Fredrikshald ”seilskutebyen”

Av Egil Torgersen/ Rainer Prang

Brevigverven på Sørhalden i 1890-årene hadde mye arbeid med å reparere og kjølhale skutene både hjemehørende i Fredrikshald (Halden) og andre.

Øverst i artikkelen en tegning av Leif Eriksen som viser kjølhaling av Bark Anadora.

Kjølhaling og ettersyn

-Vast hiven forut, vast hiven akter, het det fra ”Mesteren” ved Brevigverven som ropte ut sine ordre. Bark Anadora er i ferd med å bli kjølhalt, og det syder av aktivitet ved Verven.

Store fire- og sekskårne blokker med kraftige rep som er festet både i riggens undermaster og i land får skipet til å krenge ned.

Det hveser i damp fra den store dampkjelen som gir kraft til vinsjen og menn haler taktfast til de mange tauene. Barken luter voldsomt innover land, det knaker i tauverk og de tar en pause i arbeidet.

Å kjølhale kan også bety å krenge en båt kraftig slik at den ene sida av kjølen kommer over vann. En kan dermed etterse og reparere skroget på én side av gangen.

Kjølhaling ble foretatt først og fremst for å stoffe og tette bordkledningen med drev og bek, såkalt kalfatring.

Tidlig en sjøfartsby

Halden ved utløpet av vassdraget inne i Iddefjorden vokste frem som utskipningssted for trelast på 1500-tallet.

Byen lå i grensetraktene mot Sverige og fikk kjøpstadsprivilegier i 1665 under navnet Fredrikshald.

Treforedling, steinhugging og til en viss grad industri satte sitt preg på byen, som også hadde skipsfart og verft.

Bare noen få redere klarte overgangen fra seil til damp. Av rederiene ble Wiel & Amundsen byens største gjennom mange år.

Den lokale handelsflåten økte fra 10 til 100 skip

I 1676 var Fredrikshalds handelsflåte på 10 skip.
I 1685 var Fredrikshalds handelsflåte på 22 skip.
I 1729 var Fredrikshalds handelsflåte på 7 skip.
I 1745 var Fredrikshalds handelsflåte på 18 skip.
I 1767 var Fredrikshalds handelsflåte på 13 skip.
I 1790 var Fredrikshalds handelsflåte på 32 skip.
I 1796 var Fredrikshalds handelsflåte på 40 skip.
I 1804-06 var Fredrikshalds handelsflåte på 53 skip.
I 1812 var Fredrikshalds handelsflåte på 50 skip.
I 1818 var Fredrikshalds handelsflåte på 30 skip.
I 1835 var Fredrikshalds handelsflåte på 62 skip. 344 mands besætning.
I 1851 var Fredrikshalds handelsflåte på 84 skip. 520 mands besætning.
I 1855 var Fredrikshalds handelsflåte på 99 skip. 613 mands besætning.
Ca 1890 var Fredrikshalds handelsflåte på ca. 100 skip. Over 700 mands besætning. Årsaken var større skip.

Rederier i Halden

Partrederiet Efeu, Fredrikshald
Sommeren 1922 ble stålskonnerten Efeu kjøpt fra Skien til Halden av Skibs-AS Efeu med Edvard Syvertsen fra Hvaler som disponent.

Fredrikshalds Dampskibsselskab, Halden
Fredrikshalds Dampskibsselskab ble stiftet i 1890, primært for å drive godsrutefart mellom Oslo og østfoldbyene.

Marcus Hannestad, Halden
Marcus Hannestad (1874-1947) fra Tune i Borge startet rederi sommeren 1915 med kjøp av jernseiler Hedvig og trebark Sarepta, registrert på egne aksjeselskap.

AS Iddefjordgranitt, Halden
AS Iddefjordgranitt var et selskap i Båtservice-gruppen.

Niels Magnus, Halden
Skipsmegler Niels A Magnus (1904-1986) fra Oslo drev under og etter krigen meglerforretning og rederi fra Halden.

Molthes Rederi AS, Halden
Oscar & Carl Molthe (tvillinger født 1875) drev trelasthandel i Halden og forsøkte seg med rederi på 1920-tallet.

Anton A Rød, Gravningsundet, Halden
Skipsfører og gårdbruker Anton Andreassen Rød (1857-1933) fra Gravningsund i Hvaler var fører og reder av skonnert Punctum som var blant de siste seilende lasteskip.

Wiel & Amundsen, Halden
Wiel & Amundsen ble etablert i 1895 av Mads Wiel (1861-1929) og skipsfører Jens Amundsen (1846-1918) som dampskipsrederi.

Kilder: www.skipet.no, www.familierøtter.no og www.frhald.no