– Jeg er så glad for at 17. mai ikke faller midt i ramadan i år

Navn: Maryam Alshaaban (24)

Hva: Tannhelsesekretær og formidler gjennom den frivillige organisasjonen Indica mihi - Fortell meg

Hvorfor: Deltar i Fredrikstad biblioteks digitale arrangementet «Alt du lurer på om ramadan» på Facebook Live 10. mai

[ Her skal alle få like muligheter til å leve ut e-sportdrømmen (+) ]

Hei Maryam! Så fint arrangement du er med på til uka. Kan vi få en smakebit – hva er det vanligste spørsmålet du får om ramadan?

– Jo, takk, det blir veldig bra. Jeg har stor respekt for dem som kom opp med denne ideen og er så takknemlig for at de tenkte på oss. For det er jo ikke bare jeg som skal svare på spørsmål. Leder av Dialogforum Østfold, Tarik Alsagoff, og Ap-politiker, Mohamed Amaleti, er også med. Vet du, jeg får ganske mange spørsmål om ramadan: Hvorfor faster vi? Er det et krav eller ikke? Er det noen som slipper å faste? Hvordan er det å faste? Jeg syns det er veldig hyggelig at folk spør. Det viser at de søker forståelse, og forståelse gir respekt. Å være uenige om ting er helt greit så lenge man har respekt og forståelse for hverandre. Og veldig ofte får jeg hyggelige kommentarer og blir møtt med omsorg.

Omsorg på hvilken måte da?

– Jo, når de jeg jobber sammen med spør meg om jeg er sliten eller trøtt, og ber meg om å ta en pause hvis jeg trenger det. Det er omsorg jeg blir både glad og rørt av. Mange sier også at vi er sterke som klarer å gjennomføre fasten, og at de syns det er beundringsverdig at vi tenker på fattigdom og setter oss inn i hvordan det er å være sulten på denne måten.

Du driver med formidling gjennom en frivillig organisasjon. Hva er viktig for deg å formidle?

– Jeg vil gjerne vise folk religionen min på en god måte. Mange nyhetssaker gir et negativt bilde av muslimer, men de som utfører slemme handlinger kan ikke ha lest Koranen. Det er ikke det som er Islam.

[ Friha laget ramadan-kalender til barna i barnehagen ]

Hva betyr ramadan for deg personlig?

– Jeg lærer hver dag å sette pris på hvor heldig jeg er som har tilgang til mat og rent vann. Det er det ikke alle som har. Dessuten hjelper fasten meg å finne tålmodighet. Det å vente på noe så lenge er en god øvelse i tålmodighet som jeg har med meg ellers i livet også.

Og nå nærmer det seg id. Hvor mye gleder du deg?

– Veldig, veldig mye! Det er en veldig spesiell feiring full av tradisjoner for oss muslimer. Helt siden jeg var barn har jeg alltid kjøpt meg ny pysj til id, og det har jeg også nå. Pysjamasen må være ny. Tradisjonelt gir de voksne penger til barn og barnebarn, men i vår familie har vi nå bestemt oss for at vi alle gir gaver til hverandre, så jeg har vært ute og shoppet til foreldrene og brødrene mine. På grunn av koronaen blir det jo en annerledes feiring med bare oss. Normalt ville vi vært i moskeen og vært samlet for å be. Min familie er alene her i Fredrikstad, mens resten av slekta er overalt i verden, men vi i vår lille kjernefamilie skal spise god mat og ta godt vare på hverandre.

Hva slags forberedelser gjør dere?

– Vi rydder og vasker hele huset, baker nydelig kake med dadler og pynter med ballonger. Natt til id har hele familien på ny pyjamas, og så spiser vi en veldig god frokost. Jeg elsker å bruke Snapchat til å dokumentere alt sammen med bilder og filmer fra feiringen.

Og i år er id rett før 17. mai, så du går direkte fra en feiring til en annen?

– Ja! Jeg er så glad for at 17. mai ikke faller midt i ramadan i år. Det var så vanskelig i fjor. Nå blir det kake og is og kos på 17. mai også.

Hva gjør deg lykkelig?

– Menneskene rundt meg. Mamma og pappa var de første som fortalte meg at jeg kunne klare hva jeg ville. De er ikke bare far og mor, men også vennene mine. Men også venner og kollegaer er gode støttespillere som gjør meg trygg og lykkelig.

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– Da jeg gikk på videregående skole var jeg med på å lage en kokebok i forbindelse med Ungt Entreprenørskap. Boka hadde oppskrifter fra seks forskjellige land, og vi fikk mye anerkjennelse for den og en sponsor som trodde på oss. Vi gjorde alt selv, og det var hardt arbeid, så den boka er veldig spesiell for meg.

Hvem var din barndomshelt?

– Askepott! Som liten ville jeg helst bli kalt Cinderella. Da jeg kom til mottaket i Norge, fikk jeg eget rom, og jeg husker jeg sa til moren min at jeg ville det skulle være lyseblått akkurat som kjolen til Askepott. Fortsatt har jeg Askepott-klistremerker.

Hvilke tre personer ville du helst invitert på middag?

– Vi har familie i Tyrkia som venter på hjelp. Hvert år besøker vi dem, men nå har vi ikke sett dem på to år på grunn av korona. Vi har også familie i Australia og Finland, ja hele verden egentlig. Under oppveksten i Irak bodde vi tett med hele vår palestinske familie rundt oss. Jeg er takknemlig for at jeg bor i Norge, men savner at vi bare kunne samles hjemme oss hverandre med onkler, tanter og besteforeldre. Jeg ville ikke kunne klart å velge bare tre, jeg skulle gjerne hatt hele storfamilien samlet rundt et måltid igjen.

[ – Folk må få lov til å tro på hva man vil. Krenking er vondt  ]