Bak de nye kongelige jubileumsfrimerkene står illustratør Trond Bredesen, og vi må selvfølgelig spørre om han kjenner på ærefrykt når han tegner to konger, en dronning og en prinsesse?

– Ja, ja, jeg gjør det. Jeg legger jo hodet på blokka, og hvis jeg trår feil, hvis det blir uverdig eller ikke bra nok, da driter jeg meg ut, slår Bredesen fast og fortsetter;

– Det blir jo alltid debatt, mange husker sikkert kongeportrettene til Håkon Gullvåg. Men han er kunstner og tolker i sitt uttrykk. Jeg jobber på oppdrag ut fra kundens ønske. Jeg leverer ikke noe jeg ikke står inne for, men det er en annen tilnærming.

(Gullvågs kongeportretter ble totalslaktet i pressen og vakte kraftige reaksjoner da de ble avduket i 2000, red.anm.)

– Ganske ujålete

Trond Bredesen høster allerede lovord for jobben han har gjort med å portrettere de kongelige. Frimerkene markerer at det er 150 år siden kong Haakon VII ble født, at kongeparet feirer 85 år, og at prinsesse Ingrid Alexandra ble myndig da hun fylte 18 år.

«De kongelig er blant de mest brukte motivene på våre frimerker. Denne gangen er de portrettert med en flott tegnet strek. Vi tror dette blir veldig populære frimerker», sier frimerkedirektør Halvor Fasting i en pressemelding.

Tilbake til Trond.

– Hva er du mest opptatt av i en sånn oppgave, fikk du en føring, eller kunne du selv velge i hvilken setting de skulle fremstå?

– Vi snakket om dette, postens designutvalg og jeg, og kom fram til at dette jo er mennesker som er glade i natur og friluftsliv, og som er ganske ujålete. Vi kjenner dem fra fjellturer og fra seilbåten, og de liker nok sikkert også å bli fremstilt sånn. Jeg lagde skisser som designutvalget godkjente, og de ferdige tegningene måtte godkjennes av slottet.

Trond Bredesen forteller om skissearbeidene, om hvordan han finner fotografier han bruker som grunnlag for hvert portrett, og at hele prosessen er veldig grundig og ryddig og at det er mye å passe på.

[ – Det blir færre og færre dyptgående saker om musikk og kultur ]

Frimerkeoppdrag nummer to

– En av de tingene vi vurderte var om det skulle være noen bakgrunn på portrettene, for eksempel så prøvde jeg å tegne Holmenkollen bak kong Harald og et fjell bak dronning Sonja. Men det ble ikke fint, så jeg strippa det helt ned til kun portrett med svak antydning til jakker osv.

Det er ikke første gang kong Harald har vært motiv for Trond Bredesen. Majesteten pryder et CD-cover for Birkelunden mannskor.

– Men det var en karikert kong Harald, forteller Bredesen, som også har mange andre kjente portretter på samvittigheten.

Og det var denne konge-karikaturen samt andre portretter som ble utslagsgivende for det rojale oppdraget. Eller i alle fall nesten.

– Jeg lagde også to frimerker for Posten for et par år siden, tog-motiver for Dovrebanen. Og de ble veldig fornøyd med dem. Så fant de flere røffe fargeblyantportretter på hjemmesiden min, og så fikk jeg altså frimerke-oppdrag nummer to, forteller Bredesen som fullroser Posten for eksemplarisk samarbeid.

[ Fersk i bransjen, men allerede nominert til Spellemannprisen: – Ekstremt kult ]

Vanskeligst med kong Haakon

Den av de kongelige som ga arbeidsutfordringer underveis var kong Haakon.

– Det var litt vanskelig med kong Haakon fordi det ikke eksisterer så mange rene portretter av ham. Enten så er han en gammel mann på fotografiene, eller helt ung, da han var prins Carl. På de fleste og beste bildene bærer han uniform, og det er sånn vi husker ham, med millitærlua på, konstaterer Bredesen.

– Hva er viktig å ta hensyn til når du skal tegne virkelige personer?

– Du må jo lage et godt portrett som ligner, men som også er en god tegning. Jeg er pirkete og nøyaktig og bruker veldig lang tid på å få det så likt som mulig. Det kan være en hemsko, erkjenner Bredesen og legger til;

– Så å få til en god tegning, uavhengig av portrettlikhet, det er mitt mål. Jeg hadde tenkt til å gjøre portrettene litt røffere, litt mer skisseaktig stil, men det fungerte ikke, så det ble mer naturalistisk etter hvert. En binder seg litt når en tegner etter foto, det er noe annet å tegne etter levende modell og for eksempel lage selvportretter.

Anerkjent illustratør

Trond Bredesen har lang fartstid og er en anerkjent illustratør, med mange store jobber bak seg. Gjennombruddet kom i 1992 da han tegnet Tine melkekartonger, og da han illustrerte 17 bøker i serien «Kunstdetektivene» av Bjørn Sortland. I tillegg til disse to store jobbene, kommer nå frimerkene inn på pallen for Bredesens største oppdrag.

– Dette er helt klart en av de morsomste jobbene jeg har gjort, og som skaper mest oppmerksomhet, frimerkene trykkes i sju millioner eksemplarer!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Trond Bredesen

• Født 1956, i Drammen
• Utdanning: Formingslærerhøgskolen på Notodden og Fachhochschule Münster i Tyskland.
• Fra 1988 tilknyttet illustrasjon- og designfellesskapet «Illustratørene» i Oslo
• Som illustratør har han arbeidet med et bredt spekter av oppdrag innen design, kommunikasjon, reklame
• Emballasje, illustrasjoner til aviser og bøker, deriblant Bjørn Sortlands 17 titler i barnebokserien om «Kunstdetektivene». Bredesen behersker flere tegne- og maleteknikker, og varierer ofte stilen. Alltid med stor detaljrikdom, og streken og anatomien er grunnlaget.
• Bredesen har fått flere priser for arbeidene sine, blant annet Gullblyanten for TINE-illustrasjonene sine på 1990-tallet, et stort antall medaljer og nominasjoner i Visuelt-konkurransen, Årets vakreste bøker. Han ble tildelt Kulturdepartementets illustrasjonspris i 2013.

---