Får 30.000 mindre per barn etter sammenslåinga: – Resultatet kan bli nedleggelser

De private barnehagene i Drammen advarer om at flere kan bli nødt til å legge ned eller si opp ansatte fordi tilskuddet i kommunen er så lavt.

– Joda, vi kan klare å drifte billigere. Men da er det personalet du må spare inn på. Og da mener jeg det vil være mange timer i løpet av åpningstiden hvor det ikke er forsvarlig bemanning, sier Lise Holm.

Hun er daglig leder for Stenseth barnehage, og uttaler seg i denne saken også på vegne av foreningen Private Barnehager i Drammen. 49 barnehager i kommunen er med.

Nå har de sendt et brev til politikerne i kommunen hvor de slår alarm: tilskuddene til barnehagene i Drammen er så lavt at det er vanskelig å drive med kvalitet. De frykter mange vil legge ned eller selge barnehagene til store selskaper med mer kapital.

Drammen blant de laveste i landet

De private barnehagene får tilskudd basert på hva kommunen brukte per barn i sine egne barnehager for to år siden (minus kostnader til blant annet pensjon og administrasjon, noe de får egne tilskudd for). Jo strammere drift kommunen har, jo strammere drift må de private ha. 

LES OGSÅ: Sprellopp-barnehagene kjøpt opp av storkonsern

Drammen kommunes satser er lave sammenlignet med andre kommuner. De er nummer 247 av 256 kommuner på Private Barnehagers Landsforbunds oversikt. De ligger også betydelig under landsgjennomsnittet.

Siden Nedre Eiker og Svelvik er blitt en del av Drammen, må de følge Drammens satser fra og med 2022. Og de er mye lavere. Nedre Eiker ga mer enn 30.000 kroner ekstra per barn under tre år, og mer enn 16.000 ekstra per barn over tre år til barnehagene, sammenlignet med Drammen. Svelvik ga over 20.000 mer per barn under tre og rundt 12.000 mer per barn over tre.

Gruer seg til kutt

Resultatet blir at barnehagene som etter kommunesammenslåinga ligger i Drammen må belage seg på store kutt sammenligna med hva de får i dag. Det kan være snakk om opp til to millioner årlig som faller bort for enkeltbarnehager. 

– Hvis kommunen legger seg på så lave tilskudd, samtidig som staten kutter i pensjonstilskuddet slik de vurderer, holder vi maks to år, sier Holm.

– Vi mener politikerne må ta stilling til hva slags barnehagestruktur de skal ha. Vil de ha bare noen få eiere? For det blir resultatet, sier Venke Sørlie, daglig leder for Skyttelveien barnehage. 

Selv om de smiler, ser de mørkt på framtida.
Foto: Jenny Dahl Bakken

Selv om de tre bestyrerne smiler, ser de mørkt på framtida. Fra venstre: Lise Holm, Venke Sørlie og Renate Brun. Foto: Jenny Dahl Bakken

Dagsavisen Fremtiden møter henne, Holm og Skattekisten-bestyrer Renate Brun i Skyttelveien. Brun har hele tiden drevet barnehage innenfor Drammen kommune, mens de to andre har drevet i Nedre Eiker. Og er vant til å få langt mer i tilskudd enn de kan vente seg i årene framover. De snakker begge om hva de forventer å måtte gjøre av kutt: si opp ansatte, kutte pedagogressurser, ikke kunne sette inn vikarer. 

Det er barna det går utover, mener de. Når de ansatte får mer å gjøre og mer skal fordeles på færre er det vanskeligere å se det barnet som sliter.  

Brun har drevet etter Drammens tilskudd hele veien, men hun er enig med sine kolleger: tilskuddet er for lavt. Drammen må heve summen de bruker på barnehager - noe som også vil gi økt tilskudd til de private, mener de.

– Drammen har hatt som visjon å være Norges beste barnehagekommune. Men du blir ikke det med så lave tilskudd.

Aller helst skulle de sett at tilskuddene ble delt ut nasjonalt De mener det er negativt at kommuner har så forskjellig tilskuddsnivå. Staten stiller krav til for eksempel bemanning, da bør tilskuddet også komme derfra, mener de.

Tillitsvalgt: – Stor uro

Hanne Hølen er tillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Stenseth barnehage. Hun beskriver stor uro og bekymring blant de ansatte for kuttene.

– Vi tenker: hvordan i alle dager skal dette gå, hvordan har de fått det til i Drammen? Vi opplever en ganske annerledes hverdag allerede, og kan ikke skjønne at det er forsvarlig, eller hvordan vi skal oppfylle rammeplanen, sier hun.  TIllitsvalgt Hanne Hølen i Stenseth barnehage.
Foto: Stenseth barnehage

Hanne Hølen er tillitsvalgt i Stenseth barnehage. Foto: Stenseth barnehage

Hun beskriver at vikarer ikke kan kalles inn hvis noen for eksempel skal på ferie, men at det må sees an fra dag til dag hvor mange barn som er der. Vikarene ringes på dagen og er ofte unge og uten mye erfaring. De kan kun hente inn vikarer for fire timer i løpet av dagen. Nå er hun ærlig om at mange vurderer å slutte:

– Flere har begynt å se etter andre jobber, fordi det er greit å være litt i forkant. Om det blir slik vi er forespeilet fra 2022. Dette er absolutt ikke måten å få pedagoger til å ville bli i Drammen og jobbe i Drammen-barnehagene.

