Kjemper for samisk

Aili Keskitalo (50)

Sametingspresident. Denne uka er det Samisk språkuke 2019, som blant annet har som mål å løfte statusen til de samiske språkene.

Kan du fortelle meg litt om samisk?

– Per i dag er det seks samiske språk i Norge. Nordsamisk er størst og har omtrent 20.000-25.000 brukere i Norge, Sverige og Finland. Det er omtrent 650 personer som snakker lulesamisk i Norge og Sverige, og omtrent 500-1.000 som snakker sørsamisk i Norge og Sverige. I tillegg har vi de mindre samiske språkene umesamisk, pitesamisk og skoltesamisk, som har ingen eller bare noen få brukere i Norge.

Ligner de samiske språkene hverandre slik norsk, svensk og dansk gjør?

– Det er en del forskjeller, men dialekt- og/eller språkgrensene er ikke så bastante og det er fullt mulig å kommunisere med «nabospråket». For eksempel kan en nordsame fint kommunisere med en lulesame på samisk, fordi forskjellene mellom disse språkene ikke er altfor store. Jo større geografisk avstand det er mellom språkene, desto større språklige forskjeller. Man kan for eksempel sammenligne nordsamisk og sørsamisk med norsk og islandsk.

I år er det også FN-året for urfolksspråk. Har det styrket samisk i Norge?

– Ja, selvfølgelig. Vi hadde en pangstart på urfolksspråkåret med språkkonferanse i Tromsø i februar. Deretter har vi hatt flere andre arrangementer i anledning urfolksspråkåret. Vi har også deltatt på regionalmøte for arktiske og nordamerikanske urfolk, der vi har jobbet med å utforme utspill til et sluttdokument for urfolksspråkåret 2019. Denne uka arrangeres språkuka for samiske språk. Språkuka er et tiltak for synliggjøring av de samiske språk i samfunnet, og vi har oppfordret både folk og bedrifter til å delta. Under språkuka deler vi ut språkløftprisen til en bedrift, organisasjon eller forening som har utmerket seg med synliggjøring av samisk. Vi har også arrangert en joikekonkurranse som går ut på at de samiske språkene skal få en joik.

Vi har hørt begrepet «spynorsk» om nynorsk, og også annen latterliggjøring av nynorsk. Opplever dere som snakker samisk noe lignende?

– Vi opplever fortsatt at de samiske språkene blir etterlignet og latterliggjort. Vi opplever samtidig at den norske aksenten til mange som har samisk som morsmål, etterlignes og latterliggjøres. Likevel ser vi at dette ikke lenger er så vanlig som før i tida. Nå er barn og unge mer åpne for samiske språk og vil gjerne lære noen fraser på samisk.

Tror du noen unnlater å snakke samisk for å unngå ubehageligheter?

– Ja, det tror jeg så absolutt. For et par uker siden så vi nyheten om at en ung mann ble slått ned i Tromsø på grunn av at han hadde kofte på. Da gjerningsmannen ble konfrontert med dette, sa han grunnen til at han slo var rett og slett at han ville slå en same. For noen år siden ble en ung samisk jente påtent i Trondheim fordi hun snakket samisk. Jeg vet om flere episoder der samiskspråklige som har snakket samisk seg imellom, har blitt konfrontert av norskspråklige om at de ikke må snakke samisk når det er folk som ikke forstår samisk til stede. Ofte trenger ikke folk å si eller fysisk gjøre noe som helst, men vise misnøye og holdninger med blikk og kroppsspråk. Slike ubehagelige episoder påvirker folk, særlig barn og unge.

Kong Harald har varslet sin ankomst til Karasjok i anledning samisk språkuke. Hva synes du om det?

– Jeg syns det er veldig fint og spesielt at Hans Majestet Kong Harald kommer til Karasjok i anledning samisk språkuke. Det er noe som jeg personlig verdsetter høyt nettopp fordi det viser at kongehuset anerkjenner samiske språk og vil synliggjøre og markere språkuka. Kongehuset har stor betydning for mange i det samiske miljøet. Jeg husker i min barndom at folk hadde stor respekt for kongefamilien, det hang bilder av kongefamilien i mangt et hjem.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg leser hele tiden, det blir umulig å velge. Akkurat må leser jeg Calbmerávkaleamis av Berit Inger Anne Buljo, som handler om en mors sorg.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å høre døtrene min snakke samisk sammen.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– FNs generalforsamlings nye president. På en lang heistur i FN-bygget. Temaet skulle vært urfolksspråkåret og hvordan det skulle følges opp.