Fremtiden

Lier-meteoritten kan være av stor verdi

Natt til søndag styrtet en meteor mot jorden i retning Finnemarka i Lier, og i noen sekunder ble det nesten like lyst som på dagtid - så kom bulderet. Her forteller astrofysiker, forfatter og katteeier Eirik Newth om den sjeldne begivenheten.

I noen få sekunder ble det nesten like lyst som på dagtid - da meteoren for over himmelen i retning Lier - natt til søndag. Dette bildet ble tatt fra Oslo.

– Flere har spurt meg om hvor sjeldent dette er. Svaret er at det egentlig skjer veldig ofte, det vil si at det faller ting ned på jorda fra verdensrommet altså. Det er bare det at vi sjelden ser det. Det meste lander langt til havs, det skjer på dagtid eller det handler om veldig små biter. Jeg tror imidlertid de fleste som fikk med seg denne hendelsen kjente på at dette var noe helt spesielt. Selv har jeg sett veldig mye opp på himmelen, i over 50 år, men jeg har aldri verken sett eller hørt maken til dette. De fleste av oss vil nok heller aldri få oppleve noe tilsvarende. Nå var det perfekte værforhold, en varm sommernatt og midt i ferien – slik at uvanlig mange mennesker fortsatt var ute.

Newth la selv først merke til det kraftige lyset – som plutselig skinte inn gjennom vinduene i leiligheten i Oslo denne natta. Han lurte umiddelbart på om det kunne være noen som hadde sendt opp et nødbluss, men til det varte lyset for kort, bare fire-fem sekunder. Han stormet ut på balkongen og så en røykstripe i retning drammensdistriktet. Etter cirka halvannet minutt fulgte en dyp rumling, som han ikke hadde hørt helt maken til før.

– Jeg skjønte jo etter veldig kort tid hva det egentlig var jeg hadde bevitnet, og la ut en tweet om at dette var en meteor. Jeg har aldri før opplevd så stort engasjement over en astronomisk begivenhet som dette. Det strømmet inn med reaksjoner fra folk som ville fortelle om hva de hadde opplevd. Noen var redde, andre begeistret – noen trodde de hadde sett en UFO, andre skjønte at det var en meteor – og så videre. Tweeten min ble forresten også gjengitt av BBC, og det var jo litt morsomt da, synes Newth.

Eirik Newth har i ettertid laget en Youtube-video der han informerer om det som han nå kaller “Lier-meteoritten”. Videoen, som også inneholder innsendte bilder og opptak av meteoren, kan du se her:

En stein blant steiner

Eirik Newth er full av lovord om menneskene som driver Norsk meteornettverk, som han kjenner godt til. Han forteller at også de opplevde enorm pågang – umiddelbart etter at meteoritten hadde brast i bakken. (Og for opplysningens skyld: Han forklarer at det heter meteor så lenge fragmentet av stein eller jern ikke har landet på jorda, men om det ikke brenner opp i møtet med vår atmosfære – og lander, intakt på bakken – så kalles det meteoritt, red.anm.). Faktisk fikk Meteornettverket så mange henvendelser, inkludert fra CNN og BBC, at de ikke bare fikk problemer med få tak i folk til å beregne hvor meteoritten mest sannsynlig hadde landet, men i tillegg knelte nettsiden deres av det store antallet besøkende.

– Dette drives jo på frivillig basis, så det er imponerende hva de får til. Disse folka skulle gjerne fått en sponsor eller tre altså. Så langt har de kommet fram til at meteoritten endte ute i Finnemarka i Lier, men flere har sagt de så flere lysglimt, og selv så jeg to – det kan bety at den gikk i biter- og at fragmenter kan ha falt ned over Sylling, forteller Newth, som selv er en ivrig samler av meteorittfragmenter – av det kjøpte slaget.

Men hvis folk nå tror det vil bli enkelt å finne verdifulle fragmenter av et himmellegeme, ute i skogen nord for Drammen, vil de bli skuffet.

– Nå kjenner ikke jeg dette spesifikke skogsområdet, men jeg har gått mye tur i typisk østlandsterreng, og vet at det vil bli veldig vanskelig å finne meteoritten. Den kan ha landet i ei myr for eksempel, eller ligge i ei steinrøys – og her snakker vi om det som sannsynligvis er en ganske liten – mørkegrå stein. Så dette avhenger helt av at fragmentet, eller deler av det, har havnet et sted der det er mulig å finne den. Meteoritter som lander på høyfjellet eller på ei vidde er naturligvis enklere å finne, da de gjerne blir synlige som mørke steiner som ligger i ei grop.

Astrofysiker og forfatter Eirik Newth har sett mer opp på himmelen - i over 50 år - enn de aller fleste, men har aldri sett noe liknende meteoren som kom susende mot jorden rett etter klokka ett 25. juli.

