Blir du kontrollert av katten din?

Pus har lenge blitt beskyldt for å være egoistisk og uberegnelig, og en som kun utnytter eieren sin. Men er det tilfelle? Ifølge skeptikerne har det populære og høyt elskede kjæledyret en medfødt evne til å kontrollere menneskene sine, og ifølge myter om katter går de fram slik:

Pus kan se ut som den er interessert i deg, men er det egentlig ikke. Den gjør det kun for å oppnå noe. Alt skjer nemlig på kattens premisser. Når du vil kose kan den like godt snu ryggen til.

Den rendyrker å male på bestemte måter for å oppnå spesielle ting, som for eksempel for å få deg til å mate den.

Og sist men ikke minst: katter kan smitte deg med en parasitt som omkobler hjernen din og påvirker atferden din slik at du blir helt og holdent pusekattens største fan.

[ Varslerne som ikke ble hørt ]

Til tross for at tamme katter har holdt oss med selskap i tusenvis av år har de fortsatt et litt grumsete omdømme. Uavhengigheten som mange ser på som en bonus, blir av andre sett på som at katten er distansert eller likegyldig.

De som ikke liker katter hevder rett ut at pus bare viser kjærlighet når matskålen er tom. Katteeiere vil selvfølgelig hevde at dette er tull, og at deres bånd til katten er like sterkt som enhver hundeeiers. Men hvorfor henger dette bildet av den reserverte, uvennlige katten igjen? Og er det sant at katter er så asosiale?

Misforstått

– For det meste er dette myter som spiller på menneskelig misforståelse av arten, sier Karen Hiestand, veterinær og styremedlem i International Cat CARE til BBC.

– Hunder og mennesker er veldig like og har levd sammen lenge. På en måte har de utviklet seg sammen. Forholdet til katten er mye nyere. Katten er en asosial art som trives utmerket alene i eget selskap, sier Hiestand.

Katten er en asosial art som trives utmerket alene i eget selskap.

—  Karen Hiestand, veterinær

Dårlig rykte

Kattens litt lurvete image kan komme fra hvordan de ble temmet i utgangspunktet. Det var en mye mer gradvis prosess enn for hunder. De tidligste tamme kattene begynte å dukke opp i neolittiske landsbyer i Midtøsten for rundt 10 000 år siden.

De var ikke avhengige av sine tidlige menneskelige verter for å få mat – de ble oppmuntret til å hente den selv og beskytte avlinger og matlagre mot rotter og andre skadedyr. Dermed var menneskets forhold til dem helt fra begynnelsen litt mer på armlengdes avstand enn for hundene, som hjalp oss med å jakte og var avhengige av mennesker for å få en del av byttet som mat.

Vår temming av katter har bare delvis fjernet dem fra naturen. Når pus for eksempel klatrer opp på toppen av bokhylla og ligger der og skuler ned fra sin utsiktspost, deler den mange instinkter med sine før-domestiserte forfedre: ønsket om å jakte, patruljere territoriet og beskytte det mot andre katter.

[ Færre grønnsaker i butikkhyllene ]

Populære

– Fordi de er så selvstendige og kan ta vare på seg selv, blir katter mer og mer populære, sier Hiestand.

– Men om livsstilen passer dem, er et annet spørsmål. Mennesker forventer at katter skal være som oss og som hunder. Og det er de ikke.

Mennesker forventer at katter skal være som oss og som hunder. Og det er de ikke

—  Karen Hiestand, vetrinær

Forskningen på katters følelser og omgjengelighet har lenge ligget etter forskningen på hunder, men i det siste har den skutt fart. Mye av den er på et tidlig stadium, men forskning har allerede vist at kattens omgjengelighet overfor mennesker er et ganske komplisert spekter.

– Det er svært variabelt, drevet av genetikk, og den sosiale delen kan komme fra det de opplever i løpet av de første seks eller åtte ukene. Hvis de har positive opplevelser tidlig i livet, kommer de sannsynligvis til å like mennesker og ønske å være sammen med oss.

Blikkontakt

Så hvis vi ønsker et sterkt bånd med kattene våre, hva bør vi se etter? Akkurat som hunder kommuniserer katter mye med kroppen enn stemmen.

– Jeg tror det er mye vanskeligere for mennesker å lese kroppsspråket deres sammenlignet med hunders kroppspråk, sier Kristyn Vitale, en doktorgradsforsker som studerer katteatferd.

– Det er ikke nødvendigvis kattens feil. En viktig egenskap kan ha gjort det mulig for hunder å overgå katter i å oppnå vår hengivenhet. En studie fra Portsmouth University fant at hunder har lært å etterligne uttrykkene til spedbarn, noe som utløser beskyttelsesinstinkt hos deres menneskelige eiere. Endringen kan ha vært utviklingen av en muskel som hever det indre øyenbrynet – det er ikke noe som finnes hos deres ulveforfedre.

«Valpeøyne» er ikke bare en klisjé, de er et evolusjonært triks som har styrket båndet mellom hunder og mennesker. Den dårlige nyheten for katter er at de mangler denne muskelen. Som et resultat kan kattens blikk se kaldt og uvennlig ut, og to katter som stirrer på hverandre kan ofte være et forspill til slåsskamp.

Men et sakte blunkende blikk – et som katten din sannsynligvis gir mot deg fra den andre siden av rommet – er noe helt annet; det er deres måte å uttrykke kjærlighet på. Selv å snu hodet til den ene siden er ikke nødvendigvis forakt, men et tegn på at pus faktisk slapper av.

[ Tajik har ingen sjanse ]