MDG: Prøvemudring og sjødeponi kan få store konsekvenser for livet i Oslofjorden

Det er Kystverket som har ansvaret for prøvemudringen av kystleden Røsvikrenna, som skal utdypes til 12 meters dybde og 90 meters bredde. På elvebunnen ligger sedimenter som blant annet inneholder miljøgifter fra regionens lange fabrikkhistorie.

I rammetillatelsen fra Miljødirektoratet ligger også, i tillegg til mudring, en tillatelse til å sprenge vekk skjær og deponere 700.000 kubikkmeter slam.

Det har skapt reaksjoner, og blant annet stiller MDG spørsmål ved hvorvidt metodene som benyttes er trygge nok for miljøet, og stiller seg skeptiske til at giftholdige muddermasser skal lagres på sjøbunnen ved Svaleskjær på grensen mellom Fredrikstad og Hvaler.

– Vi kan ikke bruke havet som søppelplass i 2022, sier Erik Skauen i Fredrikstad MDG.

Omstridt prøvemudring

Allerede er det mye uro rundt prøvemudringen – blant annet har miljøorganisasjonen Neptune Network gjennomført demonstrasjoner mot det de omtaler som forgiftning av Oslofjorden, og på deres Facebook-gruppe er det stor aktivitet i kommentarfeltene.

Miljøengasjementet er naturlig nok også MDG sin bakgrunn for dra ut på en befaring.

– Vi er ikke imot mudringen i seg selv, men det må være en bærekraftig mudring der man benytter såkalt BAT – beste tilgjengelige teknologi, og man må lagre giftmassene på land. Under prøvemudringen skal det tas opp 10.000 kubikk, hvorav halvparten skal lagres på land og halvparten skal dumpes ved Svaleskjær. Det er veldig lite, i forhold til at 700.000 kubikk som skal fjernes i 2023–2025 når det egentlige arbeidet gjennomføres, sier Skauen.

– Men selv om 5000 kubikk er lite sammenlignet med 700.000 kubikk, er det sånn at også det kan gi økologiske konsekvenser. Derfor er det ikke greit at de deponerer masser i sjøen fra prøvemudringen heller, ingen ting er greit egentlig.

Filmer og bilder fra arbeidene med prøvemudringen viser at det benyttes en såkalt grabb til arbeidet.

– Vi passerer prosjektet ofte, ettersom vi i Marin Omsorg jobber med å fjerne marint søppel i området, forteller Are Grønsund fra miljøstiftelsen Elv & Hav. Han var engasjert som båtfører på befaringen.

– Vi er glade for at denne saken tas tak i og belyses, fordi vi er opptatt av miljøet. Det virker som det nå er et engasjement både blant politikere og i befolkningen, og det er bra, sier han.

[ Debatt: Innseiling Borg Havn - debatt på riktig grunnlag ]

---

Hva er mudring og dumping?

• Mudring betyr å fjerne eller flytte masser fra bunnen av sjø og vassdrag. Formålet kan være å øke seilingsdypet eller å fjerne forurenset sjøbunn. De mudrede massene må legges et annet sted hvor de sikres mot videre spredning og utlekking for å ikke skade miljøet.
• Dumping betyr å kvitte seg med overskuddsmasser som mudder-, stein- eller løsmasser. Ved utfylling legges rene masser på bunnen for å vinne land.
• Oppvirvling av sedimenter kan føre til negative konsekvenser for miljøet på flere måter. Forurensede sedimenter kan spres over større områder og miljøgifter overføres til vannet.
• Mudring, dumping eller utfylling av masser som ikke er forurenset, vil også kunne ha negative konsekvenser for miljøet. Mye partikler i vannet kan blant annet skade gjellene til fisk og føre til at marine dyr og planter dekkes til ved at de slammes ned. Det er derfor viktig at slike arbeid foregår under kontrollerte forhold og overvåkes.
• Fordi mudring, dumping og utfylling kan gi negative konsekvenser for miljøet, er hovedregelen at slike tiltak krever en tillatelse en forurensningsloven. Statsforvalteren er myndighet for dette.

Kilde: Miljødepartementet

---

Ødelegger økosystemet

MDG-leder Arild Hermstad liker ikke det han ser utenfor Borg Havn.

– Naturens tålegrense kan vi ikke gjøre noe med. Jeg hadde håpet Kystverket brukte bedre metoder, som kanskje koster litt mer. Men ingen ting er dyrere enn å ødelegge økosystemet sånn som vi ser at vi er i ferd med å gjøre i Oslofjorden, sier han, og påpeker at dette er en prøvemudring.

Han peker på at utstyret som brukes under prøvemudringen fører til avrenning av giftige masser – som vil spres med strømmen ut i fjorden.

– Da kan man være optimistisk og håpe på at hvis de ser at dette er en dårlig metode, går over til bedre løsninger. Men de har allerede besluttet at de skal dumpe mesteparten av massene i sjøen, litt lenger ut her, så jeg er ikke veldig optimistisk. Her må regjeringen på banen, mener han.

En stor del av bekymringen, knytter han til hvordan miljøgiftene i slammet påvirker mikroorganismene i havet, som i tur har betydning for vekstforhold for tang og tare, og livet ellers for fisk og annet marint liv.

– Livet i fjorden er allerede ekstremt fattig, sammenlignet med det Oslofjorden egentlig burde ha vært. Det er mye som tyder på at vi er på et vippepunkt allerede, at det er kritisk for livet i fjorden. Vi vet at vi sannsynligvis ødelegger for mikroorganismer og marint liv ved å dumpe massene lenger ut, sier han.

[ Naturvernforbundet vil ha fiskeforbud i Østfold ]

Må slutte å eksperimentere

Hermstad omtaler metodene Kystverket bruker, som gammeldagse.

– Dette er en svær og viktig jobb som må gjøres, men det må gjøres på en bedre måte. Sånn det gjøres nå, virvles det opp mye masser, og selv om dette er en prøvemudring tilsier erfaringen at man ender opp med det som er billigst likevel. Vi kan ikke fortsette og eksperimentere med forurensing og uforsvarlige måter å drive på. Tidligere tenkte man at det man dumper i sjøen blir borte. Men sånn kan man ikke tenke lenger.

Han mener Kystverket må jobbe etter føre var-prinsippet

– Det er vanskelig å ha god nok oversikt over hva det betyr for miljøet i Oslofjorden at vi graver opp giftige masser på denne måten, på et sted der det er over fire knops strøm. At vi sprer forurensede masser utover fjorden, er det siste vi trenger nå.

– Da det ble mudret i Vika på begynnelsen av 2000-tallet, var det et krav i rammetillatelsen om siltduker, som skulle hindre spredning av slam og giftstoffer. Vi ser ikke noen slike tiltak her?

– Nei, vi mener at det generelt ikke er gode nok sikkerhetskrav til avgrensing av spredning av masser. Her er det enda mer direkte strøm enn i Vika, noen steder er det voldsomt. Men det som er felles med indre Oslofjord og her, det er at de dype rennene der man skal dumpe slammet, kan være hotspots for mikrobiologisk liv. Det er en topografi som ar vært der lenge, og som kan være nøkkelen for å sikre næring til livet i Oslofjorden. Når vi fyller det med mudder, vet vi ikke hva konsekvensen er, sier Hermstad.

– Ved å legge alt på land, vet man bedre konsekvensen, det kan gjøres forsvarlig, og det er bedre kontroll på prosessen og sikkerheten ved lagring av massene.

