
Tom Erik Andersen

Det har gått fire måneder siden Tom Erik Andersen fra Drammen fikk beskjeden vi alle frykter. Han hadde fått kreft. Av den alvorlige typen – i skjelettet.

– Jeg hadde hørt om den typen kreft og ble livredd.

– Jeg var ikke først og fremst redd for å dø, men for å miste livet.

Jeg vil være fighteren – han som ikke gir opp.

—  Tom Erik Andersen

Hans første tanke var å være praktisk. Andersen forteller om hvordan han prøvde å rydde i hodet sitt. Han tenkte at han måtte rydde i kjelleren, signere alle bildene han hadde stående. Rydde for dem som var igjen, rett og slett.

– Jeg ville nok lett valgt bort penslene i den fasen, ja. Jeg gikk rett i praktisk modus, og tanker som å male mest mulig før jeg dør var i alle fall ikke der. Jeg gikk på mange måter inn i livets avslutning, og det å skulle prøve å eie mørket og frykten var veldig krevende.

Men så snudde det.

– Etter en stund fikk jeg fikk gode prognoser, og med det veldig mye energi og livsgnist. Jeg tenkte at jeg aldri mer skulle klage, jeg skulle leve sterkt og godt!

Tom Erik Andersen ler, men det var akkurat sånn det var, selv om han innrømmer at det kanskje var litt naivt å tenke sånn.

Tom Erik Andersen

«Time is eveything»

– Jeg har de siste årene hatt fokus på å modellere en god tilværelse, med riktige venner og å gjøre det jeg har lyst til og den type ting, det er vel noe som kommer med alderen, og det ble veldig forsterket, sier han.

– Og det jeg opplever som en av de store forskjellene fra tidligere var at jeg plutselig fikk så dårlig tid, etter at jeg hadde vært i kjelleren. Og jeg har ikke lyst til å kaste bort tid. Jeg fant ut at jeg må ta bedre vare på tiden.

Tiden spiller også en viktig rolle på Tom Erik Andersens nyeste separatutstilling, «Time is everything», som åpner på Galleri Athene i Drammen lørdag 7. mai.

Jeg var ikke først og fremst redd for å dø, men for å miste livet.

—  Tom Erik Andersen

Med forbilder som blant andre John Lennon og René Magritte kan man kanskje få et slags inntrykk av kunstneren Tom Erik Andersen. Han har et sterkt forhold til tekst og et enda sterkere til musikk. Og man skal ikke lete lenge for både å finne poesi og musikalitet i hans malerier.

Bildene handler om oss mennesker og det livet vi lever. Situasjonene han skaper kan oppfattes som melankolske eller humoristiske, med en tydelig symbolikk, de kan med rette kalles surrealistiske. Motivene formidler historier som gjør oss nysgjerrige.

Tom Erik Andersen har hatt både separat- og gruppeutstillinger siden 1990-tallet, og pleier god kontakt med gallerister over hele landet.

Tom Erik Andersen

– Bildene får nytt perspektiv

– Er det forskjell på kunsten du lager nå, og den kunsten du lagde før du ble syk?

– Både ja og nei. Det er ikke sånn at man kan se direkte forskjell på arbeidene mine før jeg ble syk og nå. Jeg var midt i oppkjøringen til denne utstillingen i høst, og så ble det oppdaget at jeg hadde kreft i skjelettet i januar, ved en tilfeldighet. Jeg hadde motivene klare, men så får de et nytt perspektiv, de blir fylt med mer følelser. Det kommer dessuten enda et element inn i forståelsen av bildene, i alle fall for meg. Bildene får på mange måter flere dimensjoner nå, etter at jeg fikk kreftdiagnosen.

Tom Erik Andersen forteller om følsomhet, om dybde og forståelse. Og han forteller om kjærlighet og vennskap.

– Et par av bildene har oppstått av etter at diagnosen kom på bordet, og der fokuserer jeg på ting som har blitt enda sterkere for meg nå, som for eksempel kjærlighet og vennskap, som vi kanskje glemmer litt i hverdagen, men som er så veldig viktig.

tom erik andersen

– Familie og venner er gode å ha når dette skjer, forteller Andersen og legger til;

– Men først og fremst har sønnen min Erik (29) vært en enorm støtte, han har virkelig vært fantastisk god å ha i denne perioden.

Tilbake til utstillingen.

Tom Erik Andersens bilder inneholder alle livets aspekter. «Dette livet som både er vakkert og krevende», som han sier.

Et par av bildene har oppstått av etter at diagnosen kom på bordet, og der fokuserer jeg på ting som har blitt enda sterkere for meg nå, som for eksempel kjærlighet og vennskap.

—  Tom Erik Andersen

– Jeg gjør meg noen universelle tanker som er tidløse, håper jeg.

Andersen dveler og reflekterer i bildene sine, og han er opptatt av at betrakteren, publikum, skal finne både alvor, humor og håp i det han gjør.

– Er det sånn at kunst oppfattes og oppleves sett i lys av noe annet, både for den som lager kunsten og for den som ser og opplever den?

– Ja, det tror jeg – og det kommer an på hvor man selv er i livet akkurat der og da.

Tom Erik Andersen

Populær kunstner

Nå er Tom Erik Andersen tilbake til et av sine favorittgallerier – Athene i Drammen. Avtaleboken hans er fulltegnet ut året og han har ingen planer om å trappe ned, eller har han det?

– Nei, jeg jobber på, og har ingen planer om å roe ned. Bare når jeg må.

Andersen må dra til og fra Radiumhospitalet et par ganger i uken, til behandling mot kreften. Ellers bruker han tiden flittig på å forberede utstillinger og til male. Idébanken blir aldri tom.

Tom Erik Andersen er en av Norges mestselgende kunstnere for tiden. I fjor hadde han en omsetning på 2,7 millioner kroner, og etterspørselen er stor. Og han får mange og fine tilbakemeldinger på det han gjør.

– Det betyr alt for meg.

– At folk kan finne glede og trøst og håp gjennom bildene mine. Hvis jeg og mine arbeider kan bidra til å løfte noen og ta blikket vekk fra vanskeligheter og krevende liv, er det veldig bra. At noen finner glede og håp i det jeg gjør er veldig vakkert, altså. Og jeg føler meg veldig heldig som får lov til å påvirke eller bidra med det jeg skaper.

Tom Erik Andersen innrømmer at det satt langt inne å være åpen om at han hadde blitt syk.

– Det satt litt inne, men jeg har alltid vært opptatt av å være åpen og ærlig i kunsten min, og jeg tror på en åpenhetskultur. Dessuten ville jeg ikke være «han syke».

– Jeg vil være fighteren – han som ikke gir opp.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen