Nyheter

Provoseres av det enkle

"Thore Hansen, han er fra Fredrikstad", liker vi å si. Men det stemmer ikke helt.

Bilde 1 av 3

Illustratøren hylles i dag med egen sal i Litteraturhuset.

– Jeg er ikke "greten", men et bilde som ikke forteller meg noe, gir ingen mening. Kunst skal få meg til å tenke. Ellers er det som et tapet som jeg kan se på uten å skjønne meteren av det.

Thore Hansen er ikke en mann av få ord. Han begynner å snakke nesten før du har kommet inn døra, og fortsetter lenge etter at dere har sagt farvel på gaten utenfor.

Han er ikke en mann av få rundinger heller. Prikker og rundinger, over alt.

Han ser på veggen. Møter blikket til Ruffen, som sier "Hei!!" i en snakkeboble. Det er stille i noen sekunder, mens han tenker. Ikke på det at han nå får en sal oppkalt etter seg på Litteraturhuset Fredrikstad. Og ikke på tegningen han tegner på veggen inne i det som skal bli "hans" rom.

Han tenker på resten av rommet.

– Det kan ikke bli kjedelig. Sånne kjedelige møbler, og kjedelige lamper.

Gode, gamle Ruffen. Ruffen ble født i 1972 og har fulgt norske barn siden, gjennom bokserien skrevet av Tor Åge Bringsværd og illustrert av Thore Hansen.

"Thore Hansen, han er fra Fredrikstad", liker vi å si. Men det stemmer ikke helt.

Poteten i grenseland

– Jeg er Glemmen-gutt. Ikke Fredrikstad.

For dem som er født i nåtiden, er Glemmen en skole og område i Fredrikstad kommune. Men det fantes en tid da Glemmen var en selvstendig kommune. I 20 år levde Thore Hansen i Glemmen kommune. I 1962 bestemte de som bestemmer at Glemmen skulle slås sammen med Fredrikstad.

Da Fredrikstads mest kjente illustratør var 30 år, fikk han i oppdrag å illustrere barnebøkene om Ruffen. Det er sånn han ble kjent med Tor Åge Bringsværd.

Og det var sånn vi ble kjent med han.

– Jeg har tegnet hele livet. Forskjellen på meg og de andre, er at de slutta. Sånn da de var åtte, ni år, og ikke syntes de var noe flinke. Men jeg syntes jo jeg var litt flink da, så jeg sluttet aldri. Jeg fantaserte. De syntes nok jeg var litt rar.

Født i 1942, et krigsbarn, med deretter oppvekst og en bakende som slet stolene på Trara barneskole.

– Jeg hadde en helt fantastisk lærerinne, Fru Skarpås, som tok inn kunstnere til oss, som vi kunne lære av. Det var helt utrolig! Det hendte hun solgte noen akvareller, og brukte pengene til å kjøpe tegnesaker til klassen. Jeg tror hun var litt uglesett på grunn av det.

Når han ikke tegnet, løp han rundt i skogen og lekte indianer. Der fikk fantasien fritt spillerom. Det høres ut som en klisjé, og det kunne det vært, hvis det ikke var for de to potetene.

###

FRI FANTASI: Da jeg var liten fikk vi kjeft for alt som var science fiction. Vi klarte ikke å uttale det, vi kalte det "siense fiktiåån", sier Thore Hansen. FOTO: GRY CAT. WOLD

Provosert av det enkle

Han smiler lurt.

– To poteter?

– Jeg tenker på stakkarene som aldri fikk nappe hønsefjær og gå ut og leke indianer. Det var skog, fjell, og et samhold jeg tror ungdommen ikke har i dag.

– Men de potetene?

– Ja, men de klinte vi inn i leire og la på bålet. Så lå de der og bakte seg, og når vi knakk opp leira, hadde vi deilig bakt potet inni. Men det morsomste var vel bålet. Det fellesskapet der, tror jeg ikke du får via en skjerm.

Han gjør det aldri enkelt, Thore Hansen.

Men hvis hadde bedt Thore om å tegne en bjørk helt realistisk, så hadde han gjort det. Også hadde han satt en liten karakter på den ene greina. For han liker ikke det enkle.

– Det er jo enkelt å bare tegne det som det er. Da kan du like gjerne ta et foto. Dagens arkitektur for eksempel, er for glatt. Det hadde vært hyggeligere om byen var som en nonstop-pose. De burde hengt med Jesus de folka som lagde det der. På korset. Se på det da, det er jo ikke akkurat pent! Eier de ikke fantasi?

– Det er Kirkens Bymisjon vi snakker om?

– Ja. Det er byggherrene vet du, som har sånne ideer. Og alle de andre er ryggslikkere som svarer "ja" .. til noe sånt som det der? De kunne spandert på seg noen vinduskarmer i alle fall. Det er jo så kjedelig! Jeg skjønner det ikke.

