Prosjektet «Fortellingen om meg» lansert på verdensdagen for psykisk helse

Nå, fem år senere, kan han dele resultatet av sitt eget løfte til seg selv, med resten av Norge.

De tror det er et hjerteinfarkt. Fredrikstad-mannen Stian Soli, flygeleder i Avinor og plateartist, har levd et liv som stort sett har gått på greie skinner. Ja da, alle har sine utfordringer i livet, men for Stian har livet så langt vært preget av karriere og familieliv, og begge deler har skuret greit unna. Nå ligger han baki en ambulanse i høy hastighet med skrikende sirener på vei inn mot Ullevål. Han får beskjed om å ringe hjem. Det er ikke sikkert det går bra.

– Jeg ligger der, bak i ambulansen, og tenker at jeg har vært så dum, vært så mye verdensmester, at jeg har hatt så mye meninger. Så... overbevist om at min fasit var den eneste rette. Men jeg hadde ikke fasiten på noe som helst, sier Soli, fra bak rattet, susende sørover på E6.

Første gang jeg hørte historien til Mona, visste jeg at jeg måtte være med.

—  Mari Boine

[ Stort engasjement rundt Soli-brødrenes sang ]

Massivt underskuddsprosjekt

Vi skal tilnærmet så langt sør du kommer i Norge, lenger sør enn svenskegrensa, og møte en fyr som har en fortid som innebærer at han en gang ble omtalt som «Norges farligste mann»: Trond Henriksen som et ledd i prosjektet «Fortellingen om meg».

– Det er jo rart at du skal få en akutt skade rundt hjertet for at hjertet skal begynne å funke riktig, sier Soli.

– Men sånn var det jo. Så det var der det begynte. At jeg tenkte at hvis jeg overlever denne dagen, må jeg gjøre noe annet. At å lytte til andre, er den beste utdanninga du kan få. Og det gjorde jeg. Jeg ville møte folk. Høre historiene deres, formidle historiene deres, så jeg begynte rett og slett bare å prate med folk. Nede på bymisjonens kafé i Fredrikstad, og med folk på gata. Det er sterke historier over alt rundt oss, hvis vi bare hører etter. Fortellinger som fortjener å bli hørt.

Det er fem år siden han startet prosjektet. Og Soli har holdt løftet han ga seg selv den dagen, et løfte som har ført til at han har reist Norge rundt og samlet fortellinger om folk. Historier om kriminalitet, om overgrep, om fortvilelse og overlevelse.

– Vi har vært med i ambulanser, vært med på å gjenopplive, alle de tinga, og nå skal jeg til Stine Sofies stiftelse for å lære mer om hvordan jeg håndterer dette. Det kan være noen som tenker «hva får Stian ut av dette, å bruke andres historier og tjene på det?», men det er allerede et massivt underskudd. Jeg tjener ikke noe annet enn gode opplevelser, og tøffe opplevelser, som noen ganger nesten har knekt meg. Det har vært, og er, en reise jeg ikke ville vært foruten.

Han og partner Dennis Winther ser for seg å fortsette med dette prosjektet i årene som kommer.

– Vi vil ha et langvarig liv i samfunnsdebatten, på skolene og ved middagsbordet, lover Soli.

Det har vært deres eget valg om de vil bare ha sangen selv, eller om den skal være en del av prosjektet.

—  Stian Soli

Fortell ingen om meg

Historiene til dem Soli har møtt, begynner ofte med at de han prater med, ber han om ikke å fortelle noen om dem. Og en av de gylne reglene i kriminelle miljøer er at man aldri forteller noe til noen.

– «Fortell ingen om meg», skulle bli til «Fortellingen om meg». Et prosjekt der jeg har fått lov til å lage sanger basert på det de har opplevd, også har det vært deres eget valg om de vil bare ha sangen selv, eller om den skal være en del av prosjektet, forteller Soli, som blant annet har laget sangen om livet til Boo Franzon, tidligere narkoman og kriminell, han som sov bak et veggmaleri i Sankthansfjellet parkeringshus.

