Nyheter

Obos vil danne felles boligselskap med Oslo kommune

Boligutbygger Obos har tatt initiativ overfor byrådet om å etablere et felles boligselskap, men koronaen satte samtalene på vent. Nå tas planene frem igjen.

– Siden 1929 har Obos' ideologi vært å tilby boliger for alle. Uansett inntekt, sier konsernsjef i Obos, Daniel Kjørberg Siraj til Dagsavisen.

Obos har i dag 500.000 medlemmer, og hovedmålet er i dag som i 1929.  Å bygge gode boliger for medlemmene.

Les også: Familien kastes ut etter 16 år i samme leilighet (+)

Samarbeid

Nå håper han at Obos som en stor utbygger, i samarbeid med Oslo kommune kan sette fart på boligbyggingen.

–  Det er mye regelverk som må på plass først. Men vi har ikke hatt tid til å vente, og har derfor gitt bånn gass på egenhånd, og kjører enn så lenge hvert vårt løp, sier han.

Les også: Slik skal de gjenreise den sosiale boligpolitikken (+)

Før koronaen festet en klam klo over landet hadde Obos tatt initiativ overfor byrådet om et samarbeid på boligsektoren. Om å danne et felles boligselskap.

– Vi venter i spenning på hva som kommer til å skje, og vi har tatt opp igjen dialogen, sier Daniel Kjørberg Siraj, som ikke helt  liker begrepet, «den tredje boligsektoren».

– Vi ønsker ikke å plassere de med litt mindre velfylt lommebok i en egen «sektor»», vi ønsker å fokusere på at så mange som mulig blir boligeiere som alle andre, men med litt ulike måter å ta steget inn på , sier Kjørberg Siraj, som har lansert konseptene Obos Bostart og Obos Deleie.

Nå er målet at Obos og byrådet i felleskap kan danne et selskap som skaper positivitet, og som ikke stoppes opp i byråkratiet.

Les også: Flere som bor i kollektiv og solide bygg i tre: Slik skal MDG bygge Oslo grønnere (+)

– Grunnen til at vi inviterte til samarbeid, at vi som et profesjonelt boligselskap har dynamikken til å få ting gjort raskt.  I kommunen tar det av naturlige årsaker lenger tid. Kommunen er heller ikke satt opp ressursmessig til å bygge boliger eller opptre som markedsaktør ut mot konsumentmarkedet, sier Kjølberg Siraj.

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen (Ap) bekrefter invitasjonen fra Obos.

– Min avdeling har nå fått overført ansvaret for å følge opp byrådserklæringens punkt om å utrede etableringen av «Oslobolig» i samarbeid med andre aktører. I den sammenheng har vi etablert en dialog med OBOS. Det er for tidlig å kommentere hva som blir utfallet av dette arbeidet, men dette er et arbeid som vil ha prioritet fremover, sier Victoria Marie Evensen, byråd for næring og eierskap i Oslo til Dagsavisen.

Oslo 20200811. 
Næringsbyråd Marie Victoria Evensen under en pressekonferanse i Oslo Rådhus om koronasituasjonen i Oslo.
Foto: Vidar Ruud / NTB

Victoria Marie Evensen, byråd for næring og eierskap. Foto: Vidar Ruud/NTB

1.000 nye boliger

Byrådet lovet for over halvannet år siden å etablere en tredje boligsektor, og lovet 1.000 nye boliger i året, for de som faller utenfor det ordinære boligmarkedet.

Les også: Mener innvandrere blir diskriminert i Oslos boligkø

Foreløpig er status en utredning og et pilotprosjekt.

Men Obos har kommet langt lengre enn hva byrådet har lagt opp til.

Sykepleierindeksen fra Eiendom Norge viser at en singel sykepleier bare har råd til å kjøpe tre av 100 boliger i Oslo. Det betyr at fulltidsatte med en inntekt oppunder 600.000 kroner nærmest er ekskludert fra det ordinære boligmarkedet.

Les også: 172 utkastelser fra kommunale boliger i året (+)

To modeller

Derfor har Obos lansert to nye modeller, Obos Deleie, og Obos Bostart

Med den nye kjøpsmodellen OBOS Deleie, boligkjøperen kan velge å kjøpe halve boligen sammen med OBOS, vil det være mulig å kjøpe rundt 6 av 10 nybygde boliger i Oslo for en enslig i full jobb med lønn tilsvarende en sykepleier, forutsatt at kjøperen har nødvendig egenkapital, viser beregninger OBOS har gjort, ifølge obos.no.

Les også: Kemal og familien må flytte fra leiligheten sin

En annen kjøpsmodell, OBOS Bostart, innebærer at leiligheten har 10-20 prosent redusert pris mot at OBOS kan kjøpe den tilbake når eieren ønsker å selge.

– Siden våren 2018 har vi har lagt ut 450 slike boliger i 16 boligprosjekter, og har solgt 280 leiligheter av denne modellen OBOS Deleie, sier Daniel Kjørberg Siraj.

Les også: Hvem har Oslo plass til, egentlig?

– For å kjøpe bolig etter disse modellene, ser vi ikke på inntekt eller behov. Folks behov kan være så forskjellige. Vi har hatt førstegangskjøpere, barnefamilier, og eldre som har valgt en enklere bolig på sine eldre dager, sier Obos-sjefen.

– Eneste kravet er Obos-medlemskap, sier han.

Den andre modellen, Obos Bostart har de ikke kommet skikkelig i gang med ennå.

– Her har koronaen forsinket oss, og vi skulle gjerne hatt flere leiligheter ute i markedet. Men vi holder på å teste dette ut, og kartlegger hva som er behovet, sier han.

Les også: Ber byrådet løfte frem leie til eie

– Vi satte oss ned for å finne nye veier inn i boligmarkedet. Vi ønsker likebehandling for våre medlemmer, og at alle skal kunne kjøpe seg en bolig hvor som helst, og med god standard, sier Daniel Kjørberg Siraj.

Hele landet

Obos planlegger å bygge opp mot 25.000 boliger de neste fem årene.

– I år ligger vi an til i igangsetting av 1.500-2.000 nye boliger i Norge. Den takten ønsker vi å øke vesentlig. I Oslo er målsettingen 25 prosent av alt som bygges, det vil si rundt 750-1.000 boliger i året, sier Obos-sjefen.

Av dette er det strategiske målet innen 2026 at 1.000 boliger årlig skal kunne kjøpes gjennom de alternative boligkjøpsmodellene Obos Bostart og Obos Deleie. Det tilsvarer cirka 20 prosent av det Obos skal bygge.

– Vi er størst i Oslo-området, men ambisjonen er å tilby slike boliger overalt hvor OBOS har medlemmer, sier Kjørberg Siraj.

Mer fra Dagsavisen