Ikke akkurat farlig

Newth synes det er vanskelig å skulle si noe om størrelsen på meteoritten, fordi det ikke finnes noen bilder eller filmopptak av den med god nok oppløsning, men regner det som sannsynlig at det dreier seg om flere kilo – kanskje på størrelse med fire-fem melkekartonger. Og han kan berolige med at det er svært liten sannsynlighet for at steinen – eller jernklumpen – skal inneholde noe farlig.

– Jeg har aldri hørt om at folk har kommet over noe veldig radioaktivt eller noe sånt. Den største faren med meteoritter er at du kan få dem i hodet, men i praksis kjenner vi ikke til at noen faktisk har dødd av dette. I 1954 falt det riktignok en fire kilo tung meteoritt gjennom taket til amerikanske Ann Hodges, som lå og sov i leiligheten sin i Alabama. Den traff henne i hofta – men hun døde ikke av det hun heller.

Derimot stemmer det at meteoritter kan ha stor verdi – i hvert fall for samlere. Og uansett er de av stor betydning for vitenskapen, slik at alle funn bør registreres og undersøkes.

– Vi snakker jo om steinprøver fra verdensrommet, og før de er undersøkt kan vi ikke si noe om hvor de kommer fra. Enkelte kan faktisk inneholde noe genuint nytt – og kanskje kan de til og med fortelle noe om livet i universet. Derfor bør de behandles med omhu – hvis noen faktisk finner dem. Det er ikke dumt å bruke hansker for eksempel. Selv eier jeg blant annet en bit fra Månen – og et lite fragment fra Mars. Mens store deler av slike funn går til forskning, kan det resterende selges – men uten sertifisering er de ikke stort verdt. Min lille “Mars-stein”, på skarve to gram, ga jeg 6.000 kroner for, men da var det også sertifisert vitenskapelig at dette faktisk kom fra Mars. Dette var kanskje min midtlivskrise? Mens andre kjøper seg motorsykkel, bruker jeg altså heller store summer på stein fra verdensrommet, ler Newth.

De firbeintes reaksjon

Alle som følger astronomens blogg, eller er venn med ham på Facebook, kjenner ham også som en høyst entusiastisk katteeier. I denne forbindelse synes han det er interessant at katten hans Ada, ikke ble redd da meteoren lyste opp leiligheten – eller for det påfølgende braket/bulderet, selv om hun er svært redd for fyrverkeri. Ada var ikke den eneste firbeinte som skjønte at dette verken handlet om raketter eller uvær.

– Her i byen ble det en helt egen, rar stillhet, etter at bulderet var over. I en by full av lyder var det plutselig ikke en lyd å høre. Men så begynte flere hunder å bjeffe. Også flere andre har rapportert at dyrene så ut til å plukke opp at det hadde skjedd noe utenom det vanlige. For oss mennesker er dette kanskje først og fremst en påminnelse om hvor små vi er? Her faller det steiner fra himmelen, og vi kan ikke gjøre noe med det.

Eirik Newth synes det er trist at det ikke finnes noen sentralisert enhet som kan registrere både meteorittfunn, bilder, film og observasjoner av begivenheter som dette, da man kunne ha fått et bedre og mer fullstendig bilde av det som skjedde. Norsk meteornettverk gjør hva de kan for å fylle denne funksjonen, men har begrenset kapasitet. Selv har Newth hørt fra folk som kan fortelle om alt fra overlydssmell, ristende hus og et sprukket vindu – til observasjoner så langt borte fra som på Nord-Jylland.

Rapporter og registrer!

Norsk meteornettverk skriver følgende om hvor du bør henvende deg om du skulle slumpe til å finne deler av “Lier-meteoritten”: “Vi oppfordrer turgåere vest i Lier om å være oppmerksomme på spesielle steiner, ofte mørke, som synes å ligge på en plass der de ikke hører hjemme. Ved funn bør Naturhistorisk museum eller Norsk meteornettverk kontaktes for vurdering om det virkelig kan være en meteoritt. Merk at funn av mindre meteoritter i utmark normalt vil tilhøre finneren, men det er viktig at den rapporteres så den kan bli vitenskapelig undersøkt og registrert. En uregistrert meteoritt er normalt lite verdt.”

Videre viser deres analyser at; “meteoren ikke later til å ha opphav i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, slik de aller fleste meteorer har. I stedet ligger nesten hele banen på innsida av jordas, som gjerne kalles en bane av Aten-type. Dette gjør eventuelle funn av meteoritter spesielt spennende for vitenskapen.”

De håper å kunne spesifisere et mer konkret søkeområde for meteoritten i løpet av de nærmeste dagene.