– Nesten som en kvern som slet ham opp

Hvem: Kristian Pedersen (39)

Hva: Regissør, animatør og grafisk designer.

Hvorfor: Har laget det som nylig ble kåret til 2010-tallets beste, norske animerte kortfilm og står bak den grafiske profilen til dokumentarserien «Mannen som falt» på TVNorge og Dplay.

Gratulerer! Foreningen For Animert Film har laget en liste over hele det forrige tiårets beste animasjonsfilmer, og du havnet på en delt førsteplass med kortfilmen «Little Boy».

– Tusen takk, det var en veldig hyggelig overraskelse! Det er virkelig en hedersbetegnelse, og nå blir filmen i riksarkivet.

Var det litt surt å måtte dele førsteplassen?

– Haha! Nei, absolutt ikke. Vi er gode venner i animasjonsbransjen og unner hverandre både suksess og anerkjennelse.

«Little Boy» handler ikke om en liten gutt, men om atombomben med kodenavn «Little Boy» som detonerte over Hiroshima i 1945. Hva var motivasjonen for å lage den filmen?

– Det startet med at jeg var på besøk i Hiroshima, der de har en av verdens største animasjonsfilmfestivaler. Det er en vakker by med et travelt sentrum, forretningsdistrikt, grønne lunger og alt det en millionby ofte har. Men er man oppmerksom, ser man overalt små plaketter med informasjon om det som hendte her i 1945. Det gjorde et brutalt inntrykk på meg. Formidlingstrangen innbyggerne har nok smittet. Jeg tok for eksempel en taxi der, og den gamle sjåføren hadde lært seg engelsk for å kunne fortelle om det som hadde hendt for lenge siden. Han hadde til og med et nettbrett i bilen med flyfoto som viste ødeleggelsene fra den gangen.

Det høres heftig ut! Men filmen har også tatt deg med videre. Hva var det kuleste du har vært med på i kjølvannet av «Little Boy»?

– Jeg er jo blitt veldig glad i Hiroshima, og mitt tredje besøk til byen var da jeg var der for å vise fram filmen. Det var en flott og sterk opplevelse. Jeg har også vist den i Ottawa, Canada, men man trenger ikke alltid dra så langt for å få de store opplevelsene. Da filmen ble vist på ungdomsfilmklubben Leo på Kunstnernes Hus, var jeg veldig spent på å snakke om så brutale ting til ungdom i alderen 12–17 år, men det ble så fint.

Filmen er jo fra 2018. Døtrene dine Ragna og Vilde, er faktisk ferskere. Får du produsert noe om dagen?

– Det går fint så lenge jeg kommer meg tidlig nok fra jobb, og det er mye lettere å slippe alt det jeg har i hendene nå for å komme hjem til to jenter som venter på meg der hjemme.

Du har laget vignetten, altså åpningssekvensen, til TVNorge-serien «Mannen som falt». Fortell!

– Det har vært fryktelig spennende! Jeg kjente egentlig ikke til historien til Jan Wiborg, for jeg var vel for ung og distrahert til å ta sånne nyhetshistorier innover meg på begynnelsen av 90-tallet. Nå har jeg holdt på med denne jobben et års tid, og selv om jeg har hatt ansvaret for hele det grafiske designet, har vi selvsagt også hatt et spesielt fokus på tittelsekvensen.

Hvordan fikk du ideen til det rullerende stortingsbygget?

– Serien beskriver jo Wiborg som en «man on a mission» som gikk i møte med Stortinget med fakta, men så er det jo ikke alltid fakta som vinner likevel. Vi ville vise hvordan han ble drevet inn i denne snurrende maskinen, nesten som en kvern som slet ham opp. Gir det mening?

Absolutt! Vignetter har nesten blitt en kunstform de senere årene. Har du en favoritt selv?

– Ja, dette er sjanger jeg er veldig opptatt av, for de er jo nesten som kortfilmer. Mine favoritter er Dr. No fra 1962 og Stranger Things fra 2016.

Vi kommer ikke utenom et Joker-spørsmål. Alle i Fredrikstad tenker jo på faren din som en Fredrikstad-mann, men han var faktisk fra Oslo. Vet folk i hovedstaden hvem han var?

– Ja, det gjør de. Han var godt kjent i Oslo på 1960-70-80-tallet. Han ble selvsagt mer synlig i bybildet i Fredrikstad, men han har fortsatt en posisjon som en «grand old man» i norsk tegneseriehistorie. Han grunnla blant annet vittighetsmagasinet Konk i 1967, og det ble en debutarena for flere av dagens store tegnere.

Og hva med deg? Kommer du noen gang tilbake, eller har du blitt Oslo-gutt?

– Jeg er definitivt en Fredrikstad-gutt. Jeg er kanskje på låns til Oslo, men jeg vil alltid være sterkt knyttet til Fredrikstad. Kanskje jeg lager en Oslo-filial av «Fredrikstad-utflytternes Forening», som jeg etablerte i Bergen da jeg studerte der.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Riktig, vi er der, ja. Fristende å Agnar Mykles “Lasso rundt Fru Luna”, men “Haikernes guide til galaksen” av Douglas Adams er nok den boka jeg oftest har fått tilbake til. Den har en freidighet jeg aldri blir lei!

Hva gjør deg lykkelig?

– ​Å høre tvillingene le seg skakke! Da sprekker skyene opp, jeg har ingen deadlines, er tørr på beina og alt er bare bra!

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Har ikke noe godt svar på denne, men har alltid tenkt at hvis jeg skulle stille opp i en sånn type spalte som denne, så hadde jeg håpet å bli spurt om Oslos beste burger.

Som er?

– Karbonadesmørbrød med løk på Teddys Softbar!