– Filler-injeksjoner kan få farlige konsekvenser

Skjønnhetsklinikken i Drammen, som ville arrangere todagerskurs i å sette kosmetiske sprøyter, skal ha reklamert med at helsefaglig bakgrunn ikke var nødvendig. Nå advarer lege Karim Sayed.

«Etter avsluttet utdanning hos Cliniica Akademi, gir vi deg ferdighetene, kunnskapen og sikkerheten du behøver for å kunne utvikle din egen praksis», skal klinikken ha skrevet om todagerskurset til 31.500 kroner på sine nettsider. Dette er ikke ulovlig, for i Norge er det ikke er påbudt med noen form for helsefaglig utdannelse for å kunne injisere filler i hud og lepper.

Innehaveren av Cliniica, Jasmin Shala, mottok imidlertid så mange negative reaksjoner, blant annet fra andre skjønnhetsklinikker, at hun valgt å droppe kurstilbudet, slettet alt innhold fra hjemmesiden og la ned klinikkens facebookside.

Ville utvide

Men også sykeleien.no hadde fått kjennskap til kurset. I deres artikkel 18. oktober kritiserer Ap-politiker Karin Henriksen regjeringen for ikke å ha lovregulert dette feltet bedre, mens lege Karim Sayed advarer mot komplikasjonene som kan oppstå hvis sprøytene settes feil. 

Shala ønsket ikke å kommentere sykepleiens sak. Det vil hun heller ikke når Dagsavisen Fremtiden tar kontakt.

I sommer hadde imidlertid Drammens Tidende et intervju med den 25 år gamle kvinnen, som nylig hadde flyttet fra Gøteborg til Drammen med mann og barn. Den tidligere bilmontøren i Volvo hadde da nettopp startet sin skjønnhetssalong i Drammen  – og fortalte at hun hadde tatt kurs i å sette injeksjoner.

« – Ved årsskiftet vil moren min, som er kosmetisk sykepleier, og jeg starte kurs for å sette fillers», fortalte hun til avisen. Shala ville også utvide etter hvert, slik at hun kunne tilby flere skjønnhetsbehandlinger.

Ikke lurt

Filler er kort og godt en gelé som sprøytes inn under huden for å gjenoppbygge volum i hud eller lepper - eller for å glatte ut rynker. Mens kun sykepleiere og leger har lov til å injisere Botox, kan hverm som helst sette fillers. Dette skyldes at geleen, som stort sett er laget av hyaluronsyre, ikke defineres som et legemiddel  – til tross for at den også inneholder lokalbedøvelse. Dermed er ikke så rart at både brukere, og noen av dem som tilbyr slik behandling, tror det er risikofritt.

– Bare fordi noe er lov, betyr det ikke at det er lurt, sier Sayed til Dagsavisen Fremtiden. 

Han er også medisinsk ansvarlig for Senzie Akademiet i Drammen, som i samarbeid med Universitetet i Sørøst videreutdanner sykepleiere og leger i kosmetisk dermatologi. 

Redder ikke liv

I Sykepleiens artikkel forteller han om en lang rekke mindre hyggelige bivirkninger man kan pådra seg etter å ha fått satt slike injeksjoner – alt fra milde allergiske reaksjoner til alvorlige infeksjoner og blindhet. I mange tilfeller kreves det spesialkompetanse for å kunne behandle komplikasjonene. De inntreffer  som regel fordi injeksjonen settes feil, for eksempel om man treffer en blodåre - og stopper blodtilførselen til huden eller øyet. Det sistnevnte kan medføre varig blindhet.

– Jeg mener vi som jobber innen dette feltet har et ekstra stort ansvar, siden behandlingene vi tilbyr ikke er påkrevet, og vi ikke redder liv, påpeker Sayed.

Han sier han får litt vondt av Jasmin Shala, som trekkes fram som eksempel, siden det er mulig hun ikke vet om risikoen.

– Men det er skummelt å tro at et todagerskurs er nok for å kunne praktisere på dette feltet. Også leger må ha spesialkompetanse for å kunne ta seg av komplikasjonene som kan oppstå, for dette er en egen nisje. Jeg sier ikke at man må ha utdanning fra oss for å bli kompetent nok, men det er viktig at man setter seg skikkelig inn i hva disse injeksjonene kan føre til  – og hva man må gjøre når det skjer.

Faglig dreining

Sayed mener dog det er en stor fordel at Senzie har tatt tak i denne problematikken, og inngikk samarbeid med Universitetet. Det gir utdanningen faglig forankring, og stiller krav om dokumentasjon og forskning. For leger og sykepleiere gir studiet poeng på masternivå.

– Det vil finnes useriøse aktører i denne bransjen så lenge det ikke er lovregulert, men heldigvis er nytt lovverk på vei. Helse- og sosialkomiteen fremmet forslag om dette, og regjeringen fikk i oppdrag å lage ny lovregulering. Foreløpig ligger saken hos departementet, men de er i gang med arbeidet, sier Karim Sayed, som er glad for å kunne konstatere at bransjen som sådan har fått en mer faglig dreining i senere år – særlig internasjonalt.

Sayed er også leder for bransjeorganisasjonen NORFEM (Norsk forening for kvalitet i estetisk medisin) som er i dialog med Helse- og omsorgsdepartementet om det nye lovverket.