Kommersialisering er en trussel mot mangfoldet og den norske velferdsmodellen

I 2020 kartla Velferdstjenesteutvalget forskyvningen mellom kommersielle og ideelle aktører de ulike velferdssektorene. De oppsummerte funnene sine slik:

«Det har i flere velferdssektorer vært en gradvis, men tydelig strukturendring blant private leverandører: Ideelle aktører har fått redusert betydning, mens større kommersielle konsern har økt sine markedsandeler. Klarest er endringen innenfor kommunale helse- og omsorgstjenester hvor ideelles andel av privates driftsinntekter har gått ned fra over 70 prosent i 2010 til 41 prosent i 2018. Også innen barnevern, asylmottak og barnehager har det vært en tydelig reduksjon av ideelles andeler av private leveranser.»

Veksten av kommersielle konsern på ideelles bekostning gir en ensretting av velferdstjenestene. Det gir ikke mer mangfold, slik høyresiden påstår. Det gir færre tilbud, med maktkonsentrasjon hos de store aktørene.

Gjennom anbudskonkurranser presses de ideelle til å bli likere de kommersielle. Profittjag hos aktører som driver primært for å tjene penger, fører til strømlinjeforming av tilbudene. Jo større de kommersielle blir, jo mindre mangfold og valgfrihet blir det. Det burde bekymre flere enn partiene ytterst til venstre. Og hvem er denne valgfriheten for? Hos private aktører som driver helt uten offentlig finansiering, er dette enkelt. Prislappen setter grensen for hvem som kan bruke tilbudet.

[ Regjeringen vil la kommunene granske pengebruken i private barnehager ]

Det det oftest siktes til når høyresiden snakkes om valgfrihet, er private velferdstjenester med offentlig finansiering. Kommunene, som er ansvarlige for de fleste velferdstjenestene, er avhengige av å kunne styre og planlegge kapasiteten i tilbudene. Det offentlige har betydelige styringskostnader ved bruk av kommersielle aktører. Velferdstjenesteutvalgets rapport konkluderte med: «Etter utvalgets vurdering kan dette tilsi at samlede kostnader ikke blir redusert, men i verste fall øker, ved bruk av private leverandører.» Dette fordi når kommunene bruker mye penger på å kjøpe tjenester fra private, er de også pålagt et omfattende kontrollregime.

Det viser seg at det ofte er billigere for kommunen å drifte selv, men det handler like mye om å ta ansvar og følge opp tjenestene som blir gitt.

Sverige innførte i 2008 lov om såkalt fritt brukervalg. I tiåret etter innføringen av fritt brukervalg ble utgiftene til administrasjon i velferden i Sverige fordoblet. Det gir en pekepinn på hva som vil skje her i landet, hvis høyresiden kommer til makta og gir frislipp til de kommersielle.

Rødt mener at offentlige tjenester i all hovedsak skal være i offentlig regi, med et supplement av ideelle aktører. Ideelle aktører har spilt en viktig rolle i utviklinga av deler av den norske velferdsstaten. Slik bør det fortsatt være.

[ Kari vil sette verdensrekord i overlevelse av lungekreft ]

Politikk handler om å prioritere. Vi mener friheten til å få behandling eller tjenester uavhengig av egen økonomi, er viktigere enn valgfriheten til noen få. Det handler også om å sikre de ansatte gode lønns- og arbeidsvilkår, og at det er nok ansatte med rett kompetanse på jobb. I Utdanningsdirektoratet rapport fra mars 2023 står det: «Andelen barne- og ungdomsarbeidere er betydelig lavere i store konsern enn i øvrige private barnehager. Store konsern har lavere personalkostnader og høyere husleiekostnader enn øvrige private barnehager.» Innenfor helsesektoren er det flere eksempler på at ansatte har gått opp mange tusen i lønn etter at kommunen tok tjenestene i egenregi.

Å ta godt vare på sårbare mennesker koster. Når motivet til en driver er profitt, kan dette komme i konflikt med å skulle ivareta sårbare brukere på best mulig måte.

I Fredrikstad jobbes det med å ta tilbake private kjøp innenfor helsetjenestene. Det viser seg at det ofte er billigere for kommunen å drifte selv, men det handler like mye om å ta ansvar og følge opp tjenestene som blir gitt. Når vi kjøper tjenester fra private, står fortsatt kommunen ansvarlig for tjenestetilbudet. Det krever tid og ressurser å føre tilsyn.

Et argument som ofte brukes mot det offentlige er at det er tungrodd og at det offentlige har mye å lære fra privat næringsliv. Det er alltid lærdom å ta fra andre, og velferdstjenestene i regi av det offentlige er på ingen måte perfekt, men velferdstjenester er ikke som andre tjenester.

[ Varg (10) og Vilje (16) gir pappa selskap på turen for Ups and Downs Østfold ]

I store deler av velferden, spesielt barnevern og helse- og omsorgstjenester, er de som trenger velferdstjenestene ofte i en sårbar situasjon. De er helt avhengige av de prioriteringene og beslutningene andre tar for dem. Å ta godt vare på sårbare mennesker koster. Når motivet til en driver er profitt, kan dette komme i konflikt med å skulle ivareta sårbare brukere på best mulig måte.

Vi som bor i Norge i dag har rett til barnehageplass, gratis skolegang, at vi kan få hjelp hos lege og på sykehus når vi trenger det, og av at fellesskapet sikrer oss en verdig alderdom, enten vi trenger å bo på sykehjem eller klarer oss hjemme med litt ekstra hjelp. Dette og de andre velferdstjenestene vi har i dag, ble til ved at vi sammen bygget opp fellesskapsløsninger. Rødt vil videreutvikle dette velferdssamfunnet i Fredrikstad.

[ 100 års jubileum for blind visjonær: – Mer klarsynt enn de fleste ]

[ Debatt: Det er gjennom nivået på velferdstjenestene vi viser hvilket samfunn vi er ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen