Se bildesamling nederst i saken!
Det er den siste sommerdagen 2021 har å by på, og vannet i Revebukta ligger blikkstille og venter på flo. Det er et par meter langgrunn fjære opp mot gressbakken, der noen har plassert en plastkonstruksjon. «Hællæwood» leser den. Ved siden av H-en står tre gutter. De er intenst opptatt med å se og lytte til det som foregår i bukta.
– Men dere, hvis vi går opp der, får vi en bedre vinkel, sier en.
– Ja, men vi gjør det etterpå. Først må vi ha det herfra, svarer en annen.
Seks øyne er rettet mot en vibrerende masse biologisk materiale som har kommet til fots, med sykkel, bil, trillebår og rullestol til den rolige vika denne kvelden. Det er voksne, gamle, unge. Det er hunder, det er stoler, det er grill og utelamper. Og en haug med pledd, for natta blir lang.
Vi er på innspillingen av Lange flate ballær 3.
Artikkelen fortsetter under bildene
[ «Lange flate ballær»-regissøren: – Jeg gikk i operaen når andre gikk på fotballkamp ]
Verdifull erfaring
Adrian, Henrik og Henry er andreårsstudenter ved Glemmen videregående skole i Fredrikstad. De går Vg2 Medieproduksjon, og har fått anledning til å lage en «behind the scenes»-produksjon av filminnspillingen.
– Det er veldig gøy. Vi kjenner jo til filmene, og synes de er morsomme og bra, sier Adrian.
– Ja, det er en kjempefint å få gjøre dette, og at vi får låne utstyr fra skolen til dokumentaren, legger Henrik til.
– Hvordan fikk dere oppdraget?
– Det var gjennom mamma, som jobber på produksjonen. Hun foreslo for Harald eller Veslemøy at vi kunne gjøre det, og det sa de ja til, sier Adrian.
Rundt oss summer lyden av to hundre mennesker som prøver å være stille. Et iltert «hssssjjj!!!» sendes fra et sted midt inne på campingplassen nedover mot bukta. Så roper en myndig stemme «KUTT» og alle puster lettet ut. Nok et opptak er i boks.
Artikkelen fortsetter under bildene
Sam Fox på camping
Vi blir raskt avbrutt av koordinator Vanja Marie Larsen. Hun har den noe kaotiske oppgaven med å holde orden på skuespillere, regissører og produksjonsteam.
– Kom, sier hun lavt og guider oss gjennom labyrinten av campingvogner.
– Her, se, her kan dere stå og ta bilder.
Vi lister oss framover og ser skuespiller Henrik Morken Nielsen slå ut med armene og si noe, tilsynelatende fullstendig oppgitt. Den han prater til, er 80-tallsikonet Samantha Fox. Hva hun gjør på Revebukta camping, har ikke regissør Harald Zwart eller manusforfatter Pål Sparre-Enger avslørt, men her sitter hun altså, i solnedgangen, og lytter engasjert til hva Nielsen - eller Helge, som han heter i filmen - har å meddele.
De tre gutta fra Glemmen filmer det som blir filmet, og jeg filmer dem, og sammen utgjør vi en slags Matrjosjka-dukke i medieformat denne kvelden, som skal kulminere i en konsert med Samantha Fox, Hellbillies og Edgar fra Edgarasjen.
Artikkelen fortsetter under bildene
Fremtidens filmskapere
Filmserien Lange Flate Ballær (2006), Lange Flate Ballær 2 (2008) og Lange Flate Ballær 3 (2022) har ikke bare blitt en lokal suksess, men forankret seg godt i den norske folkesjela som en kultklassiker på bakgrunn av de sitatvennlige replikkene og komiske situasjonene. I tillegg er filmene kjent for at ingen av hovedrolleinnehaverne er skuespillere. De er helt vanlige folk, med helt vanlige jobber, som Harald Zwart og regissøren plukket opp fra gata.
– Ja, dette er mennesker som jeg synes har et naturtalent, fortalte Zwart nylig i Dagsavisens portrett.
– Selv om hvert ord er scriptet, er de naturlige når de snakker. Det startet som en Telenor-reklame, og da var målet å ikke bruke skuespillere, for det skulle være folk som ikke ble kjent igjen. Så vi fant dem på fotballbanen eller på en sykkel gjennom byen. For det er ofte sånn at hvis du utlyser til en casting, så får du mennesker som tenker at «dette kan jeg gjøre». Men hvis du spør han som aldri har sett på seg selv som skuespiller, da får du noe helt unikt.
I årets produksjon har Zwart-teamet fortsatt i samme spor, og engasjert mange nye og unge mennesker.
– Det er veldig mange unge og uerfarne denne gangen, og det er gøy! Vi må få fram unge, nye talenter. Det ligger jo litt i sjela til Fredrikstad-folket nå, de er oppvokst med Lange Flate, sier Veslemøy Zwart.
– Nå er jo Lange Flate en del av sjela til Fredrikstad-folket, og mange født og oppvokst med filmene. Og det er utrolig fint å se engasjementet til folk, det har kommet så mange!
Artikkelen fortsetter under bildene
[ Harald Zwart: – En fantastisk følelse! ]
Henrik til sett
I en av pausene får Glemmen-elevene intervjue skuespiller Henrik Morken Nielsen. Som seg hør og bør, blir han uenig med seg selv og ber om at de gjør opptaket på nytt, noe som koster dem en del tid - men det er viktig at det blir riktig.
– Klipp det til da, sier han når de er ferdige. Bena har begynt å gå, men han er fortsatt engasjert i elevenes film og fremstilling av han.
Fra innerst i campingvogn-labyrinten høres det høylytte rop.
– HENRIK!!
– Klipp det sånn at det blir bra, da, sier Nielsen til guttene. Ropene på Henrik har nå gått fra å være enkelt-rop, til å minne om juletrefestens messing etter Julenissen. Han skal til å si noe mer til dem, men blir avbrutt av et spetakkel fra oppe på settet.
– En, to, tre, alle sammen nå! ..... HEEEEENNNNRIIIIIIIK!!
Rundt hjørnet kommer en stressa produksjonsleder til syne.
– Henrik, jeg tror du skulle vært i opptak, sier hun og drar han raskt med seg. Så høres det strengt fra mellom campingvognene:
– .... HENRIK ...!
– Yes, but I was shooting a «behind the scenes»!, sier han med høylytt trass og saftig norsk aksent. Han får et massivt latterbrøl til svar.
[ Jan Edgar Fjells reise tilbake til etterkrigstidens Gamlebyen ]
Bildesamling
