Da Mari Boine leste teksten til denne sangen, visste hun at hun måtte oversette den til samisk

Hvem: Mari Boine (65)

Hva: Artist og låtskriver

Aktuell: Torsdag den 25. november slippes sangen Mihá i forbindelse med Den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner

Hei Mari! På torsdag slippes singelen Mihá, som er din versjon av Fredrikstad-artisten Stian Soli sin sang om Mona, en av jentene som sto fram og fortalte om overgrepene i en liten bygd i tidligere Tysfjord kommune. Sangen er en del av prosjektet Fortellingen om meg. Hvordan ble du en del av prosjektet?

Jeg kom tilfeldigvis over den engelske oversettelsen av teksten til sangen, som en bekjent av Stian og meg hadde gjort og lagt ut på nett. Jeg hadde ikke hørt den norske versjonen, så da jeg oppdaget teksten begynte jeg å lete etter hvilken låt det var og fant utgivelsen til Stian og Elin. Sangen gikk rett i hjertet på meg, den traff meg virkelig. Jeg kjente at dette må jeg synge en dag. Så leste jeg boka til Anne Britt Harsem. Jeg tvang meg til å lese den, for jeg mener at vi også må forholde oss til det som er vondt. Etter det begynte oversettelsen å jobbe inni meg, og sammen med Rawdna Carita Eira lagde jeg min versjon. På samisk blir låta enda sterkere. Særlig for oss som har lestadiansk bagrunn, du vet den strenge varianten av kristendom som oppsto på Nordkalotten. Sangen henvender seg rett til dem som - i misbruksammenheng - religiøst mener at det skal man tilgi og glemme. Denne sangen henvender seg til til alle dem som vil gjemme bort og koste unna. Jeg kommer selv fra et slikt pietistisk miljø og derfor traff det meg så veldig.

[ Lanserer prosjektet Fortellingen om meg på Verdensdagen for psykisk helse ]

Tenker du at det at slike gjerninger skal tilgis og glemmes legger til rette for overgrep?

Ja. Det har blitt gjort igjen og igjen, over hele verden. Som i den katolske kirke. Vi kan ikke fortsette med det. I tillegg er det slik at ikke bare skal du tilgi og gå videre, du skal heller ikke kjenne på sinnet ditt. Mens deler av denne sangen henvender seg til de som har gjort overgrepet: «Jeg håper helvete gir svar, når du og flokken banker på, at flammene sluker dere hele gjengen». Teksten til Stian er sterk, men den sier at jeg har lov å være sint, og har lov å være rasende. Som en som har blitt utsatt for dette.

Du har sagt at det traff deg så hardt at du måtte legge det fra deg en periode?

Ja. Jeg har joiken som utgangspunkt, der du blir den følelsen du synger. Den gjør at jeg empatisk går inn i Monas opplevelse og smerte. Og derfor trengte jeg tid. Dette er noe av det sterkeste jeg har gjort. Dette temaet har vi i det samiske samfunnet berørt lite, det var først etter Tysfjord-avsløringene at vårt samfunn begynte å forholde seg til de smertefulle historiene. Jeg har sunget om andre smertefulle ting, men dette går hundre ganger dypere.

Låta slippes jo i forbindelse med Den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner, på torsdag 25. november. Har du jobbet med prosjekter i forbindelse med den dagen tidligere?

Ikke bevisst, men mye av alt jeg har gjort har med synliggjøring av undertrykkelse, overgrep og vold mot mennesker. Det har jeg hele tiden holdt på meg. Men jeg har ikke hatt noen sanger som har gått direkte på det. Dette er den første jeg føler er en sånn sang. Nå holder jeg på med et eget album som kommer neste år, og der har jeg også sanger som går mer inn på vold i nære relasjoner. Det er mange typer vold. Jeg tenker på det at jeg er oppvokst i et strengt religiøst miljø, som har satt mange begrensninger på kvinner. Det er også en form for vold.

[ Trond Henriksen: Opprørslederen som ble hørt ]

Har du bidratt med mer til prosjektet, jeg vet at det blant annet planlegges en dokumentar?

Jeg bidrar til dokumentaren også. Der var jeg med på en samtale vi gjorde hos Anne Britt Harsem, sammen med en annen samisk artist, Ronja-Katrin Larsen, som er er etterkommer etter en av kvinnene fra Tysfjord-saken. Moren hennes tok livet av seg. Det er heftige historier, men vi må gå løs på dem og sette ord på det. Jeg er utrolig glad for at Stian har satt i gang dette prosjektet med forskjellige fortellinger om folk som har hatt vonde opplevelser.

Jeg har hørt sangen, og det er håp i den også?

Ja, og det er fint. For ellers graver vi oss ned i mørket og det klarer vi ikke å forholde oss til. I boka er halve fortellingen om hvordan disse jentene bygget hverandre opp, og hvordan de klarte å finne en vei ut av mørket. Sangen sier at «jeg har overlevd, jeg puster og mitt hjerte slår». Jeg er veldig glad for at den sangen er sånn, for vi må tviholde på lyset og håpet. Men det er viktig med empati. Jeg føler at det er det joiken er. Det er et bilde på empati.

Du nevnte at du jobber med et eget album, det må du fortelle mer om!

Jeg har jobbet med et eget album, men det har blitt utsatt og utsatt på grunn av korona. Men det har også ført til at jeg har satt i gang to album, for noe må man finne på når man ikke får reist på turné eller stått på scenen. Det første er med mitt band, og skal hete Alva, som betyr viljestyrke og energi. I tillegg har jeg begynt på et album med Bugge Wesseltoft. Også har jeg noen spillejobber planlagt, jeg spiller blant annet på Rockefeller den 6. februar, som har blitt tradisjon på den samiske nasjonaldagen. I tillegg har vi noen datoer planlagt i Europa, men vi vet ikke hva som blir mulig.

[ Kronikk: Åpenhet om overgrep og skam ]

Vi har noen faste spørsmål også i denne spalten. Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

Det er så mange bøker! Men en av de som er viktig for meg, er Carl Gustav Jungs selvbiografi «Minner, drømmer, tanker», og nå leser jeg Sinéad O’Connor sin bok «Remembering», som handler om hennes barndom. Og selvfølgelig «Den mørke hemmeligheten i Tysfjord». Jeg har alltid vært glad i bøker, og har lest siden jeg var liten.

Hva gjør deg lykkelig?

Samvær med barnebarn og barn, at vi får tid til å være sammen. Og være ute i naturen. Og å stå på scenen.

Hva gjør du når du skeier ut?

Gjør jeg det i det hele tatt? Jeg har slutta å røyke, slutta å drikke alkohol, og jeg klarer ikke søtkake, jeg tror ikke jeg tåler sukker. Sånn fråtsemessig tror jeg ikke jeg har den evnen.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

For naturen. At vi må for all del få stoppet den vanvittige ødeleggelsen av naturen. Det engasjerer meg, naturen er livsviktig, ellers har vi ingen ting.

Hvilke tre personligheter ville du invitert til middag?

Patti Smith, Carl Gustav Jung og den samiske foregangskvinnen Elsa Laula. Jeg skulle også gjerne invitert min avdøde far, Jovsset Ovllá Jovsset / Josef Boine. Det tror jeg hadde blitt en interessant middags-samtale.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen