Slik vil regjeringen gjøre det enklere å bygge mikrohus

– Regjeringen vil gjøre det enklere å bygge mikrohus. Direktoratet for byggekvalitet (DiBK) fikk derfor i oppdrag i 2020 å gjennomføre et pilotprosjekt om mikrohus, skriver statssekretær Heidi Nakken (H) i Kommunal og moderniseringsdepartementet i en epost til Dagsavisen.

Les også:  Vil ikke ha sirkelblokk: – Et risikofylt forsøksprosjekt og ikke det vi trenger i Grorud bydel

Statssekretær Heidi Nakken (H) i Kommunal og moderniseringsdepartementet. Foto: Torbjørn Tandberg/KMD

Tone på 22 kvadrat

Les også: Så mange elbiler kan få strøm hvis norske boligblokker får solcelle-tak

Sist onsdag skrev Dagsavisen om Tone Stangeland Kaufman, som kjøpte seg et mikrohus for å kunne bo i nærheten av barna da hun ble skilt.

Huset er på 22 kvadratmeter og er fast montert på en henger, slik at det enkelt kan flyttes etter behov.

Hun har fått disponere en del av en tomt i samme området hvor familiehuset er, og hvor barna bor. Hun bor annenhver uke i mikrohuset, og annenhver uke sammen med barna i familiehuset. I samme sak advarte Aps Siri Staalesen mot at økt bruk av mikrohus er tegn på en skakkjørt boligpolitikk.

Les også: Bård Folke Fredriksen er boliglagenes forsvarer

Plan og bygningsloven

Heidi Nakken i i Kommunal- og moderniseringsdepartementet forteller Dagsavisen at regjeringens pilotprosjekt skulle se på hvilke krav som gjelder for mikrohus, og undersøke hvilke endringer som er nødvendig for å åpne for mikrohus i større grad enn i dag.

– Direktoratet skulle vurdere både tekniske krav og søknadsprosessen, og har nå komme med forslag om regelverksendringer til departementet. Forslag vil sendes på høring i løpet av våren, skriver hun videre.

Mens det jobbes for å få på plass et eget regelverk for mikrohus,  reguleres det per i dag av Plan- og bygningsloven.

– Plassering av bygg er regulert av plan- og bygningsloven. Det er uten betydning om bygget har hjul eller ikke. Skal mikrohuset stå plassert ut over to måneder krever det en tillatelse fra kommunen. Plan- og bygningsloven regulerer ikke transport, sier Nakken til Dagsavisen. Hun legger til at hun håper på mange innspill i høringsrunden.

Les også: Færre fattige eier egen bolig

I dag er reglene for mikrohus slik:

• Plassering av mikrohus mindre enn to måneder kan være unntatt søknadsplikt.
• Plassering i mer enn to måneder er søknadspliktig. For tiltak som plasseres midlertidig kan slike mobile byggverk kunne godkjennes inntil to år (jf. Pbl § 30-5).
• Det er Plan- og bygningsetaten som gir tillatelse og godkjenner plasseringer. Gjentakende midlertidigheter regnes som «permanente» eller tidsbegrensede bygninger for mer enn to år.

• For plassering i mer enn to år gjelder reglene fullt ut. Dette innebærer at slike innretninger ikke kan plasseres der eiendommen er bygd ut maksimalt i forhold til hva reguleringen tillater.

Plan- og bygningsetaten forklarer regleverket slik:

– Mikrohus er små kompakte bygg, og betraktes som frittliggende boenheter. En plassering av et mikrohus vil derfor være i strid med LNF-formålet (landbruks-, natur og friluftsområder) i reguleringen. Det er derfor ikke lov å sette opp slike hus uten at kommunen har gitt tillatelse til det og dispensasjon fra formålet i reguleringsplanen, skriver senior kommunikasjonsrådgiver Atle Jan Larsen i Plan og bygningsetaten (PBE), i en epost til Dagsavisen.

Senior kommunikasjonsrådgiver Atle Jan Larsen i Plan og bygningsetaten (PBE). Foto: PBE

– Reglene for å sette opp mikrohus på fritids- eller boligområder i Oslo, er akkurat de samme reglene for andre boligbygg.

Les også: Obos vil danne felles boligselskap med Oslo kommune

De som vurderer å kjøpe en småbruks- eller hyttetomt og plassere mikrohus der, må altså ha tillatelse fra kommunen.

– Hvis en ønsker en permanent plassering av et mikrohus, så må en forholde seg til gjeldende lovverk.  Plassering av alle boliger, inkludert campingvogner benyttet som bolig, er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven § 20-3 når de brukes som permanent bolig, også dersom huset flyttes fra sted til sted. Reguleringsplanen for eiendommen man ønsker å plassere huset på setter også klare rammer for hva som kan bygges og plasseres der. Oslo kommune har ikke egne unntak fra lovkrav eller særskilte bestemmelser for mikrohus, sier Larsen videre.

Ønsker regelverk

Mikrohussjef David Reiss-Andersen i Norske Mikrohus ønsker et regelverk velkommen. Og er spent på hva som kommer ut av regjeringens pilotprosjekt.

Mikrohussjef David Reiss-Andersen i Norske Mikrohus. Foto: Aksel Gjermstad/Norske Mikrohus

– Det vi savner er tydelighet. Man kan plassere opp et mikrohus på privat grunn så lenge man ønsker, i og med at våre mikrohus er likestilt en campingvogn i Vegtrafikkloven, men det er ikke lov å bo i den over lenger tid. Skal man bo permanent i den, må det man ifølge dagens regelverk søke, sier han til Dagsavisen, og nevner to punkter han mener er vesentlige:

–  Her får vi et gammelt regelverk forsøkt tredd ned over ny boligform. Dette viser at det er behov for å tenke nytt. Regelverket er vanskelig og forbeholdt arkitekter og folk som er vant til søknadsprosesser, og er laget for permanente boliger på grunnmur, sier han.

– Mange ønsker boformen mikrohus ut ifra miljøperspektivet, økonomi og friheten det gir å ha sin egen bolig og ett nasjonalt regelverk med tydelige rammer hadde vært bra, sier han videre.

Han inviterer gjerne de som skal lage regelverket å besøke mikrohus fabrikken, og Reiss- Andersen viser mer enn gjerne frem hva et mikrohus er.

–   Er mikrohus har alle funksjoner som et vanlig hjem, og her kan man få et hus med gode kvaliteter som ikke koster mer enn millionen. Mikrohus etterlater ikke noe fotavtrykk. Vi ser en stor etterspørsel, og dette er  en boform mange ønsker seg, sier han.

– Så vi ønsker en dialog med myndighetene velkommen, og bruk og plassering, reguleres fornuftig. Det ville vært topp om det tilrettelegges for varig opphold i mikrohus, sier han.

Les også: Ap: Vil ha en mer helhetlig boligpolitikk

Får ikke boliglån

Ingen utlånspraksis

– Vi har heller ikke en spesiell praksis for utlån til såkalte mikrohus, Som alltid vurderes hver lånesøknad individuelt, i tillegg til vurderinger knyttet til sikkerhet og totaliteten i prosjektet. Mikrohus er i gråsonen mellom vanlige hus, fritidsbolig og campingvogn, og vil normalt være langt billigere enn en tradisjonell bolig. I tillegg vil det være andre forutsetninger når det kommer til verdistigning og omsetningsmuligheter. Da vil det nok være mest naturlig at vi anbefaler camping-, caravan- eller fritidsboliglån, skriver Vibeke Hansen, kommunikasjonsdirektør i DNB.

Vibeke Hansen, kommunikasjonsdirektør i DNB. Foto: Stig B. Fiksdal.

– Når det gjelder risiko, så har vi jo liten eller ingen erfaring med hvordan disse holder seg i pris. Alt som er nytt har et element av risiko. Kjøper du et mikrohus kan du ikke regne med å være med på verdistigningen i boligmarkedet, og du må ta høyde for at mikrohuset kan synke i verdi. I dag eksisterer det knapt en kjøpergruppe for denne type enheter, så du må også være forberedt på det kan bli vanskelig å få solgt, skriver hun videre.