[ Gikk løs på naboens byggverk med motorsag ]

– Ingen ting er bestemt

Kystverket skriver på sine prosjektsider at utbedring av innseilingen til Borg havn ved Fredrikstad har som formål å ta farvannet i Røsvikrenna tilbake til samme standard som etter mudringen i 1995. Røsvikrenna er smal med til tider sterk strøm. I situasjoner med sidevind er denne delen av seilasen krevende. Trafikken er i dag strengt regulert med begrensninger blant annet på sikt, natt- og dagseilas, bruk av taubåt, farlig last og skipsstørrelse.

På spørsmål om Kystverket benytter den beste tilgjengelige metoden for fjerning av mudder, svarer prosjektleder Martin Fransson at det er nettopp det de skal finne ut av.

– Det vi gjør med prøveprosjektet, er å bruke ulike metoder for å lære så mye som mulig om hvordan vi best gjennomfører fjerningen av sedimentene. Vi gjør fortløpende vurderinger av ulike metoder og utstyr, og i dag har vi hatt en hel dag med markedsdialog med ti selskaper som har vært på besøk fra hele Europa. Det ligger betydelig kunnskap og ekspertise hos dyktige entreprenører fra land som England, Holland, Finland og selvsagt Norge. De har vært på omvisning på anlegget og vi har utvekslet kunnskap, forteller Martin Fransson.

– Hvilke ulike metoder er det dere bruker?

– Det er tre forskjellige metoder på tre forskjellige felt. Det ene er med åpen skuff, den andre med lukket skuff, og den tredje med en såkalt miljøgrabb, som er en slags klo som lukker seg. Når vi har vært gjennom alle de tre testfeltene har vi fått svar, og kan beskrive våre planer og krav for entreprenørene som skal stille med sin ekspertise. Det er viktig å understreke at vi ikke har gjennomført noen anskaffelsesprosess for hovedprosjektet, sier han, og roser samarbeidet med Repstad Anlegg som er firmaet som gjennomfører prøvemudringen på vegne av Kystverket.

– Det blir også kritisert at man velger å dumpe massene ved Svaleskjær og Møkkalasset. Hvilke vurderinger har dere gjort her?

– Vi har utredet 25 lokaliteter, og valgt de to stedene basert på topografi, strømforhold, fauna, bunnfauna, og nærhet til sårbare arealer i forhold til marint liv. Både Møkkalasset og Svaleskjær er vurdert som egnede området for å deponere sedimenter.

– Hvorfor kan man ikke legge alt på land?

– Det er ikke så svart-hvitt at alt blir bedre om det lagres på land. Det er store miljøutfordringer ved å deponere massene på land også, både i forhold til dyreliv og klima, transport, avrenning og støving. Om det legges på land, skal det også være trygt forvart for evig. Det er en krevende prosess.

Men heller ikke her, er det noe som er fast bestemt ennå.

– Det er ikke noe som er bestemt, men godkjenningen fra Miljødepartementet gir mulighet for å deponere det på land. Hvis kommer en entreprenør med tilbud og gode løsninger for å håndtere massene på land, er det klart at vi vil se på det. Vi ønsker alltid å finne de beste løsningene og jobbe for samfunnsnyttige formål.

[ Når ikke målene for Oslo-fjorden ]

[ AUF-lederen drukner i netthets etter Giske-oppgjør ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om prosjektet

• Kystverket gjennomfører i november 2022 en prøvemudring i tiltaksområdet med håndtering av rene og forurensede masser i tillegg til test av ulike avbøtende tiltak og videre kunnskapsinnhenting i området
• Hensikten er å sikre nødvendige utredninger og dokumentasjon sett mot foreliggende vilkår gitt av tillatelsen til mudring og dumping fra Miljødirektoratet
• Tiltaket innebærer mudring og oppgradering av navigasjonsinnretninger i farvannet
• Røsvikrenna utdypes til 12 meter dybde i 90 meter bredde
• Snuplass ved Fuglevikbukta utdypes til 11 meter dybde i en vendesirkel med 200 meter i diameter
• Det etableres nye seilingsmerker i Røsvikrenna og snuplass

Kilde: Kystverket

---