Hvem: Knut Rudi
Hva: Mikrobiolog ved NMBU
Hvorfor: Er kritisk til planene om dypvannsdeponi av urene sedimenter i Oslofjorden
Hei Knut! Du var jo nylig ute i Dagbladet og kritiserte planene om prøvemudring og sjødeponi i kystleden til Borg Havn. Du kalte opplegget galimatias, og sammenlignet det med å brenne ned skog i Amazonas.
– Grunnlaget for det er jo at jeg ser ting fra mitt ståsted. Og jeg stiller spørsmål ved om de har gjort de undersøkelsene de kan og bør gjøre innen mikrobiologi.
Det er sterke ord?
– Ja, det er kanskje det. Men jeg mener det faktisk. Jeg har ikke sett noen ting i utredningene som innbefatter mikroorganismer. Det er undersøkt bunnfauna i sedimentprøvene, men ikke bakterier eller andre mikroorganismer. Jeg mener at når vi har teknologien og verktøyene til å gjøre det, så forundrer det meg at de ikke tar hensyn til det. Det ligger en risiko for mikroorganismenes miljø, i den prosessen de tenker seg å gjøre.
Hvordan da?
– Det ødelegger mikrosamfunnene på havbunnen når de dumper sedimenter der. Hele konseptet er at havbunnen er rikt på liv, ikke bare makroorganismer som vi kan se, men også mikroorganismene lever der. Når de skal i gang med ekstremt svære prosesser, er det for meg veldig rart at de ikke tar det med i utredningene. Det må utredes hva konsekvensen er for mikroorganismene, og se på hva de faktisk gjør der nede, som at de blant annet produserer vitaminer til næringskjeden i havet.
Det er jo store mengder masser som skal dumpes, man ville kanskje ikke vurdert å gjøre det samme på natur som befinner seg over havoverflaten, også kalt «på land»?
– Nei, det virker helt meningsløst. At man tenker at alt der nede skal være stabilt. Dødt og stabilt. Så dumper man massene, og legger et lag sand over, og så blir det såkalt inert og påvirker ikke omgivelsene overhodet. Men det er ikke sant. Det hadde aldri gått å gjøre det samme på land! Det som gjøres her, vil utradere alt av mikrobiologisk liv. Hadde samme tiltak vært gjort på land, ville det rammet store ting, planter og dyr som vi ser, det er jo helt dramatisk! Det ville aldri bli tillatt. Men når vi ikke ser det, da er det greit.
Ute av syne, ute av sinn?
– Ikke sant. Men naturvern handler ikke bare om hva vi ser. Det handler om alt som finnes der. Det vi ikke ser, kan være helt kritisk for naturen.
Det er over 700.000 kubikkmeter masser som skal graves opp. Deler av det skal altså deponeres ute ved Svaleskjær og Møkkalasset, der det går dype renner eller furer i topografien. Er det mye liv der nede, som vi ikke ser?
– Ja, det er et av de viktigste områdene for marint liv. Bellona tok en undervannsvideo da de dumpet masser ved Malmøkalven. Det var masse fisk som bare forsvant inn i den gjørmeskyen, som steg opptil 30 meter fra overflaten. I ettertid har man bevist at det nesten ikke finnes noe igjen av deponiet på Malmøkalven. Når man ikke tar det inn over seg… Hvis man leser rapportene nå, så skrives det at alt er fint og flott, og de som har kritisert opplegget har blitt beskyldt for å bare spille på folks følelser. Det har vært masse rettssaker. Og så fremstilles det som vellykket. Da er noe riv ruskende galt.
[ MDG: Prøvemudring og sjødeponi kan få store konsekvenser for Oslofjorden (+) ]
Hva er eventuelt motivene for det, tror du?
– Det kan jeg ikke si noe om. Men det er veldig rart ikke å gå inn i ettertid og lære av ting som går galt. Og i det nye prosjektet Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden nevnes ikke deponi og mikroorganismer med ett ord. Det snakkes om å fjerne nitrogen, som er vel og bra, men det tar ikke hensyn til andre ting, som det som skjer ved Borg Havn og dypvannsdeponiet. Det gjøres på sviktende grunnlag etter mitt syn, og jeg mener at da har du ikke gjort jobben din. Det er et ekstremt drastisk tiltak å dumpe tonnevis av slam. De har gjort beregninger på strømninger og tatt med noen biologiske betraktninger, men de har ikke sett på mikroorganismene, hvordan de reagerer. Det kan sikkert stemme ved noen tilfeller at kvikksølvet som finnes i sedimentene vil reagere med sulfid og lage et uløselig stoff som synker til bunn, men kvikksølv vil fortsatt være tilgjengelig for mikrobiologiske reaksjoner som jeg vil være spesielt redd for.