– Han kom og spurte meg om historien min, og kom inn på rommet mitt med en lydopptaker og en gitar. Etter et langt liv som kriminell utvikler man en syvende sans, og jeg forsto jo at han var verken prest eller politi, selv om de neste timene var det nærmeste jeg har kommet å skrifte, sier Franzon om opplevelsen.

Låta til Boo Franzon, «Sånn hilser døden», har til nå blitt streamet 12.000 ganger kun via Facebook.

– Jeg måtte være med

I 2016 sto elleve kvinner og menn i Tysfjord fram i media og fortalte om seksuelle overgrep. Politietterforskning har avdekket totalt etthundre og femtien seksuelle overgrepssaker, de fleste sakene med tilknytning til det lulesamiske miljøet i Tysfjord.

Mona er jenta fra Tysfjord som sto opp i mot sine overgripere og sa ifra om det som var ukultur og systematisk utnytting av barn i den kulturen hun vokste opp i. Men i stedet for å bli hørt, ble hun sett på som fritt vilt i bygda.

Da Mari Boine hørte om dette, måtte hun være med på prosjektet.

– Første gang jeg hørte historien til Mona, visste jeg at jeg måtte være med, sier Boine, som bidrar på sangen hennes.

– Jeg føler så sterkt for denne sangen, og jeg synger for deg, Mona, sier Boine i et rørende nettmøte Soli har arrangert mellom Mona og Boine, som Dagsavisen Demokraten har fått se et opptak av.

– Jeg kjente at den gikk rett i hjertet, og begynte å oversette, og så gikk den så dypt og jeg måtte legge den bort.

Det tok om lag halvannet år før hun ble ferdig med prosessen. Til Monas store glede.

– Jeg trodde jeg hadde kommet til himmelen da Stian sa Mari hadde oversatt den og ville synge den på samisk. Det er ingen annen artist som jeg kunne ønsket meg mer at gjorde den. Det betyr så mye for meg at du ville gjøre det, sier Mona til Mari Boine.

– Ja... og jeg har lest boka. Når jeg synger sangen din, går jeg inn i den følelsen som den boka ga meg. Det er så fantastisk at når jeg synger det at jeg puster og hjertet slår. Og jeg tenker på deg og hvor sterk du er, og alle de andre, som kan overleve noe sånt, og stå der sterk og «miha». For meg er det en sang om overlevelse, om å overleve noe så traumatisk.

Mona sier at hun opplever det som at sangen beskriver hele hennes barndom.

– Også kjenner jeg at jeg er så stolt av å ha kommet så langt, og at jeg har klart meg. Det har vært en berg-og-dalbane, og det har vært mange tunge dager, men jeg er nå ennå her.

Boine er også glad for at Soli har skrevet sangen. Og for at boka er skrevet, og at de historiene har kommet fram.

[ Da hele familien fikk korona, laget Håkon en helt spesiell sang ]

Ufiltrert og uten beskyttelse

Soli og kollegaene hans har begitt seg ut i et landskap de ikke kjenner.

– Det innrømmer jeg glatt. Jeg aner ikke hvordan jeg skal beskytte meg selv. Tilliten oppstår når vi kommer og de forstår at vi ikke har en agenda eller er fagpersoner som skal skrive journaler, men at vi bare er interessert i å lytte til deg og din fortelling. Da kommer tilliten, og da går det ofte fra «fortell ingen om meg» til «fortellingen om meg».

Også partner Dennis Winther har blitt sugd inn i prosjektet, som til nå teller flere hundre timer med opptak av lyd og film.

– Parallelt med at vi lager musikk, så må vi også lage en dokumentar, sier Soli, som om det var den mest naturlige ting i hele verden. Men der ligger kanskje også noe av kraften i det han gjør – han kjører på som et godstog, så kan du hoppe på og se hvor det går, eller la være.

