Dette bekymrer Ap-legen mest

I et notat til hovedutvalget for helse, sosial og omsorg skriver administrasjonen at fastlegesituasjonen i Drammen er så prekær at det ikke lenger er holdbart for kommunens innbyggere å vente på tiltak fra nasjonalt hold. Det er Ap-politiker og lege Ole Henrik Krat Bjørkholt enig i.

– Det er ingen tvil om at den nasjonale fastlegekrisen gradvis har kommet til Drammen, som ellers har vært lykkelig forskånet fra krisen siden vi ligger så sentralt til på Østlandet som vi gjør. Drammen har lav fastlegedekning og lite ledig listekapasitet i tillegg til at vi har færre og mindre kvalifiserte søkere på de hjemlene som skal fylles, forteller Krat Bjørkholt.

LES OGSÅ: – Ser på løsninger for å hindre kollaps av fastlegetjenesten

– 57 prosent av fastlegene vurderer å slutte

Bjørkholt, som har skrevet masteroppgave om den sviktende rekrutteringen av fastleger i Norge, sier imidlertid at det er én ting som bekymrer han enda mer enn den sviktende rekruteringen som administrasjonen nå slår alarm om.

– Grasrotbevegelsen Trønderopprøret gjennomførte i fjor en spørreundersøkelse blant fastlegene i Norge, også i Drammen. Der kom det frem at hele 57 prosent av fastlegene i Drammen har vurdert å slutte i jobben på grunn av arbeidsstress og 48 prosent trodde ikke de kom til å være fastlege om fem år gitt dagens situasjon, sier Bjørkholt.

Det er langt mer dramatiske tall enn et redusert antall søkere på nye stillinger mener Ap-politikeren.

– I tillegg til de tallene nærmer mange av fastlegene i Drammen seg pensjonsalderen, og de fleste av disse har ganske lange lister på mellom 1500 og 2000 pasienter. De listene klarer de å opprettholde fordi de har kjent pasientene i 20-30 år, men når disse skal erstattes av yngre krefter må listene trolig deles i to fordi de nye som tar over ikke klarer å håndtere dem, sier Bjørkholt.

LES OGSÅ: Fastlegen som vil inn i kommunestyret

Vil komme med konkrete forslag

Det at nesten 50 prosent sier at de ikke vil være fastleger om fem år kombinert med at så mange i 60-årene kan komme til å slutte gjør situasjonen enda mer dramatisk.

– Sammen med funnene i Ernst & Young-rapporten som kom i fjor, og den alarmen Drammen kommune selv nå slår er det veldig mange parametere som peker på at det er behov for å gjøre noe raskt. Selv om hovedutfordringene må løses på et statlig nivå, der pengene og makten til å gjøre strukturelle endringer ligger, kan heller ikke kommunen si fra seg det ansvaret de har, forteller Bjørkholt.

Ap-politikeren, som er medlem av Hovedutvalget for helse, sosial og omsorg, sier at det haster å gjøre noe med situasjonen. Derfor vil han fremme konkrete forslag til Drammen Aps årsmøte i februar, og hvis de forslagene blir offisiell Ap-politikk vil han lansere dem i helse- og sosialutvalget allerede i mars.

– Mange av de forslagene jeg og Nils Kristian Klev kom med i vår masteroppgave er heller kostbare og krever at staten kommer på banen, men de forslagene jeg har sendt inn til Drammen Aps årsmøte er mer lavthengende frukt som kommunen vil få effekt av på ganske kort sikt, forteller Bjørkholt som ikke ønsker å utdype forslagene nå før de har vært oppe til behandling på Drammen Aps årsmøte 8. februar.

LES OGSÅ: Fastlegeordningen – en varslet krise

Ingen tro på regjeringens handlingsplan

I løpet av våren kommer regjeringen med en handlingsplan basert på Ernst & Young-rapporten, men Bjørkholt tror ikke på noen større strukturelle endringer der.

– Regjeringen har så langt ikke vist noen vilje til å løse fastlegekrisen. De har pyntet kaken med noen sukkertopper og kommet med noen tiltak, som forsåvidt er positivt, men som også er utilstrekkelige. Jeg tror det blir den samme gamle leksen med mer satsing på primærhelseteam, noen fastlønnende ALIS-stillinger og kanskje noen hundre millioner her og der for å plastre opp noen hull. Jeg tror dessverre ikke det er noen politisk vilje til å løse denne oppgaven hos dagens regjering, sier Bjørkholt.

I notatet administrasjonen har skrevet der de orienterer om fastlegesituasjonen i Drammen står det at «det kan være en mulighet for opprettelse av inntil fire hjemler i løpet av 2020». Heller ikke det har Bjørkholt stor tro på.

– Flere legesentre har tilbudt seg å utvide sine legesentre og ta imot flere fastleger mot at kommunen finansierer utvidelsen av legekontoret og de kostnadene det medfører å bytte lokale og kjøpe inn nytt utstyr. Gamle Drammen kommune avviste å være med på den finansieringen, og viste ingen vilje til å hjelpe. Da blir det naivt å tro at en kan overlate det til fastlegene, som allerede er presset på tid og økonomi, uten kommunal støtte, sier han.

LES OGSÅ: Bent Høie: – Vi tar fastlegene på alvor