– Og nå er du innlemmet i et slik bygg selv, siden du får en sal oppkalt etter deg. Hva tenker du om det?

– Ikke jeg! Det er Ruffen som har fått det.

Bjørnen for gutta og Viktoria for damene

Fredrikstad er ikke det det en gang var. Det er bedre.

Det var den gangen Bjørnen var Bjørnen. Dit man gikk med gutta for å drikke øl. Og Viktoria, som var finere, og dit man tok med jentene. Fordi at da så ikke alle andre det.

– Jeg søkte jo kunsthåndverkskolen etter jeg var ferdig på Glemmen realskole. Men jeg kom ikke inn, så da dro jeg til sjøs. De jeg seilte med, kunne ikke forstå at jeg fikk betalt mer enn en ukeslønn på én tegning. Jeg seilte i tre år.

– Du har kunnet livnære deg på tegningene siden den gang?

– Ja. Det er flaks og tilfeldigheter. Men jeg er litt god til å tegne.

Spesielt redaktøren i For Alle, Nils Johan Ruud, var viktig i starten av Hansens karriere.

– Han tok vare på folk og var en mester på å plassere illustrasjon og tekst. Han koblet forfattere og illustratører på en veldig god måte også. Jon Bing var den første jeg illustrerte for som var innen science fiction-sjangeren.

Det er når pennesplitten skraper mot papiret at det kribler ekstra i den kreative nerven.

Og når han ser svart-hvitt filmer. Han er glad i farger, men elsker svart-hvitt-film.

– Cassablanca!
Han flakser med armene og håret minner mer om Ruffens hår for hver konsonant, engasjementet for svart-hvitt er uklart, han som bruker hele paletten når han tegner
– Farger er så kjedelig!
– Kjedelig?
– Ja! Det er jo ikke rom for fantasien. I svart-hvitt kan du legge til fargene selv.

###

RUFFENS FAR: Over 40 bøker, utallige priser og utmerkelser, og en livstid med Ruffen. – Er Ruffen udødelig? Ja, det tror jeg. Han er fortatt aktuell for nye lesere hele tiden, sier Hansen. FOTO: GRY CAT. WOLD

– Når jeg er i pennalet

Det er lett å se for seg Ruffen i en animasjonsfilm. De siste årene er serien om sjøromen som ikke kunne svømme, solgt til Italia, Russland, og Sør-Afrika. Da er kanskje ikke tegnefilmen ikke er langt unna?

– Det er et filmselskap som betaler opsjoner hvert år. Men vi har ikke bestemt oss for å lage noe ennå. Jeg liker ikke de nye animasjonsfilmene, de mister streken, se bare hva de har gjort med Aukrust.

Ruffen får ikke lov til å bli slett, uten rufser og kanter.

– Ingen får gjøre det med Ruffen, ikke så lenge jeg lever i alle fall. Så jeg regner med at de venter med å lage filmene til jeg er i pennalet, og ikke kan legge nesa mi oppi det lenger.

Selv om han teller 77 år og nylig har fjernet magesekken på grunn av kreft, virker pennalet langt unna fortsatt. Han har mer igjen å si. Mer igjen å vise oss.

Han har nettopp levert en ny Skogland-bok. Han skriver ferdig krim-historien om Jonathan Ruud, som visstnok er vanskelig å ta livet av. Denne uka er det pomp og prakt med Ruffen-salen og neste uke er det stor utstilling på Avistegnernes hus i Drøbak.

En hyllest til Hansen

Når Ruffen føyer seg inn i rekken navn på Fredrikstad Litteraturhus-salene Hagerups Hage, Thygesen, Egalia, og Joker, er det en hyllest til Thore Hansens virke.

– Han er en produktiv forfatter og illustratør fra Fredrikstad, som har vært i virke i over 50 år. Det er ikke mange som kan skrive bøker den ene dagen, og levere poengterte, politiske avistegninger den andre dagen, sier daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad, Roy F. Conradi Andersen.

Andersen mener Hansen har kommet litt i skyggen av alle de andre, men at han har preget så mange barn og voksne i så mange år, at han fortjener å bli gjort ordentlig ære på.

– Vi har en vid tolkning av begrepet litteratur, og ser streken som en del av litteraturen. Dette er en hyllest til hans fantasifulle univers, av han som forfatter og kunstner, av hvordan han har satt sitt preg på hele landet - og internasjonalt - ikke bare med Ruffen, men også som en meget dyktig forfatter.

Den offisielle åpningen av Ruffen er under arrangementet Kulturmølje den 17. september. Arrangementet er gratis.

LES OGSÅ:

- Folk som ikke stemmer, kan jo tenke seg hvordan det hadde vært uten demokrati

Eierne av Rygge Moss Lufthavn skal ta sin endelige avgjørelse denne uka

Mener sortingsrepresentant fra SV ga han rasist-stempel under skoledebatt

Mer fra Dagsavisen