Fortell?
– Reaksjonen som jeg vil være mest redd for er metylering av kvikksølv til giftig metylkvikksølv, da metylkvikksølv er meget giftig. Uten at dette er mitt spesialfelt, så fant jeg en artikkel fra 1985 der de så en sammenheng mellom sulfatreduksjon og dannelsen av metylkvikksølv dersom det var organisk karbon til stede, slik som det er forventet i mudder fra Borg Havn. Siden dette er en meget gammel artikkel regner jeg med at Miljødirektoratet har et godt svar på hvorfor dette ikke vil skje med kvikksølv i sediment fra Borg Havn. Den andre reaksjonen jeg ville være redd for er denitrifikasjon på grunn av mye nitrat og organisk materiale, da det kan dannes lystgass som ødelegger vitamin B12, samt at denitrifiserende mikroorganismer vil utkonkurrere vitamin B12-produserende mikroorganismer. Dette kan igjen føre til at fisk og andre dyr dør. Dette er den hypotesen vi jobber ut fra.
Dypvannsdeponiet vil ligge på grensen mellom Fredrikstad og Hvaler, som er et naturvernområde med blant annet et korallrev?
– Jeg mener det er tatt for få utredninger i dypene, og jeg er redd det kan få konsekvenser også for korallrevene. Massene skal føres ned der med lange rør. På Malmøkalven så vi at de massene ble spredd over hele fjorden, en tredjedel var borte med én gang. Det virker for meg helt meningsløst. Jeg stemmer ikke Miljøpartiet, men akkurat i dette er jeg helt enig med dem i at massene må tas opp, separeres og landdeponert.
I tillegg til å mudre og lagre sedimenter, skal de sprenge vekk flere skjær. Hvordan kan det påvirke fiskebestanden og livet i fjorden?
– Nå er jeg mikrobiolog, så akkurat på det uttaler jeg meg som en vanlig person. Men vi vet at skjær er viktige oppvekstområder for fisk, og at sprengeprosessen – undervannsdeponering – i seg selv dreper fisk.
[ Flere unge kjører i rus: - Svært urovekkende ]
Hva var grunnen til at du ble mikrobiolog?
– Jeg ville egentlig bli økolog, jeg. Og se på store ting! Det var egentlig tilfeldig at det ble mikrobiologi. Nå synes jeg det er veldig spennende å se alt vi ikke ser. Det kan forklare tilsynelatende uforklarlige ting. Vi kan se at fugler og fisk plutselig begynne å dø, og så skjønner vi ikke hvorfor. Men så kan forklaringen være mikroorganismer som produserer vitaminer til næringskjeden, som er borte. Det synes jeg det er viktig og spennende å forske på.
Sånn som med torsken, som har B12-mangel?
– Det kan være en del av det. Ting har ofte ikke én forklaring, men bygges opp av mange faktorer i en forklaringsmodell. At vitaminproduksjonen til mikroorganismene forsvinner, vet vi. Men hvilken betydning det har for næringskjeden, vet vi ikke.
Mikroorganismene høres ut som havets helter! Hvem var din barndomshelt?
– Jeg var veldig glad i indianere. Det var ingen spesifikke navn, men det var det at de var undertrykket, ble stuet bort i reservater og skulle ikke bli sett. Jeg husker da jeg så slaget ved Little Bighorn, som gjorde inntrykk på meg. De kjempet mot overmakten – og vant.
Jeg har ombestemt meg. Mikroorganismene må være havets indianere.
– Det er kanskje noe i det, at det er samme tankegang. Ute av syne... Det er viktig å gi dem en stemme.
Har du et skjult talent?
– Det eneste jeg kommer på, er at jeg er ganske flink til å dykke. I gamle dager kunne jeg svømme lenge under vann. Jeg var god på å holde pusten og svømte 62,5 meter under vann en gang.
Hvem ville du stått fast i heisen med?
– Barth Eide tenker jeg, så kunne jeg fortalt ham alt om Oslofjorden.
[ Variable strømavtaler: Dette er de 29 dyreste ]
[ Debatt: Ordførere på dypt vann - legg grumset på land! ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