Det de er forespeilet er oppsigelser, færre ansatte på jobb samtidig og at folk vil bli ansatt i stillinger som ikke tilsvarer utdanninga. Det betyr stort kutt i lønn, og det er uaktuelt for mange. Hølen beskriver et godt fagmiljø med mange ansatte som har tatt etterutdanning eller har pedagogisk utdanning. 

– Vi er «dyre mennesker», men det har mye å si for kvaliteten og det faglige. Om folk slutter vil det komme «billigere folk» inn, men det er folk som kommer rett fra studiene og ikke har erfaringa, sier Hølen. 

LES OGSÅ: «Koronakrisen har vist hvordan barnehagene kunne ha vært»

– Veldig mange sjefer

De private barnehagene er undrende til kommunens økonomiske prioriteringer. De sier et argument for kommunesammenslåingen var mindre administrasjon. Nå har det motsatte skjedd, mener de. Drammen har per nå sju direktører, som til sammen tjener rundt 8,9 millioner årlig. I tillegg kommer 11 kommunalsjefer.

– Kommunen har tatt et valg om å ha veldig mange kommunalsjefer, sier Renate Brun.

– Vi stiller spørsmål ved det. I Nedre Eiker var det lite sjefer, pengene gikk rett ut til barna, sier Venke Sørlie.

Avviser nedprioritering

De tre daglige lederne mener det at Drammen ligger så lavt på statistikken viser at de ikke prioriterer de minste barna nok. Dette avviser kommunen på det sterkeste.

Kommunalsjef for barnehage i kommunen, Anne Gjemmestad Nilsen, viser blant annet til at kommunen bevilger rundt 30 millioner årlig til gratis barnehage for lavinntektsfanilier, at de følger bemannings- og pedagognormene og at de yngste barna er prioriterte på helsestasjonene. Nilsen mener det er feil at Drammen bruker unormalt lite på barnehage:

– Barnehagebudsjettet i Drammen kommune er i 2020 på rundt 850 millioner kroner. Andelen er i stor grad lik andre større kommuner i Norge, sier hun.

Anne Gjemmestad Nilsen er kommunalsjef for barnehagene i Drammen.
Foto: Drammen kommune

Anne Gjemmestad Nilsen er kommunalsjef for barnehagene i Drammen kommune. Foto: Drammen kommune

Hun erkjenner likevel at Drammen har hatt lavere bemanning enn nabokommunene, og at dette forklarer mye av forskjellen.

– Gamle Svelvik og gamle Nedre Eiker har hatt en høyere sats grunnet høyere bemanning, sier hun. Det kom ny bemanningsnorm i 2018, og derfor har tilskuddet nå økt, ifølge Nilsen.

– Midler til økt bemanning er for årene 2018, 2019 og 2020 forskuttert både kommunale og private barnehager, ca. 11,5 millioner årlig til de private barnehagene. Denne har i gamle Drammen kommet i tillegg til det ordinære tilskuddet. 

Når det gjelder antallet sjefer svarer Nilsen slik:

– Rådmannen har en gjennomgang av organiseringen nå, og vil når den er klar offentliggjøre ny organisering.

Høyre: – Har høy kvalitet

Satsene de tre daglige lederne reagerer på tilsvarer altså det de kommunale barnehagene fikk per barn i 2018. Da var det Høyre som hadde ordføreren. Høyres Fredrik Haaning kjenner seg overhodet ikke igjen i bildet de tegner opp.

– Jeg har ikke hørt tidligere at man mener tilskuddet er for lavt. Alle skulle alltid gjerne fått mer penger, men man må ha en realitetsorientering rundt kommunens økonomi. Hvis de offentlige barnehagene klarer seg med dette tilskuddet, må de private også gjøre det, sier han.

– Etter Høyres syn er det drevet godt i Drammen i mange år. Vi har fått et krav til bemanning i barnehagene som er fulgt.

Politiker: Fredrik Haaning. FOTO: KENNETH LIA SOLBERG
Foto: Kenneth Lia Solberg

Høyres Fredrik Haaning kjenner seg ikke igjen i bildet de private barnehagene tegner opp. Foto: Kenneth Lia Solberg

Han reagerer på framstillingen av at Drammen gir så lite i tilskudd at det går utover kvaliteten.

– Vi har hatt private barnehager som har ligget på topp når det gjelder kvalitetsmålinger og der foreldrene er fornøyde. Så jeg kjøper ikke det argumentet. Selvsagt er det er bedre med flere pedagogisk ansatte, men du må hele tiden tenke på hva vi har råd til og hvordan du får mest mulig ut av hver krone, sier han.

Han peker på kommunens nåværende økonomiske situasjon og mener det er lite realistisk at barnehagebudsjettet vil økes. 

Haaning påpeker at Nedre Eiker, der disse barnehagene lå før, var på Robek-lista.