Nettmøtet mellom Mona og Mari Boine skal også være med i dokumentaren, sammen med opptak av en samtale mellom Stian Soli, fengselsdirektør Are Høidal og Trond Henriksen, som er dit vi er på vei nå. Under samtalen skal også Soli overraske Henriksen med en ny sang han har skrevet til han.

Boka mi i kortform

Etter å ha snakket med Trond Henriksen om hvordan det har vært å leve med stempelet «Norges farligste mann», og fått viderebragt spørsmål fra barn og ungdom om hvordan det har vært å sitte i fengsel, drar Soli fram gitaren – og en ekstra gitarist, Sølve Didriksen, og setter øynene i Trond mens han smiler vennlig.

– Dette her er sånn du ikke liker så godt, stemmer det? Hva føler du nå?, og glimtet i øynene vitner om at artisten kjenner sitt intervjuobjekt godt.

– Nei, altså, jeg er jo jævlig dårlig på følelser, og det har jeg sagt mange ganger, og det skyldes alle de årene i fengsel der man må undergrave følelsene sine fordi det er en svakhet i fengsel. Det har vært en prosess. Så når jeg er ute nå, og merker at jeg blir emosjonell, så har jeg en evne hjemme da, til å stikke på do hvis det skjer når vi ser på noe fint program som «Norske talenter» eller noe sånt. Og jeg kjenner at det begynner å presse i øya, så kjenner jeg at da stikker jeg. Og hvis det blir veldig personlig da, som du driver og surrer med nå, så kjenner jeg det ekstra i magen, sier Trond, som ble både overrasket og rørt av Solis beskrivelse av hans liv i sangform. Fra før har Soli også laget sangen Hvite slør om Henriksens fortid.

– Jeg har ikke hørt Høye murer før i dag. Og det var en ære. Som da Ingvar Asbjørnsen ga meg terningkast fem for boka mi, så er det et høydepunkt i livet mitt. Stian har skrevet boka mi i kortform, og laget en sang av den, sier Trond og retter seg mot Stian Soli.

– Takk Stian, du er nå søt da. Du er en kreativ fyr, det finnes bare en av deg, sier Trond Henriksen hvorpå gitarist Sølve Didriksen raskt kvitterer:

– Det er bare plass til én av han.

[ Ble titulert som Norges farligste mann. Men det var han egentlig aldri ]

FORTELLINGEN OM MEG

• Et samarbeidsprosjekt der musikk, dokumentar og kunst møter livet.
• Musiker Stian Soli og filmregissør Dennis Winther har som mål at sannheten skal snakkes i hjel, ikke ties i hjel.
• Prosjektet er støttet av blant andre Skolenes landsforbund, LO Fredrikstad og Arbeiderbevegelsens kulturnettverk i Østfold.
• Prosjektet tar for seg psykisk helse, og forteller historiene til blant annet overgrepsofre, tidligere kriminelle, barn som har hatt utfordringer med digital kommunikasjon, og tunge rusbrukere gjennom musikk, bilder og animasjon.

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE

• I 2021 markeres Verdensdagen for psykisk helse søndag den 10. oktober.
• Verdensdagen for psykisk helse ble opprettet i 1992 da World Federation for Mental Health (WFMH) satte 10. oktober som en dag for å fremme kunnskap og bevissthet om psykisk helse i hele verden. Dagen markeres i mer enn 150 land på ulike måter.
• I Norge er Verdensdagen den største kampanjen for psykisk folkehelse, og blir markert av skoler, kommuner, bedrifter og lokale organisasjoner over hele landet fra uke 39-42.
• I 2020 var det mer enn 2200 markeringer fra Svalbard til Lindesnes.
• Mental Helse har siden 2002 koordinert kampanjen på oppdrag fra Helsedirektoratet. Målet er å øke kunnskap, fremme gode levevaner og gjøre det like lett å snakke om vår psykiske helse som vår fysiske helse.