Fredrikstad

Fjells reise tilbake til etterkrigstidas Gamlebyen

Han vokste opp i Gamlebyen i en tid hvor beboerne kunne velge mellom to fiskehandlere fem kolonialforretninger og to slaktere, Jan Edgar Fjell. Nå blir de eventyrlige barndomsminnene bok.

– Om bygningsmassen er uforandret, så har det meste ellers forandret seg siden jeg var barn i Gamlebyen på sekstitallet, sier 65-åringen og får nikkende blikk fra lokalhistorikeren og forleggeren Svein Skahjem.

Barnefamilier overalt

I mange år har Fjell – også kjent fra «Lange flate ballær» – syslet med tanken om å lage bok av minnene han har fra etterkrigstidas Gamlebyen. Nå skal den store drømmen realiseres med hjelp fra nettopp Skahjem.

– De som vokser opp i Gamlebyen og i nærområdene i dag opplever dessverre mer eller mindre en død by med unntak et par-tre sommermåneder hvor det riktignok er en del liv her. I mine unge år var det ikke sånn; det var butikker over alt, det bodde massevis av barnefamilier her, i bakgårdene hadde folk både høner og griser. Det var yrende liv fra morran til kvelden! Og i gatene kunne du møte på den siste vognmann i Fredrikstad - Hans «Frekken» og hesten han brukte til å frakte varer med, minnes Fjell som selv vokste opp i Voldportgaten 75 (over Østsiden Skohus, senere Thoresen Sport, nå Hygge og Lykke).

Jan Edgar Fjell

Hyss i fleng

Jan Edgar Fjell innrømmer at han ikke alltid var mors beste barn da han lekte i gatene med kameratgjengen for snart 60 år siden. Guttestrekene skal også boka bære preg av.

– Vi likte å finne på hyss. Som å koble om ledningene inne i telefonkiosken slik at vi kunne ringe verden rundt helt gratis! Televerkets folk ristet nok oppgitte på hodet over hva de så, ler Fjell og peker et par kvartaler bortover:

– Hos Amundsen Frukt & Tobakk i Færgeportgaten (kiosken i Gamlebyen i dag) pantet vi flasker. Da vi hadde fått pengene i hånda, gikk vi ut døra og inn på bakrommet for å hente de samme flaskene slik at de kunne pantes om igjen. Da Amundsen en dag oppdaget hva vi drev på med, satte han et kryss på hver flakse han tok i mot. Da var det slutt på den moroa! humrer Fjell.

– Du er pappaen til en av Norges mest kjente forfattere (Jan Erik Fjell); hva sier han til at du nå blir forfatter?

– Jan Erik synes dette er morsomt. Han ønsker meg masse lykke til – selv om han synes krimfaktoren er i laveste laget, smiler det faderlige opphavet.

Få bøker om Gamlebyen etter krigen

Forlegger og lokalhistoriebok-forfatter Svein Skahjem har tro på Fjells prosjekt:

– Det er de siste 50 åra laget veldig mange bøker om Lislebys, Gressviks og Torsnes’ nyere historie, men svært få om Gamlebyen. Det har nok sammenheng med at folk har forbundet Gamlebyen mer med Forsvaret og det militære nærværet enn de som bodde der. Jeg tror absolutt Jan Edgars bok derfor vil ha noe for seg. Litt avhengig av stoffmengden snakker vi også om å trekke inn noen flere som har opplevd Gamlebyen fra 30-tallet og opp mot vår egen tid. Vi har allerede noen navn på blokka, forteller Svein Skahjem engasjert.


«Hjemveien fra skolen»

Hjemveien fra skolen kunne bli lang og lengre enn lang da fant vi på mye rart og kom hjem litt senere enn hva mamma var glad for.

Vi klatra i trærne, bada i bekken, bygde flåter som vi dro i elva og padla på. Vi hadde vi ikke svømmevester eller noe annet. Neida, vi tenkte ikke sikkerhet i det hele tatt.

Det hendte vi tok ferja over til den andre si’a. Den var gratis til Vestsiden, men ikke tilbake. Da måtte vi gå rundt og over brua. Slentra innom glasshytta og preka med karene som jobba der og fikk med oss et skjevt askebeger eller en og annen vase med hjem.

Så var’e hjem og gjøre lekser før vi dro på nye hyss. I knappebutikken, eller undertøysbutikken som det egentlig var, bytta vi om på knappe-eskene som sto i et tallsystem. Da ble det kaos i hyllene.

Jan Edgar Fjell




Mer fra Dagsavisen