Nyheter

En villblomst i rosebedet

Tariq Alsagoff mener det er en utfordring for mange ungdommer å finne ut hvem de egentlig er, når de er litt norske og litt noe annet, spesielt i ungdomstiden hvor identitet og tilhørighet er så viktig.

###

Hvem: Tariq Alsagoff (50)
Hva: Styreleder i moskeen Masjid Darussalam i Fredrikstad og daglig leder Dialogforum Østfold.
Hvorfor: Foreningen som er eid og driftet av muslimske- og kristne trossamfunn, gjennomførte nylig en dialogdag for 170 elever i 10.-klasse.

På dialogdagen ble 10.-klassingene delt i grupper og besøkte vekselvis tre «stasjoner»: Domkirken, Moskeen/St. Croix og biblioteket. Hvilke tilbakemeldinger har dere fått?
– Vi venter en evaluering fra lærerne, men den umiddelbare responsen var veldig god! Noe av det viktigste er at ungdommer som aldri har besøkt en kirke før får oppleve det, og vice versa. Lærerne nevnte også at flere elever som ikke alltid sier så mye på skolen, ble engasjert og blomstret litt denne dagen.

Jeg overvar selv en av gruppene som fikk formidlet kunnskapen din om moskeen i Gunnar Nilsens gate i Fredrikstad, menneskene som bruker den og deres tro. En lydhør gruppe, som nok hadde lite kunnskap om hva som skjer i en moske?
– Ja, med unntak av de muslimske elevene er nok kunnskapen ofte knyttet til typiske fakta om islam fra lærebøkene, mens en vet lite om hvordan en lokal moské ser ut på innsiden og hva som skjer der. Det er viktig at vi kan besøke hverandres hellige hus. Ufarliggjøre mange av de fordommene eller uvitenheten som noen har om hverandre, deres tro og praksis av denne. Hvis vi kan bidra til dette, så tenker jeg vi har kommer et langt steg i riktig retning. Dessverre er det slik i dag at mange ikke har besøkt en moské. Samtidig er det mange muslimer som ikke har besøkt en kirke eller vet så mye om hva som skjer der. Derfor understreker jeg igjen viktigheten med å besøke hverandre og hverandres hellige hus. Vi utvider våre kunnskaper om hverandre og hva noen opplever som viktig i deres liv. Det handler om respekt og aksept for at det er rom for alle i vårt samfunn.

Du har selv en mangfoldig livshistorie?
– Ja, jeg er født i Singapore. Oppvekst i Singapore, England, Saudi Arabia og Norge. Far er araber, mor norsk. Og har hatt en flerkulturell oppvekst, både med tanke på tradisjoner, verdier, tro og ikke-tro. Jobbet 20 år med retail i Scandinavia, Baltikum, Øst Europa og England. De siste 6-7 årene har jeg blant annet jobbet som karriereveileder for yrkeslivet, frivillig arbeid gjennom moskéen i Fredrikstad og nå til slutt med dialogarbeid for Dialogforum Østfold.

Les også: 
– Folk må få lov til å tro på hva man vil. Krenking er vondt (+) 

Hva er det viktigste du formidler?
– Noe av det jeg er opptatt av å formidle til ungdommene er at det er mulig å ha et godt liv med en multikulturell identitet. Det er en utfordring for mange ungdommer å finne ut hvem de egentlig er, når de er litt norske og litt noe annet, spesielt i ungdomstiden hvor identitet og tilhørighet er så viktig.

Har du selv opplevd mobbing og trakassering?
– Både ja og nei. Føler jeg hadde en god og trygg oppvekst. Men det har vært kommentarer og opplevelser som setter spor og preger en i livet. Velger å tro at de som utøver dette sikkert hadde gjort annerledes om de hadde hatt bedre og bredere kunnskap, samt forstått hvilket inntrykk deres handlinger har for andre. Derfor tenker jeg opplysningsarbeid, inkludering og dialog er viktig.

Det ble humring i salen når du fortalte hva du bruker å svare på spørsmålet om hvor du kommer fra. – Jeg kommer fra mors mage. Vi kan smile av dette, men egentlig er det vel trist at man må være forberedt på slike spørsmål?
– De fleste er nok faktisk bare nysgjerrige på hvor en kommer fra. Være seg by, land, kultur eller tro. Vi mennesker er ofte veldig opptatt av å plassere folk før vi setter i gang en samtale. Jeg velger å møte det med litt humor.

Fredriksstad Blad skrev nylig om AL-Huda Islamisk senter som har kjøpt to bygninger i Ilaveien. De ønsker å gjøre om bygget til forsamlingslokale og moské. Kommentarfeltet på sosiale medier har kokt. Blir du oppgitt og føler arbeidet i Dialogforum er forgjeves?
– Nei, jeg tenker vel heller at arbeidet er nødvendig og meningsfullt! Jeg har tro på at mer kunnskap og kjennskap på tvers kan gjøre samtalene rundt disse spørsmålene mer konstruktive.

Får elevene for lite kunnskap om islam?
– Mine tanker er at det er for lite kunnskap om tro generelt og viktigheten dette har for en stor del av verdens befolkning og deres liv, uansett religion. Skal vi ha det bra sammen og leve side om side i fred og harmoni, så trenger vi mer kunnskap om hverandre. Dette gjelder uansett om en har tro eller ikke. Vi har et fellesansvar.

Dialogforum Østfold er en villblomst i kirkens dialogarbeid, skriver dere. Hvorfor det?
– Den norske kirke har de siste årene styrket sitt arbeid med religionsdialog. I flere andre bispedømmer er det derfor opprettet kirkelige dialogsentre. Vi samarbeider med disse, og tilhører på den måten samme blomsterbed, for å bruke den metaforen, men vi skiller oss ut ved at vi er eid og drevet av kristne og muslimske trossamfunn og organisasjoner i fellesskap. Dette er unikt, og vi lever derfor godt med identiteten som villblomst i rosebedet.

I intervjuet Demokraten gjorde etter dialogdagen fortalte muslimen Bleona Selimi om krenkelser hun har opplevd. Tuva Raae mente vi kommer til å oppleve et generasjonsskifte rundt aksept for ulike trosretninger. Hvorfor bør neste generasjon bli bedre på forståelsen av kristne og muslimer?
– Vennskap på tvers av tro gir økt kunnskap og forståelse, og motvirker fordommer. Å kjenne et konkret menneske som for eksempel er kristen, nyanserer forståelsen din av hva det vil si å være kristen. Du får egne erfaringer, utover det du leser i læreboka. Etter hvert som stadig flere vokser opp i et mangfoldig Norge, blir det også helt vanlig å ha venner som har en annen kulturell bakgrunn eller tro enn deg selv.

Hva betyr FN-dagen for deg?
– En påminnelse om at 50 land signerte en avtale 24. oktober i 1945 med ønske om å jobbe for en bedre verden.

Så er det noen faste spørsmål i denne spalten:

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?
– Evnen til å få alle til å se positivt på livet, se det gode i alle og alltid ha gode intensjoner.

Hvem var din barndomshelt?
– Min far. Jeg ville bli som ham.

Hva er du villig til å demonstrere for?
– Fred og mot undertrykkelse.

Helt til slutt: hvilke tre personer ville du invitert til middag?
– Jeg spiser med dem hverdag. Min mor, min kone og mine barn. Ellers synes jeg alltid det er hyggelig med familie, venner og bekjente til middag. Jo flere, jo bedre. Alle trenger mat og vi har alltid mat til noen ekstra.