Fredrikstad kan bli først i landet med 2 minus 1-vei

Bil må vike for sykkel i nytt veikonsept.

I framtida må biler og myke trafikanter dele veien på en annen måte enn før, hvis ambisjonene om kutt i biltrafikk og økning i antall gående og syklende skal innfris.

Et konsept som skal forsøke å takle disse utfordringene, er 2 minus 1, altså innsnevring til ett kjørefelt med plass til å sykle og gå langs veikanten. Nå kan Fredrikstad bli det første stedet i landet som får den nye veitypen.

 

Hvaler-planer på vent

Opprinnelig har det vært planlagt en 2 minus 1-løsning på Skjærhalden.

– Vi har utredet Hvaler, ytterst på Skjærhalden ned mot kaia fordi vi ville etablere 2 minus 1 der. Men det ble skrinlagt av Vegvesenet, forteller leder for samferdselskomiteen i Østfold fylkeskommune, Olav Ingebjørn Moe.

I Hvaler kommunes regionale transportplan for 2020 til 2023 skriver de at det i 2020 er det foreslått midler til en utredning for å avklare hvilke veistrekninger i Østfold som kan være aktuelle for 2 minus 1.

Bil må vike for sykkel

Når kjøretøy må ut mot veikanten for å passere hverandre på en 2 minus 1-vei, har de vikeplikt for gående og syklende. Det er også foreslått midler for videre oppfølging i 2021. Prosjekter utover dette baseres på planer for hovednett for sykkeltrafikk, trygg skoleveg og økt andel gående og syklende.

Også et prosjekt på Greåker har blitt skrinlagt av Vegvesenet.

– På Greåkerveien så vi på strekningen ved Mølla på Alvim, det ble skrinlagt på grunn av at det går for mye tungtransport der.

Foreløpig har ikke fylkeskommunen noen konkrete strekninger de utreder i Østfold, til tross for at Vegdirektoratet har bestemt at Østfold fylkeskommune er nasjonalt pilotfylke for ordningen.

– Vi nordmenn er nok litt for tilbakeholdne med å prøve nye løsninger. Det er en terskel å komme over i Norge, sånn jeg ser det, mener Moe.

2 minus 1-vei på Bygaden i Jyllinge, Roskilde Kommune i Danmark. Hva er 2 minus 1-vei?

2 minus 1 er en løsning for deling av veibanen som er mye brukt i Danmark. Ute på bygdene der det er lite trafikk, kombinere og gang- og sykkelvei. Det gjøres ved at veien har ett felt i midten til bil, og et felt på hver veiskulder til myke trafikanter.
Foto: COWI

2 minus 1-vei på Bygaden i Jyllinge, Roskilde Kommune i Danmark. Bilene deler feltet i midten, mens myke trafikanter bruker veiskuldrene. Foto: Cowi

Vil ha tips om «missing links»

Sykkelveinettet inn til Fredrikstad sentrum er delvis bygget ut. Men mange steder er det er opphold mellom gang- og sykkelveier som tvinger de myke trafikantene ut i veibanen.

Nå vil fylkeskommunen ha hjelp til å finne de strekningene.

– Vi vil ha tips om «mising links». Hvis man ser at veien utenfor der man bor, eller en strekning man ferdes langs, kan passe som en 2 minus 1-vei, vil vi gjerne ha beskjed, sier Moe.

Det er en forutsetning for 2 minus 1, at veien har lav fartsgrense, og at den er oversiktlig.

En slik vei finner vi ved Borge barneskole.

– Dette er en vei som på mange måter møter forutsetningene for en 2 minus 1-vei. Mellom Borge og Torsnes er det en «missing link», sier Moe.

Vegvesenet har vært bekymret for at sikkerheten til syklister er for dårlig langs såkalte 2 minus 1-veier.
Foto: VTI.se

Svenskene er misfornøyde med sin variant av 2 minus 1, og sier i en rapport at de føler seg utrygge når de ferdes langs slike veier. Foto: VTI.se

Omdiskutert løsning

Tanken om å dele veien på denne måten, er ikke ny. Men i Norge fikk planene kritikk mens de fortsatt lå på tegnebrettet, spesielt etter en rapport publisert av Erke & Sørensen i 2008.

Også i Sverige har konseptet 2 minus 1 blitt realisert på flere strekninger. Der kalles de «bygdeväg» eller «landsväg». Men svenskene er ikke like fornøyde som danskene.

Så sent som i 2017 kom en rapport fra det svenske VTI (Statens väg- och transportforskningsinstitut) som pekte på usikkerheter rundt sikkerheten til både myke trafikanter og bilister, og som konkluderte med at 2 minus 1-veier i framtida kun bør bygges på veier med lavere hastighet enn 50 km/t. 

Danmark en annen samferdselskultur enn Norge, og har etablert til sammen 800 kilometer vei med denne typen delingsløsning. Etter mer enn ti år viser det danske Veidirektoratet sitt forskningsprosjekt at sikkerheten til de myke trafikantene tvert imot har økt.

– Ganske langt ute

Olav Ingebjørn Moe tror Fredrikstads milde klima gjør kommunen perfekt for den nye vei-typen.

– Her er det lenger barmarksesong, så veiene er bare større deler av året, sier han.

– Hvordan løser man utfordringen med snøkledde veier, som skjuler asfaltmerkingen?

– Med god, og tydelig skilting. Denne måten å kjøre på, er helt annerledes enn det vi er vant til. Så her må vi kommunisere godt, så det ikke er noen tvil om hva slags kjøremønster det er som gjelder.

Han sier også at et slikt prosjekt må forankres i lokalbefolkningen.

– Det er viktig at det gjøres i samarbeid med innbyggerne. Dette er et praktisk eksempel på å tenke utenfor boksen. Ganske langt utenfor boksen faktisk.