Torgeir Vraa var Fremtidens første redaktør, og sto bak vårt aller første nummer som var på gaten 17. mai 1905. Sosialt forstandig og en førsteklasses petitskribent.

«Dette er eders blad»

Fremtidens første prøvenummer som kom 17. mai for 110 år siden satte retningen vi har fullt siden: «Vi vil med argusøine følge den kommunale politik i byen og distrikterne».

 

Av Nils Johan Rønniksen

«Længe har der været arbeidet i arbeiderorganisationene i Drammen og Buskerud for at faa sit eget organ. Vi følte, at vi stod hjælpeløse i kampen, i det vi manglet det nødvendigste af alle vaaben – pressen».
Dette var de innledende og forklarende ord fra «geir» (redaktør Torgeir Vraa) i Fremtidens første prøvenummer som kom for 110 år siden denne uka: 17. mai 1905.

Tittelen Fremtiden lyser mot oss med store latinske bokstaver, med undertittel «Bonde- og arbeiderblad». Bokstavtypene er vekselvis latinske og gotiske. Med gotisk trykkskrift meddeles det at avisen kommer ut tirsdag, torsdag og lørdag og koster med porto kr én pr. kvartal – betalt forskuddsvis.

«Fremtiden er organ for Drammens- og Buskeruds arbeiderpartier. Det vil med den evne det eier, tale arbeidernes og bøndernes sag. Dets politik vil bli Det norske arbeiderpartis, og vil vi søge at gjøre partiets program kjendt for alle».
«Paa grunnlag af dette program vil vi søge at organisere bøndene og arbeiderne til ivaretagelse af sine interesser. Vi vil med argusøine følge den kommunale politik i byen og distrikterne. Fremtiden vil føre saglig debat, personligheter og grovheder faar ikke plads hos os».

Fremtiden kom på selveste grunnlovsdagen, noen uker før 7. juni-vedtaket i Stortinget. Men førsteutgaven var også opptatt av de nære ting: Under spalten «Vor By» skrives det: «Vi har gjort et noksaa godt tiltag her i Drammen, ved at vi har magtet at tvinge Gravfos overflødige vandmasser til at skaffe os kraft og lys. Drammens kommunestyre er derfor al ære værdt, og meget vil resultere at denne fornuftige beslutning Drammen har vist, hvad kommunal foretagsomhed kan føre til. Det er et stykke af socialismen gjennemført, og som frister til fortsættelse». Reklamen var også med helt fra Fremtidens første utgave: «KJØB DRAMMENS MARGARIN!» sto i kjempebokstaver øverst på første side.

Det første ordinære nummeret kom 1. juli, og nå får vi et meget godt innblikk i den tids store og små hendelser. Stor-lockouten i Sverige vies stor oppmerksomhet. 18.000 arbeidere var berørt, og mange ganger dette antallet indirekte berørt. Fremtiden betegner konflikten som «social krig». 

Og selvsagt årets storhending: Unionens «afvikling», der «Fremtiden» støtter den norske politikken som ble ført. Men da det kom til valg av statsform, gikk Fremtiden inn for republikken fullt og helt. «Stor-svensken» får det glatte lag, og vår avis refser den delen av svensk presse som ønsket den harde linje overfor de oppsetsige nordmennene.

Fra den militære Helgelandsmoen på Ringerike meldtes at klokken 10 den 30. juni ble unions-flagget med «sildesalaten» firt, og det rene norske splittflagg heist. Krigsmeldinger hadde en også. Dette årets krig var den russisk-japanske i Mandsjuria. Fra Port Arthur og Tsushimastredet, Fremtiden redegjør for hendelsene i det fjerne østen! Vi husker navnene fra historie- og geografitimene. Fremtiden skriver også om de vanskelige forholdene i Russland etter nederlaget mot japanerne, om sosial uro og nød. Ved årsskiftet 1905–06 kom det til revolusjonær oppstand, og sovjeter ble dannet. Trotskij, som vi her i Buskerud skulle få stifte nærmere bekjentskap med, ble valgt til formann i St. Petersburgs sovjet.

Ved oppstarten hadde Fremtiden to glimrende personer i redaktør Torgeir Vraa og forretningsfører Vincents Gaarder. Vraa, «urkrafta fra Buskerud» ble han kalt, sosial forstandig, jordnær, og en førsteklasses skribent, også en petitjournalist av første klasse. Mine foreldre husket ham for brevene hans fra Tørkop: familien hadde hytte der. Han var født i Vrådal i 1868, og tok etternavn etter gårdene med samme navn. Faren var ikke heldig med sin virksomhet som bonde; familien endte opp på småbruket Rui i Fyresdal. Torgeir hogg seg i foten i ungdommen, og haltet litt resten av livet og gikk med stokk.

Vincents Gaarder var av et helt annet og ekstraordinært slag. Han ble født i Halden 1874. Da han var to år gammel forlot familien landet, faren ble gymnaslærer i Kharkov og der vokste Vincents opp, tok gymnas og begynte studier ved universitetet i St. Petersburg. Han engasjerte seg i det forbudte sosialdemokratiske partiet, ble arrestert og satt i enecelle i Peter Paul festningen i et halvt år. Deretter ble han forvist, men greide å rømme og kom seg til Norge. Her ble han utenrikskorrespondent i Socialdemokraten (senere Arbeiderbladet og Dagsavisen). Så kom han til Drammen, lånte Fremtiden 4000 kroner og ble i et års tid avisens forretningsfører, før han dro videre til Finland. Etter revolusjonen i 1917, bodde han noen år i det nye Sovjet-Russland, men vente hjem som en skuffet mann over bolsjevikstyret der. Hans livshistorie ender med at han skaffer seg et småbruk i Enebakk og selger sine produkter på torget i Oslo. I tillegg blir han en av våre fremste eksperter på gamle runeinnskrifter!

Høsten 1906 ble Vraa valgt inn på Stortinget fra Tangen og Strømsø krets. Før han forlot redaktørposten første gang, hadde han fått 1.600 abonnenter. Fremtiden fikk en rivende utvikling, og allerede i 1908 måtte det kjøpes inn ny hurtigpresse og ansettes redaksjonssekretær. I 1920 hadde tallet steget til 10.500 abonnenter over hele fylket. Med distriktskontor på Kongsberg fra 1916 og Hønefoss fra 1927 ble avisen en riktig fylkesavis.
Vraa, «urkrafta fra Buskerud» ble han kalt.