Nyheter

Ikke i tvil om at yrkesfag var rett valg: – Vi ligger jo ti år foran og tjener penger helt fra start

Erdem Kool er en av åtte lærlinger ved H. Fjerdingstad i Hokksund. Han tror mange ungdommer vet lite om mulighetene i yrkesfag. Sjefen Ståle Guneriussen sier det er skrikende mangel på folk.

I 2019 nådde Norge en milepæl: flere ungdommer søkte på yrkesfag førsteåret på videregående enn på studiespesialiserende. Det har aldri skjedd før - i hvert fall ikke om du ikke regner med tida da medier og kommunikajon var regnet som et yrkesfag.

Og det er bra - tallene viser nemlig at Norge i tiårene framover vil mangle rundt 90.000 fagarbeidere. Et av feltene hvor det allerede mangler fagfolk, er bygg og anlegg. Alt for to år siden manglet Norge mer enn 14.000 ansatte med denne kompetansen - og aller størst behov er det for snekkere, tømrere, elektrikere og rørleggere, skriver Fagbladet.

Så snekkerlærlingene hos H. Fjerdingstad i Hokksund blir attraktiv arbeidskraft.

Tesfom Fishaye og Erdem Kool er to av lærlingene ved H-vinduet Fjerdingstad.

Tesfom Tishaye (til venstre) og Erdem Kool har begge vært lærlinger i rundt halvannet år, og nærmer seg slutten av lærlingtida. Foto: Jenny Dahl Bakken

– Ligger ti år foran i inntekt

Og Erdem Kool (19) er ikke i tvil om at snekkeryrket er et meget godt valg. Han har gått bygg og anlegg på Åssiden videregående i Drammen, før han valgte treteknikk som retning andreåret. Nå er han inne i sitt andre år som lærling.

Faren hans er snekker, så for ham var veien til yrket kort. Han mener håndverksyrkene fremdeles har lav status, og at mange heller vil studere for å ende i prestisjeyrker som lege. Han tror en del jevnaldrende vet lite om yrkesfagene og snekkerfaget:

– De har ikke sett hvordan yrket er. Og så tenker de kanskje at vi tjener mindre enn de som går videre på studier. Men vi ligger jo ti år foran. Vi tjener penger helt fra start som lærlinger, og slipper for eksempel studielån.

Ved siden av ham jobber Tesfom Fishaye (20), som også har gått på Åssiden. Han håper å få jobb i Fjerdingstad når han er ferdig.

Og ifølge produksjonssjef Ståle Guneriussen er det et av målene for at Hokksund-bedriften tar inn så mange:

– Hovedhensikten er å få nok folk til oss selv. Det er stor etterspørsel etter fagfolk og lærlinger i bransjen. Så det blir viktigere og viktigere å tilegne seg kompetansen vi trenger selv, sier han. 

Skryter av Åssiden

Guneriussens bedrift har åtte lærlinger gjennom bygg- og anleggslinja på Åssiden, og i tillegg har de fire voksenlærlinger. Det er personer som tar fagbrevet i voksen alder.

Åssiden videregående har hatt bygg- og anlegg med treteknikk i flere tiår. Guneriussen gikk selv linja og kom som lærling inn i bedriften i 1991. Han mener skolen er god på å framheve det positive med faget, og viser til at klassen stort sett er full hvert år.

Men det er for få som velger denne veien. Kun 65 ungdommer søkte på treteknikk i fjor - i hele landet. For flere håndverksyrker er situasjonen lignende: det var for eksempel kun 78 søkere i hele landet på murerlinja og 47 på malerfag. Samtidig mangler håndverksyrkene folk.

Ståle Guneriussen startet selv «på gulvet» som lærling. 30 år senere er han produksjonssjef hos H. Fjerdingstad i Hokksund.

Ståle Guneriussen startet selv «på gulvet» som lærling. 30 år senere er han produksjonssjef hos H. Fjerdingstad i Hokksund. Foto: Jenny Dahl Bakken

Hele veksten innvandring

Forrige uke skrev VG at Norge er helt avhengige av arbeidsinnvandrere, og at nesten hele veksten i arbeidsmarkedet skyldes innvandring. Likevel er mangelen på fagutdannede stor. Å gå yrkesfag som håndverker er en god vei til en sikker jobb, mener Guneriussen. Han håper mange unge søker seg inn på yrkesfag før søknadsfristen for videregående skole går ut 1. mars.

– Det er for få lærlinger, så bedriftene står jo omtrent i kø for å tilby jobb. Alle som vil ha det får lærlingplass, hele bransjen søker folk.

Guneriussen mener bransjen må bli flinkere til å vise fram seg selv. For det er fremdeles mange som har fordommer, eller tenker at håndverksyrkene kun ansetter arbeidsinnvandrere.

– Jeg tror det er snakket litt ned, uten at det er noe jeg vet. Jeg mener bransjen er bedre enn vårt rykte, sier han.

Gikk mot strømmen

Silje Rinker-Ugstad (18) er også lærling i H. Fjerdingstad. Hun begynte læretida si i sommer og trives i bedriften. Ikke minst trives hun med å tjene sine egne penger. Og hun var ikke i tvil om at hun ville velge yrkesfag.

– Jeg har alltid villet jobbe med det praktiske. Jeg har ikke vært en person som likte å sitte i et klasserom og løse oppgaver, sier hun.

Silje Rinken-Ugstad ved arbeidsstasjonen sin. Hun har nå ansvar for å legge gummi på vinduslister, men i lærlingtiden har hun vært gjennom nesten hele produksjonslinja. Det innebærer også opplæring i mye teknologisk utstyr.

Rinker-Ugstad ved arbeidsstasjonen sin. Hun har nå ansvar for å legge gummi på vinduslister, men i lærlingtiden har hun vært gjennom nesten hele produksjonslinja. Foto: Jenny Dahl Bakken

Da hun begynte på videregående valgte hun en uvanlig vei for norske jenter: bygg- og anleggsteknikk. Fremdeles er ni av ti av dem som velger bygg- og anleggsteknikk gutter. Og etter et år med faget på Åssiden valgte hun å gå retningen treteknikk for å bli snekker fra andreåret. Hun vil gjerne bli møbelsnekker. Og oppfordringen er klar:

– Det hadde vært fint å få flere jenter inn, og vise at vi kan jobbe med dette. Vi er sterke vi også, sier Rinker-Ugstad. Hun har kun opplevd å få positive tilbakemeldinger for valget sitt, men tror mange jenter ikke tenker over mulighetene i snekkerfaget.

Lage noe det er bruk for

Rinker-Ugstad syns det er gøy å kunne lage ting folk trenger. I H. Fjerdingstad lager de vinduer.

– Det er gøy å være hjemme hos folk jeg kjenner og oppdage: det vinduet er jo fra der jeg jobber, sier hun.

Jobben er langt fra bare manuell. Det kreves også stadig mer datakunnskaper.Og Ståle Guneriussen er opptatt av å få fram at snekkeryrket er et høyteknolgisk yrke, med moderne maskiner og datautstyr.

– Det er ikke sånn at folk står der med hammer og slagjern. Det er mye ny teknologi i fokus, sier han.

Silje Rinker-Ugstad trives med lærlingplassen i H. Fjerdingstad. Hun har alltid ønsket å gjøre noe praktisk, og vil jobbe som møbelsnekker.

Silje Rinker-Ugstad er lærling og har ansvaret for å sette gummilister på vinduer. Fremdeles er kvinner svært underrepresentert i bygg- og anleggsfagene. Foto: Jenny Dahl Bakken

Mer fra Dagsavisen